En grunnleggende tro i en rekke religioner er at Allah skal la mennesket gjenoppstå etter døden. Muslimer tror også på dette.
| En grunnleggende tro i en rekke religioner er at Allah skal la mennesket gjenoppstå etter døden. Muslimer tror også på dette. Noen vil kanskje sette spørsmålstegn ved denne troen. Hvordan er det mulig at et menneske skal gjenoppstå etter å ha vært død? Koranen forklarer oss dette på en enkel og lettfattelig måte. |
| Som eksempel kan vi vise til de første vers i suraen kalt ”Budskapet”. Vi får vite at noen spør hverandre om det store budskapet, eller an-nab’a al-'azim på arabisk, som direkte oversatt betyr ”den store nyheten”. De som ikke tror spør hverandre i undring og uenighet, og den store nyheten er i følge lærde nyheten om oppstandelsen da vi skal stå opp fra de døde. De som ikke tror på Allah, tror heller ikke på den nyheten. Men Allah lover dem at de skal få visshet om dette i fremtiden. Allah nevner deretter flere bevis på at Han er i stand til å la oss gjenoppstå før Dommens Dag. I sjette vers av ”Budskaet” spør Han oss: ”Har Vi ikke gjort jorden til et leie?” Dette er et retorisk spørsmål som bør få oss til å tenke over denne jordkloden vi bor på. Hvordan kan vi bo her? Hvordan kan vi bygge hus og dyrke jorda, ja kort sagt leve her? Hva er det som gjør at denne kloden i det hele tatt er beboelig? Hvor mange komponenter må til for at et menneske i det hele tatt skal kunne leve her? Tenk på forholdet mellom jord og vann, luften vi puster i og mulighetene for å brødfø seg. Vers syv ” Og fjellene til støttepilarer?” får oss til å tenke på fjellene og hvor viktige de faktisk er for livet på jorden. Betrakt de store, enorme fjellmassene. Hvorfor er de der? Hvilken sammenheng har de med jordas stabilitet? Hvilken sammenheng er det mellom dem og nedbør? Hvilken sammenheng er det mellom dem og forholdet mellom salt og ferskt vann? Kunne vi bodd på jorden hvis fjellene ikke var der? Videre bør man se på fjellene fra en annen vinkel også. Sammenlign deg selv med disse fjellene, er du større enn dem? Veier du mer enn dem? Er du høyere enn dem? ”Vi har skapt dere parvis”, sier vers åtte, og får oss til å tenke på at vi er skapt som menn og kvinner. Sammenlign en mann og en kvinnes kropp? Hvorfor er de så genialt tilpasset hverandre? Kan mennesket leve uten forskjellene mellom mann og kvinne og måten disse forskjellene utfyller hverandre på? Vers ni ” og gitt dere søvnen til hvile” får oss til å tenke på søvnen og hvor godt det er at vi har fått den. Kan et menneske overleve hvis det ikke får søvn? Hva ville skjedd med oss hvis vi aldri hadde sovet? Det er et faktum at mennesket trenger søvn for å vokse, erstatte celler, opprettholde hukommelsen og en frisk kropp med mer. Hvor godt er ikke søvnen tilpasset våre behov for ro og gjenoppbygging? Videre er søvnen et interessant fenomen på en annen måte. Hva skjer med sjelen vår når vi sover? Hvorfor og hvordan våkner man igjen etter å ha sovet? Natten er gjort til en ”kledning”, forteller det tiende verset oss, og får oss til å tenke over hva nattemørkets rolle er i alt dette. Gir ikke mørket ro? Er det ikke lettere å sove når vi er omsvøpt i mørke? Vers ellve tar for seg dagen og peker på at den tiden er til arbeid. Når er det lettest å jobbe? Om dagen eller natten? I dagslys eller mørke? Hvorfor er mennesket tilpasset forskjellene mellom dag og natt? Videre blir vi gjort oppmerksomme på at himlene over oss er noe å tenke over, de vi ser, og de vi ikke ser. Betrakt solen. Mennesket er avhengig av himmelen og solen for å leve, samtidig er himmelen og solen så enormt mye større en det enkelte mennesket. Hva veier mest? Mennesket eller himmelen med alle dens legemer? Hva er størst? Mennesket eller himmelen og alle dets legemer? Hva krever mest styrke å holde oppe og balansere? Mennesket eller himmelen med alle stjerner, måner, soler og planeter og andre himmellegemer som finnes i universet? De tre neste versene tar for seg andre forhold vi er avhengig av for å leve her på jorden, regn, planter, korn, haver. Mennesket kan ikke leve på jorda uten nedbør, det kan ikke leve her hvis det ikke er noen planter her. Hva har så alt dette med troen på oppstandelsen å gjøre? Det et menneske bør spørre seg er følgende: Blir noe skapt av ingenting? Kan komplekse, avanserte systemer som det vi lever i og som gjør det mulig for oss å leve, oppstå uten grunn av ingenting, i ingenting, eller må det være en Skaper? En islamsk lærd sa følgende: ”For et menneske har ikke skapt seg selv. Før det ble til, var det ikke-eksisterende, og noe som er ikke-eksisterende er ingenting, og ingenting kan ikke frambringe noe. Det ble ikke skapt av faren sin, moren sin eller andre skapte ting. Det kan ikke bli til ved en tilfeldighet, uten noe som bringer det til eksistens, for enhver ting som er frambrakt, må ha blitt frambrakt av noe. Samtidig så er eksistensen til alle disse skapningene, i dette enestående systemet av gjensidig harmoni og overensstemmelse, en absolutt hindring for at dette er en tilfeldighet. For, hvis eksistensen er en tilfeldighet, så er den i sitt opphav ikke systematisk, hvordan kan den da være systematisk i sin videre eksistens og utvikling?” De fleste vil ergo komme fram til at det må være en Skaper bak alt dette. Spørsmålet vi bør stille oss da er følgende: Kan den som har skapt alt dette, skape noe som er mindre enn dette? Det vil si kan den som har skapt alt dette, først skape deg som er mindre enn alt dette, for så å la deg gjenoppstå, skape deg på nytt etter at du er død? Kan ikke den som gir liv til jorda og gjør det mulig for menneskene å leve der nå gi liv til deg etter at du er død? Kan ikke den som lar deg stå opp etter søvnen, la deg stå opp etter døden? Kan ikke den som har skapt alt dette, skape en gang til? Dette er spørsmål vi alle bør stille oss. Vi kan komme til forskjellige konklusjoner, men man bør i det minste stille seg disse spørsmålene før man trekker en konklusjon. Nedenfor vil du finne de første versene i ”Budskapet”. Les kapittel K. 78 her. |
