Lørdag, 24.07.2021 - 14. Dhul Hijjah 1442 h.

Vis Suranavn (kapittler)

  1-30     31-60   61-75
← Forrige side 8. Alanfal (Hærfanget ) : 61-75
Norsk Arabisk
Norsk gjengivelse med ev. kommentarer
Men ønsker de fred, så skal du gjøre det samme. Forlat deg på Gud! Han er den Hørende, den Allvitende.
Om de prøver å lure deg, så er Gud nok for deg. Han har støttet deg ved Sin hjelp, og ved de troende.
Han har forenet deres hjerter. Om du hadde gitt bort alt som finnes på jorden, hadde du ikke kunnet forene deres hjerter. Men Gud har forenet dem! Han er mektig, vis.
Hør, profet! Måtte Gud være nok for deg og for de troende som følger deg!
Hør profet! Anspor de troende til kamp! Finnes det tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! For de er folk som intet forstår!
Men Gud har nå gjort det lettere for dere, for Han vet at det er svakhet hos dere. Så om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de overvinne to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall. Gud er med de standhaftige.
Det passer seg ikke for en profet å ha krigsfanger før han har nedkjempet hele landet. Dere ønsker det jordelivet tilbyr, men Gud tar sikte på det hinsidige liv. Gud er mektig, vis.
Var ikke en forskrift fra Gud kommet tidligere, ville en stor straff rammet dere for det dere har tatt.
Så forbruk det dere har tatt som hærfang, som tillatt og godt. Og vis gudsfrykt! Gud er tilgivende, nåderik.
Hør, profet! Si til fangene i deres hender: «Hvis Gud vet om noe godt i deres hjerter, vil Han gi dere noe bedre enn det som er tatt fra dere! Og Han vil gi dere tilgivelse!» Gud er tilgivende, nåderik.
Men om de prøver å lure deg, så har de jo allerede bedratt Gud. Nå har Han gitt deg makt over dem. Gud vet, er vis.
De som har antatt troen og har forlatt sine hjem (i Mekka), som har satset liv og eiendom for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp (i Medina), disse er hverandres venner! De som har antatt troen, men ikke har forlatt sine hjem, overfor dem har dere intet ansvar før de utvandrer. Men ber de dere om hjelp for troens skyld, da påligger det dere å hjelpe, unntatt mot et folk dere har forbund med. Gud ser det dere gjør!
De som er vantro, er også hverandres venner. Om dere ikke opptrer slik, blir det trengsel og stor ufred i landet.
De som har antatt troen, og har forlatt sine hjem og kjempet for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er de sanne troende. De får tilgivelse og en verdig omsorg.
De som senere antar troen, og forlater sine hjem og kjemper ved deres side, de er av dere. Dog, de som er forenet ved slektsbånd, er hverandre nærmere ifølge Guds ord. Gud vet om alle ting!