Torsdag, 17.06.2021 - 06. Dhul Qi'dah 1442 h.

Vis Suranavn (kapittler)

  67. Almulk (Herredømmet ) : 1-30
Norsk Arabisk
Nr. Den originale teksten (på arabisk) Norsk gjengivelse med ev. kommentarer Nr.
67:1
تَبَارَكَ الَّذِي بِيَدِهِ الْمُلْكُ وَهُوَ عَلَى كُلِّ شَيْءٍ قَدِيرٌ
Velsignelsesrik er Han, i Hans hånd er herredømmet! Han evner alt!
67:2
الَّذِي خَلَقَ الْمَوْتَ وَالْحَيَاةَ لِيَبْلُوَكُمْ أَيُّكُمْ أَحْسَنُ عَمَلًا وَهُوَ الْعَزِيزُ الْغَفُورُ
Han er det som skapte død og liv for å prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Han er den Mektige, den Ettergivende.
67:3
الَّذِي خَلَقَ سَبْعَ سَمَاوَاتٍ طِبَاقًا مَّا تَرَى فِي خَلْقِ الرَّحْمَنِ مِن تَفَاوُتٍ فَارْجِعِ الْبَصَرَ هَلْ تَرَى مِن فُطُورٍ
Han er det som skapte syv himler lagvis. Du ser ikke i den Barmhjertiges skapning noen mangler. Blunk med øynene, ser du vel noen revner?
67:4
ثُمَّ ارْجِعِ الْبَصَرَ كَرَّتَيْنِ يَنقَلِبْ إِلَيْكَ الْبَصَرُ خَاسِأً وَهُوَ حَسِيرٌ
Om du blunker med øynene to ganger, så vender ditt blikk tilbake til deg, svakt og trett.
67:5
وَلَقَدْ زَيَّنَّا السَّمَاء الدُّنْيَا بِمَصَابِيحَ وَجَعَلْنَاهَا رُجُومًا لِّلشَّيَاطِينِ وَأَعْتَدْنَا لَهُمْ عَذَابَ السَّعِيرِ
Vi har prydet den nederste himmel med bluss, og gjort dem til kastevåpen mot satanene. For dem har Vi gjort i stand Ildens straff.
67:6
وَلِلَّذِينَ كَفَرُوا بِرَبِّهِمْ عَذَابُ جَهَنَّمَ وَبِئْسَ الْمَصِيرُ
Dem som fornekter sin Herre, venter helvetes straff.
67:7
إِذَا أُلْقُوا فِيهَا سَمِعُوا لَهَا شَهِيقًا وَهِيَ تَفُورُ
En sørgelig skjebne! Når de kastes inn der, hører de et brøl,
67:8
تَكَادُ تَمَيَّزُ مِنَ الْغَيْظِ كُلَّمَا أُلْقِيَ فِيهَا فَوْجٌ سَأَلَهُمْ خَزَنَتُهَا أَلَمْ يَأْتِكُمْ نَذِيرٌ
idet det koker opp og er nær ved å sprekke av raseri. Hver gang en flokk kastes inn i det, spør dets voktere dem: «Kom det ingen advarer til dere?»
67:9
قَالُوا بَلَى قَدْ جَاءنَا نَذِيرٌ فَكَذَّبْنَا وَقُلْنَا مَا نَزَّلَ اللَّهُ مِن شَيْءٍ إِنْ أَنتُمْ إِلَّا فِي ضَلَالٍ كَبِيرٍ
Og de svarer: «Jo, det kom en advarer til oss, men vi holdt det for løgn, og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe! Dere er helt på villspor.’»
67:10
وَقَالُوا لَوْ كُنَّا نَسْمَعُ أَوْ نَعْقِلُ مَا كُنَّا فِي أَصْحَابِ السَّعِيرِ
Og de tilføyer: «Om vi hadde hørt, eller forstått,
67:11
فَاعْتَرَفُوا بِذَنبِهِمْ فَسُحْقًا لِّأَصْحَابِ السَّعِيرِ
ville vi ikke vært Ildens folk.» De erkjenner sin synd. Bort med Ildens folk!
67:12
إِنَّ الَّذِينَ يَخْشَوْنَ رَبَّهُم بِالْغَيْبِ لَهُم مَّغْفِرَةٌ وَأَجْرٌ كَبِيرٌ
De som frykter Herren i det skjulte, dem venter tilgivelse og stor lønn.
67:13
وَأَسِرُّوا قَوْلَكُمْ أَوِ اجْهَرُوا بِهِ إِنَّهُ عَلِيمٌ بِذَاتِ الصُّدُورِ
Om dere holder hemmelig eller gir høylytt til kjenne det dere sier, så vet Han hva som bor i hjertene.
67:14
أَلَا يَعْلَمُ مَنْ خَلَقَ وَهُوَ اللَّطِيفُ الْخَبِيرُ
Skulle ikke Han kjenne den Han har skapt? Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.
67:15
هُوَ الَّذِي جَعَلَ لَكُمُ الْأَرْضَ ذَلُولًا فَامْشُوا فِي مَنَاكِبِهَا وَكُلُوا مِن رِّزْقِهِ وَإِلَيْهِ النُّشُورُ
Han er det som gjorde jorden underdanig for dere. Så dra rundt på dens overflate og spis av Hans gaver. Til Ham fører oppstandelsen!
67:16
أَأَمِنتُم مَّن فِي السَّمَاء أَن يَخْسِفَ بِكُمُ الأَرْضَ فَإِذَا هِيَ تَمُورُ
Kan dere være sikre på Ham som er i himmelen, at Han ikke lar jorden oppsluke dere, for se, den skjelver?
67:17
أَمْ أَمِنتُم مَّن فِي السَّمَاء أَن يُرْسِلَ عَلَيْكُمْ حَاصِبًا فَسَتَعْلَمُونَ كَيْفَ نَذِيرِ
Kan dere være sikre på Ham som er i Himmelen, at Han ikke sender over dere en skur av småstein, så dere får vite hva Min advarsel innebærer?
67:18
وَلَقَدْ كَذَّبَ الَّذِينَ مِن قَبْلِهِمْ فَكَيْفَ كَانَ نَكِيرِ
De som levde før dem, kalte også sannhet for løgn, og hvordan var vel Min refselse?
67:19
أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الطَّيْرِ فَوْقَهُمْ صَافَّاتٍ وَيَقْبِضْنَ مَا يُمْسِكُهُنَّ إِلَّا الرَّحْمَنُ إِنَّهُ بِكُلِّ شَيْءٍ بَصِيرٌ
Har de ikke sett på fuglene over seg som brer ut sine vinger og slår dem sammen? Intet holder dem oppe, unntatt den Barmhjertige. Han er observant for alle ting.
67:20
أَمَّنْ هَذَا الَّذِي هُوَ جُندٌ لَّكُمْ يَنصُرُكُم مِّن دُونِ الرَّحْمَنِ إِنِ الْكَافِرُونَ إِلَّا فِي غُرُورٍ
Hvem er det vel som er som en hærskare som hjelper dere, unntatt den Barmhjertige? De vantro er helt på avveie.
67:21
أَمَّنْ هَذَا الَّذِي يَرْزُقُكُمْ إِنْ أَمْسَكَ رِزْقَهُ بَل لَّجُّوا فِي عُتُوٍّ وَنُفُورٍ
Hvem er det vel som gir dere livets underhold, om Han holder tilbake sitt underhold? Nei, de turer frem i oppsetsighet og motvilje.
67:22
أَفَمَن يَمْشِي مُكِبًّا عَلَى وَجْهِهِ أَهْدَى أَمَّن يَمْشِي سَوِيًّا عَلَى صِرَاطٍ مُّسْتَقِيمٍ
Er vel den som går og faller hodekulls, best rettledet, eller den som vandrer raskt på rett vei?
67:23
قُلْ هُوَ الَّذِي أَنشَأَكُمْ وَجَعَلَ لَكُمُ السَّمْعَ وَالْأَبْصَارَ وَالْأَفْئِدَةَ قَلِيلًا مَّا تَشْكُرُونَ
Si: «Han er det som har frembrakt dere og gitt dere hørsel, syn og forstand. Hvor lite dere takker!»
67:24
قُلْ هُوَ الَّذِي ذَرَأَكُمْ فِي الْأَرْضِ وَإِلَيْهِ تُحْشَرُونَ
Si: «Han er det som har spredt dere på jorden. Og til Ham vil dere bli samlet inn.»
67:25
وَيَقُولُونَ مَتَى هَذَا الْوَعْدُ إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ
Så sier de: «Når kommer så denne trussel, om dere snakker sant?»
67:26
قُلْ إِنَّمَا الْعِلْمُ عِندَ اللَّهِ وَإِنَّمَا أَنَا نَذِيرٌ مُّبِينٌ
Si: «Kunnskapen beror hos Gud! Jeg er bare en klar advarer.»
67:27
فَلَمَّا رَأَوْهُ زُلْفَةً سِيئَتْ وُجُوهُ الَّذِينَ كَفَرُوا وَقِيلَ هَذَا الَّذِي كُنتُم بِهِ تَدَّعُونَ
Når de ser at den er nær, formørkes de vantros ansikter, og det lyder: «Dette er det dere etterlyste.»
67:28
قُلْ أَرَأَيْتُمْ إِنْ أَهْلَكَنِيَ اللَّهُ وَمَن مَّعِيَ أَوْ رَحِمَنَا فَمَن يُجِيرُ الْكَافِرِينَ مِنْ عَذَابٍ أَلِيمٍ
Si: «Hva synes dere, om Gud utsletter meg og dem som følger meg, eller Han viser oss nåde, hvem skal da beskytte de vantro mot en smertelig straff?»
67:29
قُلْ هُوَ الرَّحْمَنُ آمَنَّا بِهِ وَعَلَيْهِ تَوَكَّلْنَا فَسَتَعْلَمُونَ مَنْ هُوَ فِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ
Si: «Han er den Barmhjertige! Vi tror på Ham, og på Ham forlater vi oss. Dere får snart vite hvem det er, som er klart på villstrå.»
67:30
قُلْ أَرَأَيْتُمْ إِنْ أَصْبَحَ مَاؤُكُمْ غَوْرًا فَمَن يَأْتِيكُم بِمَاء مَّعِينٍ
Si: «Hva ville dere synes om deres vann en morgen var sunket ned i jorden, hvem skal da bringe dere rinnende vann?»