Tirsdag, 21.09.2021 - 14. Safar 1443 h.

Vis Suranavn (kapittler)

1-30   31-60     61-88  
  38. Sad (Sad ) : 1-30 Neste side →
Norsk Arabisk
Norsk gjengivelse med ev. kommentarer
Ved Koranen, som har formaningen!
Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross.
Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til å unnkomme.
Nå undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn!
Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»
Rådmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Gå hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting.
Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt.
Skulle formaningen åpenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har ennå ikke smakt Min straff.
Har de hånd om Herrens nådeskatter, den Mektiges, Giverens?
Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem så klatre opp i rep!
En hel hær av motstandsgrupper er slått på flukt her.
De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene,
og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot.
Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og så ble Min straff realitet.
Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses,
men de sier: «Herre, skynd på med vår andel, før regnskapets dag.»
Bær i tålmod det de sier, og kom i hu Vår tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig.
Sammen med ham påla Vi fjellene å gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang.
Likeså fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham.
Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne.
Beretningen om tvistepartene har vel nådd deg, da de klatret inn i Helligdommen?
Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei!
Denne min bror har niognitti får, og jeg har et eneste får, og så sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn på meg i saken.»
David sa: «Han har gjort urett mot deg ved å kreve ditt får i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er få.» David trodde at Vi hadde stilt ham på prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot.
Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted å komme til.
«David, Vi innsetter deg som en fullmektig på jorden! Så døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, så det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.»
Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld!
Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent på linje med dem som anstiller ufred og elendighet på jorden? Skulle Vi sette gudfryktige på linje med dem som lever i synd?
Dette er en velsignet skrift, som Vi har åpenbart deg, så de må meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand.
Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig.