Lørdag, 24.07.2021 - 14. Dhul Hijjah 1442 h.

Vis Suranavn (kapittler)

  1-30   31-60   61-83  
← Forrige side 36. Yasin (Ya Sin ) : 31-60 Neste side →
Norsk Arabisk
Norsk gjengivelse med ev. kommentarer
Har de ikke sett hvor mange slektledd Vi har utslettet før dem, så de ikke vender tilbake til dem?
Men de skal alle sammen møte opp hos Oss!
Et jærtegn for menneskene er den døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de så spiser av.
Og Vi har lagt palmelunder på den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem,
så de kan spise av dens frukt og sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet?
Ære være Ham, som skapte alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til.
Et jærtegn for dem er natten. Vi trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke.
Og solen, den vandrer til sitt hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende.
Og månen, for den har Vi bestemt etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren.
Det er ikke solen gitt å innhente månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære.
Et jærtegn for dem er at Vi fraktet menneskebarn i den fullastede arken.
Og Vi har skapt noe lignende for dem nå, som de kan gå om bord i.
Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da har de ingen å kalle til hjelp, og de blir ikke reddet,
unntatt som en nåde fra Oss, og for å nyte livet inntil videre.
Sier man til dem: «Pass dere for det som er foran dere, og det som etter dere kommer, så dere må finne nåde,»
så kommer det allikevel ikke et eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det.
Og sier man til dem: «Gi av det som Gud har gitt dere,» så sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart på villspor.»
De sier også: «Når inntreffer så det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
De kan bare vente et eneste skrall, som tar dem midt i deres disputter,
de kan ikke ordne med sine etterlatenskaper, og vender ikke tilbake til sine.
Det støtes i basunen, og de iler frem av gravene, hen til Herren.
De sier: «Trøste oss, hvem har kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet, sendebudene har talt sant!»
Det var bare et eneste skrall, og se, de møter alle frem hos Oss.
På denne dag gjøres ingen den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort.
På denne dag er paradisets folk opptatt med sitt, og gleder seg.
De og deres hustruer hviler i skyggen på divaner.
Der får de frukt, og alt de måtte be om.
«Fred» er ordet fra en nåderik herre.
«Hold dere for dere selv i dag, dere syndere!
Gjorde Jeg ikke en avtale med dere, Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende,