Søndag, 25.07.2021 - 15. Dhul Hijjah 1442 h.

Vis Suranavn (kapittler)

  1-30   31-60   61-64  
← Forrige side 24. Annour (Lyset ) : 31-60 Neste side →
Norsk Arabisk
Norsk gjengivelse med ev. kommentarer
Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!
Sørg for ekteskap for den enslige blant dere, og rettskafne slaver og slavinner. Om de er fattige, så vil Gud gjøre dem rike ved sin gunst, Gud er storsinnet, og vet.
La dem som ikke finner utvei til ekteskap, være avholdne til Gud beriker dem ved sin gunst. Om noen av de slaver dere eier, ønsker frihetsbrev, så la dem få det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere. Tving ikke deres slavepiker til prostitusjon, om de vil leve i ærbarhet, i begjær etter denne verdens gods. Men om noen tvinger dem, så er Gud etter tvangen tilgivende, nådig.
Nå har Vi åpenbart dere ordet som gjør alt klart, eksemplet til dem som gikk bort før dere, og en formaning til de gudfryktige.
Gud er himlenes og jordens lys. Hans lys kan lignes med en nisje hvor det er et bluss. Blusset er omgitt av glass, som om det var en funklende stjerne. Det tennes med brenne fra et velsignet tre, et oljetre, som ikke hører hjemme verken i øst eller vest, hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær. Lys over lys! Gud leder dem Han vil til Sitt lys. Han lager lignelser for menneskene. Gud kjenner til alle ting.
Hans lys er i hellige hus som er reist med Hans bifall, hvor Han vil at Hans navn skal påkalles, hvor menn priser Ham morgen og kveld,
menn som ikke distraheres fra Guds ihukommen av varer og handel, fra å forrette bønnen, og å gi gode gaver, idet de frykter en dag da hjerter og blikk blir omsnudd,
og håper at Gud vil belønne dem for det beste de har gjort, og gi dem mer av Sin godhet. Gud forsørger hvem Han vil, uten å regne på det.
Men de vantro, deres gjerninger er som en luftspeiling over sletten, som den tørstende tror er vann, til han når dit og intet finner. Men han finner Gud ved sin side, og Han gjør opp hans regning. Og Gud er rask i avregningen.
Eller de er som mørket i havets dyp, dekket av en bølge, og atter en bølge, og så skyene, mørke på mørke. Om noen strekker frem hånden, kan han nesten ikke se den. Den ikke Gud gir lys, han har intet lys.
Du har vel sett at alt som er i himlene og på jord priser Gud, og fuglene, når de brer ut sine vinger. Enhver, Gud kjenner hans bønn og hans lovprisning. Gud vet om hva de gjør.
Gud tilhører herredømmet over himlene og jorden. Hos Gud er reisen slutt.
Du har vel sett hvordan Gud driver frem skyene, føyer dem sammen og stabler dem i hauger, og du ser regnet strømme ut blant dem. Og Han sender ned fra oven berg av hagl og rammer dermed hvem Han vil, og holder det borte fra hvem Han vil. Hans lysglimt blender nesten!
Gud lar natt og dag veksle. I dette er noe å lære for dem som har øyne.
Gud har skapt alle vesener av vann, noen går på buken, noen på to ben og noen på fire. Gud skaper det Han vil. Gud evner alt.
Vi har nå åpenbart ordet som klargjør. Gud leder dem Han vil til rett vei.
Folk sier: «Vi tror på Gud og på Sendebudet, og vi adlyder.» Etter dette vender noen av dem seg bort. Disse er ikke troende.
Når de kalles til Gud og Hans sendebud så han kan dømme mellom dem, da er det en flokk av dem som trekker seg bort.
Men har de retten på sin side, da kommer de til ham og føyer seg.
Har de en sykdom i sine hjerter, har de tvil eller frykter de at Gud og Hans sendebud skal gjøre dem urett? Nei, disse er i sannhet urettferdige.
Alt de troende sier når de kalles til Gud og Hans sendebud, at han må felle dom mellom dem, er: «Vi hører og vi adlyder.» Disse vil det gå godt.
Den som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud i ærefrykt, disse vil det gå godt.
Folk sverger sine dyreste eder ved Gud, at om du gir dem ordre, så vil de visselig rykke ut. Si: «Sverg ikke! Vanlig lydighet er nok. Gud er vel underrettet om det dere gjør.»
Si: «Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet!» Men om dere så vender ryggen til, så påligger ham kun det han er pålagt, og dere det dere er pålagt. Om dere adlyder ham, har dere funnet rett vei. Sendebudet påligger kun å forkynne klart og greit.
Gud har lovet dem av dere som tror og lever rettskaffent, at Han vil la dem overta landet, som Han i sin tid lot dem som var før dem overta, og at Han vil befeste deres religion, som Han har godkjent for dem, og bytte deres frykt med sikkerhet. «Meg skal de tjene, og ikke sette noe ved Min side.» De som er vantro etter dette, de er ugudelige!
Forrett bønnen, betal ritualbidraget, og adlyd Sendebudet, så dere må finne nåde.
Tro endelig ikke at de vantro kan gjøre Gud avmektig på jorden! Deres herberge blir Ilden, et sørgelig endelikt.
Dere som tror, la deres slaver og dem blant dere som ennå ikke har nådd puberteten, be dere om tillatelse tre ganger, før morgenbønnen, når dere tar av klærne i middagsheten og etter aftenbønnen, de tre tider for nakenhet hos dere. Utenfor disse er det ingen feil hos dem eller dere om dere går om hverandre. Slik klargjør Gud ordet for dere. Gud vet, er vis.
Når barna deres når puberteten, la dem be om tillatelse, slik det ble gjort før dem. Slik klargjør Gud sitt ord for dere. Gud vet, er vis.
Kvinner hinsides overgangsalderen og som ikke håper på giftermål, rammes ikke av skyld om de legger bort klærne, om de ikke fremviser pryd. Men om de avstår, er det bedre for dem. Gud hører, vet.