Lørdag, 25.09.2021 - 18. Safar 1443 h.

Vis Suranavn (kapittler)

1-30   31-52  
  14. Ibrahim (Abraham ) : 1-30 Neste side →
Norsk Arabisk
Nr. Den originale teksten (på arabisk) Norsk gjengivelse med ev. kommentarer Nr.
14:1
الَر كِتَابٌ أَنزَلْنَاهُ إِلَيْكَ لِتُخْرِجَ النَّاسَ مِنَ الظُّلُمَاتِ إِلَى النُّورِ بِإِذْنِ رَبِّهِمْ إِلَى صِرَاطِ الْعَزِيزِ الْحَمِيدِ
En skrift har Vi åpenbart deg, så du må føre menneskene fra mørket til lyset med Herrens velvilje, til den Mektiges, den Lovpristes vei,
14:2
اللّهِ الَّذِي لَهُ مَا فِي السَّمَاوَاتِ وَمَا فِي الأَرْضِ وَوَيْلٌ لِّلْكَافِرِينَ مِنْ عَذَابٍ شَدِيدٍ
til Guds vei, Han, som alt i himlene og på jorden tilhører. Ve de vantro for en hard straff,
14:3
الَّذِينَ يَسْتَحِبُّونَ الْحَيَاةَ الدُّنْيَا عَلَى الآخِرَةِ وَيَصُدُّونَ عَن سَبِيلِ اللّهِ وَيَبْغُونَهَا عِوَجًا أُوْلَـئِكَ فِي ضَلاَلٍ بَعِيدٍ
dem som foretrekker jordelivet fremfor det hinsidige, som legger hindringer på Guds vei og vil gjøre den kroket. Disse er kommet langt i villfarelse.
14:4
وَمَا أَرْسَلْنَا مِن رَّسُولٍ إِلاَّ بِلِسَانِ قَوْمِهِ لِيُبَيِّنَ لَهُمْ فَيُضِلُّ اللّهُ مَن يَشَاء وَيَهْدِي مَن يَشَاء وَهُوَ الْعَزِيزُ الْحَكِيمُ
Vi har ikke sendt et sendebud uten i sitt folks språk, så han kan gjøre alt klart for dem. Så lar Gud seile sin egen sjø dem Han vil, og gir dem Han vil ledelse. Han er den Mektige, den Vise.
14:5
وَلَقَدْ أَرْسَلْنَا مُوسَى بِآيَاتِنَا أَنْ أَخْرِجْ قَوْمَكَ مِنَ الظُّلُمَاتِ إِلَى النُّورِ وَذَكِّرْهُمْ بِأَيَّامِ اللّهِ إِنَّ فِي ذَلِكَ لآيَاتٍ لِّكُلِّ صَبَّارٍ شَكُورٍ
Vi sendte Moses med Våre tegn: «Før ditt folk fra mørket til lyset, og påminn dem om Herrens dager.» I dette er sannelig jærtegn for den som er standhaftig og takknemlig.
14:6
وَإِذْ قَالَ مُوسَى لِقَوْمِهِ اذْكُرُواْ نِعْمَةَ اللّهِ عَلَيْكُمْ إِذْ أَنجَاكُم مِّنْ آلِ فِرْعَوْنَ يَسُومُونَكُمْ سُوءَ الْعَذَابِ وَيُذَبِّحُونَ أَبْنَاءكُمْ وَيَسْتَحْيُونَ نِسَاءكُمْ وَفِي ذَلِكُم بَلاء مِّن رَّبِّكُمْ عَظِيمٌ
Den gang Moses sa til sitt folk: «Kom i hu Guds godhet mot dere, da Han frelste dere fra Faraos folk, som hjemsøkte dere med onde plager, og drepte deres sønner, men lot kvinnene leve.» I dette lå en stor prøvelse fra Herren!
14:7
وَإِذْ تَأَذَّنَ رَبُّكُمْ لَئِن شَكَرْتُمْ لأَزِيدَنَّكُمْ وَلَئِن كَفَرْتُمْ إِنَّ عَذَابِي لَشَدِيدٌ
Da Herren forkynte: «Om dere viser takknemlighet, vil Jeg gi dere mer! Men om dere viser utakknemlighet, sannelig, Min straff blir hard!»
14:8
وَقَالَ مُوسَى إِن تَكْفُرُواْ أَنتُمْ وَمَن فِي الأَرْضِ جَمِيعًا فَإِنَّ اللّهَ لَغَنِيٌّ حَمِيدٌ
Og Moses sa: «Om dere er utakknemlige, dere, og alle som på jorden er, så er visselig Gud uavhengig og selvtilstrekkelig, verdig all pris.»
14:9
أَلَمْ يَأْتِكُمْ نَبَأُ الَّذِينَ مِن قَبْلِكُمْ قَوْمِ نُوحٍ وَعَادٍ وَثَمُودَ وَالَّذِينَ مِن بَعْدِهِمْ لاَ يَعْلَمُهُمْ إِلاَّ اللّهُ جَاءتْهُمْ رُسُلُهُم بِالْبَيِّنَاتِ فَرَدُّواْ أَيْدِيَهُمْ فِي أَفْوَاهِهِمْ وَقَالُواْ إِنَّا كَفَرْنَا بِمَا أُرْسِلْتُم بِهِ وَإِنَّا لَفِي شَكٍّ مِّمَّا تَدْعُونَنَا إِلَيْهِ مُرِيبٍ
Dere har vel hørt fortellingen om dem som levde før dere, Noas folk, Ad og Thamod, og dem som kom etter dem som bare Gud kjenner? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de satte hendene for munnen og ropte: «Vi fornekter det budskap dere er sendt med! Vi har foruroligende tvil om det dere kaller oss til!»
14:10
قَالَتْ رُسُلُهُمْ أَفِي اللّهِ شَكٌّ فَاطِرِ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ يَدْعُوكُمْ لِيَغْفِرَ لَكُم مِّن ذُنُوبِكُمْ وَيُؤَخِّرَكُمْ إِلَى أَجَلٍ مُّسَـمًّى قَالُواْ إِنْ أَنتُمْ إِلاَّ بَشَرٌ مِّثْلُنَا تُرِيدُونَ أَن تَصُدُّونَا عَمَّا كَانَ يَعْبُدُ آبَآؤُنَا فَأْتُونَا بِسُلْطَانٍ مُّبِينٍ
Deres sendebud svarte: «Er det noen tvil om Gud, himmelens og jordens Skaper? Han kaller dere for å tilgi deres synder og gi dere en viss frist.» Og de sa: «Dere er bare vanlige mennesker som oss som prøver å holde oss borte fra det våre fedre dyrket. Legg frem en klar fullmakt!»
14:11
قَالَتْ لَهُمْ رُسُلُهُمْ إِن نَّحْنُ إِلاَّ بَشَرٌ مِّثْلُكُمْ وَلَـكِنَّ اللّهَ يَمُنُّ عَلَى مَن يَشَاء مِنْ عِبَادِهِ وَمَا كَانَ لَنَا أَن نَّأْتِيَكُم بِسُلْطَانٍ إِلاَّ بِإِذْنِ اللّهِ وَعلَى اللّهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُؤْمِنُونَ
Sendebudene svarte: «Vi er bare vanlige mennesker som dere, men Gud gir Sin nåde til hvem Han vil av Sine tjenere. Det er ikke vår sak å bringe dere en fullmakt, med mindre Gud samtykker. På Gud må de troende forlate seg.
14:12
وَمَا لَنَا أَلاَّ نَتَوَكَّلَ عَلَى اللّهِ وَقَدْ هَدَانَا سُبُلَنَا وَلَنَصْبِرَنَّ عَلَى مَا آذَيْتُمُونَا وَعَلَى اللّهِ فَلْيَتَوَكَّلِ الْمُتَوَكِّلُونَ
Skulle ikke vi forlate oss på Gud, som har ledet oss på våre veier? Vi skal bære det dere plager oss med! På Gud må de fortrøstningssøkende fortrøste seg!»
14:13
وَقَالَ الَّذِينَ كَفَرُواْ لِرُسُلِهِمْ لَنُخْرِجَنَّـكُم مِّنْ أَرْضِنَآ أَوْ لَتَعُودُنَّ فِي مِلَّتِنَا فَأَوْحَى إِلَيْهِمْ رَبُّهُمْ لَنُهْلِكَنَّ الظَّالِمِينَ
De vantro sa da til sine sendebud: «Vi skal fordrive dere fra vårt land, eller dere får gå tilbake til vår tro!» Så åpenbarte Herren for dem: «Vi skal visselig tilintetgjøre illgjerningsmennene,
14:14
وَلَنُسْكِنَنَّـكُمُ الأَرْضَ مِن بَعْدِهِمْ ذَلِكَ لِمَنْ خَافَ مَقَامِي وَخَافَ وَعِيدِ
og bosette dere i landet etter dem! Dette, for dem som frykter Min maktstilling og Min advarsel.»
14:15
وَاسْتَفْتَحُواْ وَخَابَ كُلُّ جَبَّارٍ عَنِيدٍ
De bad om en avgjørelse, og enhver sta voldshersker ble gjort til skamme.
14:16
مِّن وَرَآئِهِ جَهَنَّمُ وَيُسْقَى مِن مَّاء صَدِيدٍ
Foran ham er helvete, med sårveske å drikke, i små slurker,
14:17
يَتَجَرَّعُهُ وَلاَ يَكَادُ يُسِيغُهُ وَيَأْتِيهِ الْمَوْتُ مِن كُلِّ مَكَانٍ وَمَا هُوَ بِمَيِّتٍ وَمِن وَرَآئِهِ عَذَابٌ غَلِيظٌ
nesten uten å greie å svelge det. Døden er over ham fra alle kanter, men han kan ikke dø. Foran ham ligger en hard straff.
14:18
مَّثَلُ الَّذِينَ كَفَرُواْ بِرَبِّهِمْ أَعْمَالُهُمْ كَرَمَادٍ اشْتَدَّتْ بِهِ الرِّيحُ فِي يَوْمٍ عَاصِفٍ لاَّ يَقْدِرُونَ مِمَّا كَسَبُواْ عَلَى شَيْءٍ ذَلِكَ هُوَ الضَّلاَلُ الْبَعِيدُ
Slik forholder det seg med dem som fornekter Herren. Deres gjerninger er som aske for vinden en stormfull dag. De oppnår intet ved det de har prestert. Dette er villfarelse, langt fremskreden.
14:19
أَلَمْ تَرَ أَنَّ اللّهَ خَلَقَ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضَ بِالْحقِّ إِن يَشَأْ يُذْهِبْكُمْ وَيَأْتِ بِخَلْقٍ جَدِيدٍ
Innser du ikke at Gud har skapt himlene og jorden på alvor? Om Han vil, kan Han la dere forgå og frembringe en ny skapning.
14:20
وَمَا ذَلِكَ عَلَى اللَّهِ بِعَزِيزٍ
Dette er ingen stor sak for Gud.
14:21
وَبَرَزُواْ لِلّهِ جَمِيعًا فَقَالَ الضُّعَفَاء لِلَّذِينَ اسْتَكْبَرُواْ إِنَّا كُنَّا لَكُمْ تَبَعًا فَهَلْ أَنتُم مُّغْنُونَ عَنَّا مِنْ عَذَابِ اللّهِ مِن شَيْءٍ قَالُواْ لَوْ هَدَانَا اللّهُ لَهَدَيْنَاكُمْ سَوَاء عَلَيْنَآ أَجَزِعْنَا أَمْ صَبَرْنَا مَا لَنَا مِن مَّحِيصٍ
Alle vil tre frem for Gud! Da vil de svake si til de sterke og hovmodige: «Vi var deres følgesvenner, kan ikke dere nå hjelpe oss av med litt av Guds straff?» Men de svarer: «Om Gud hadde veiledet oss, ville vi veiledet dere. Det spiller ingen rolle for oss om vi gir oss over eller bærer med tålmod, vi har ingen tilflukt.»
14:22
وَقَالَ الشَّيْطَانُ لَمَّا قُضِيَ الأَمْرُ إِنَّ اللّهَ وَعَدَكُمْ وَعْدَ الْحَقِّ وَوَعَدتُّكُمْ فَأَخْلَفْتُكُمْ وَمَا كَانَ لِيَ عَلَيْكُم مِّن سُلْطَانٍ إِلاَّ أَن دَعَوْتُكُمْ فَاسْتَجَبْتُمْ لِي فَلاَ تَلُومُونِي وَلُومُواْ أَنفُسَكُم مَّا أَنَاْ بِمُصْرِخِكُمْ وَمَا أَنتُمْ بِمُصْرِخِيَّ إِنِّي كَفَرْتُ بِمَآ أَشْرَكْتُمُونِ مِن قَبْلُ إِنَّ الظَّالِمِينَ لَهُمْ عَذَابٌ أَلِيمٌ
Satan sier når saken er avgjort: «Gud gav dere et sant løfte. Jeg gav dere også et løfte, men jeg svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere. Jeg kunne bare kalle på dere, og så hørte dere på meg. Skyld ikke på meg, men skyld på dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Jeg trodde ikke at dere tidligere satte meg på linje med Gud.» De urettferdige går en smertelig straff i møte.
14:23
وَأُدْخِلَ الَّذِينَ آمَنُواْ وَعَمِلُواْ الصَّالِحَاتِ جَنَّاتٍ تَجْرِي مِن تَحْتِهَا الأَنْهَارُ خَالِدِينَ فِيهَا بِإِذْنِ رَبِّهِمْ تَحِيَّتُهُمْ فِيهَا سَلاَمٌ
Men de som tror og lever rettskaffent, vil bli ført inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli med Herrens samtykke. Der lyder deres hilsen: «Fred!»
14:24
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ ضَرَبَ اللّهُ مَثَلاً كَلِمَةً طَيِّبَةً كَشَجَرةٍ طَيِّبَةٍ أَصْلُهَا ثَابِتٌ وَفَرْعُهَا فِي السَّمَاء
Du har vel bemerket at Gud bruker lignelse for et godt ord? Det er som et godt tre, med fast rot og grenene inn i himmelen,
14:25
تُؤْتِي أُكُلَهَا كُلَّ حِينٍ بِإِذْنِ رَبِّهَا وَيَضْرِبُ اللّهُ الأَمْثَالَ لِلنَّاسِ لَعَلَّهُمْ يَتَذَكَّرُونَ
som gir sine frukter i sin tid med Herrens velvilje. Gud bruker lignelser for menneskene, så de må komme til ettertanke.
14:26
وَمَثلُ كَلِمَةٍ خَبِيثَةٍ كَشَجَرَةٍ خَبِيثَةٍ اجْتُثَّتْ مِن فَوْقِ الأَرْضِ مَا لَهَا مِن قَرَارٍ
Et dårlig ord er som et dårlig tre, som slites opp av jorden, uten hold.
14:27
يُثَبِّتُ اللّهُ الَّذِينَ آمَنُواْ بِالْقَوْلِ الثَّابِتِ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا وَفِي الآخِرَةِ وَيُضِلُّ اللّهُ الظَّالِمِينَ وَيَفْعَلُ اللّهُ مَا يَشَاء
Gud befester dem som tror med det faste ord, i denne verden og det hinsidige. Gud lar de urettferdige seile sin egen sjø. Gud gjør det Han vil.
14:28
أَلَمْ تَرَ إِلَى الَّذِينَ بَدَّلُواْ نِعْمَةَ اللّهِ كُفْرًا وَأَحَلُّواْ قَوْمَهُمْ دَارَ الْبَوَارِ
Du har vel lagt merke til dem som setter vantro istedenfor Guds nåde, og bringer sitt folk i fortapelsens hus,
14:29
جَهَنَّمَ يَصْلَوْنَهَا وَبِئْسَ الْقَرَارُ
i helvete, hvor de møter Ilden? Et sørgelig sted å være!
14:30
وَجَعَلُواْ لِلّهِ أَندَادًا لِّيُضِلُّواْ عَن سَبِيلِهِ قُلْ تَمَتَّعُواْ فَإِنَّ مَصِيرَكُمْ إِلَى النَّارِ
Og de har gitt Gud likemenn for å lede bort fra Hans vei. Si: «Ha det så bra! Deres endelikt er Ilden!»