Farens makt

Asalamoaleikom! Jeg har tidligere også spurt dere om en del ting innenfor Islam, og alltid fått gode råd som senere også har vist seg å være gode. Så derfor åpner jeg hjertet mitt igjen og spør igjen, denne ganger om et tema som er personlig. Hvilke makt har faren min over meg i følge Islam, med dette forstår vel Dere med engang at dette ikke dreier seg om en ordinær far. Han her er altfor streng etter min mening. Og hvis ting ikke skjer i hans rettning så tyr han til vold. Og det er ikke snakk om klapp eller to, men en sikkelig runde. Ute i samfunnet er det sjeldent folk legger hånd på meg, pga min personlighet og delvis pga at jeg tar veldig hardt tilbake igjen. Men med faren min stående over meg, bokse meg i ryggen, slå meg i ansiktet etc, så ligger,står eller sitter jeg der med han dengende over og tenker.... han sier alltid at Allah har gitt han i oppgave å oppdra meg så godt han kan, og når jeg blir ulydig kan han gjøre alt han kan for å stoppe meg. Og så lenge han lever og Allah har gitt han krefter, (da mener han direkte fysiske krefter) til å slå skal han gjøre det. Nå for 2 min siden sa jeg til han at, å slå meg er ingen utvei. Jeg er ikke redd for å bli slått. Du kan kanskje knekke arm eller ben, slå med funksjonshemmet eller slå meg gul å blå. Men sår leges, og før eller senere gjør det ikke vondt lenger. Og at du slo meg til døden? Jahh, hva ville skje da? Ville jeg kjenne noe smerte da? nope det ville jeg ikke! Om du slo meg funksjonshemmet ville du selv lide ved å se på meg i slik situasjon, samt at min mor ville ta avstand fra deg for hva du har gjort mot hennes sønn. Så blandet han inn sin teori om Allah igjen. Og jeg sa ikke bland in Allah, du følger ikke noe av det Allah sier, og da sier han: Jeg driter i religion og jeg driter i deg, stikk nå. Hvis du vil at jeg skal opptre med deg uten forrhold i religion da sliter du. Det jeg spør om er konkret: Hva har en far lov til å gjøre med sønnen sin i Islam. Og hvilke rettigheter har sønnen innenfor Islam, dersom faren ikke følger Islam selv og utøver vold pga hans mangel på selvbeherskelse? Jeg vet dette ble langt, men igjen, dere er et smutthull et lite håp jeg har får å få forklaring på ting og tang. Jeg vil dra til Imam å spørre, men faren min er dobbelmoralsk, og har laget et godt inntrykk hos samtlige moskeer. Så jeg blir fort kjent igjen... plz se på dette som et rop om hjelp...

Assalaamu aleikum kjære bror, Det gjør vondt å lese om situasjonen din. Måtte Allah gi deg styrke og tålmodighet til å takle forholdet til din far på beste måte. Al hamdulillah, for at vi har klart å hjelpe deg litt før. Insha Allah, kanskje Allah sender deg noe hjelp gjennom oss denne gangen også. Da jeg begynte å lese spørsmålet ditt tenkte jeg med det samme at faren din faktisk er en praktiserende muslim som tror at den riktige måten å oppdra barn på i islam er å slå dem for å hindre at de gjør noe galt, og at det kunne være mulig å fortelle ham at Muhammeds eksempel, som vi alle skal følge, er å aldri slå noen. Men da jeg så kommentaren hans til det du konfronterte ham med begynte jeg å tvile. Som du selv sier, volden skyldes nok først og fremst mangel på selvbeherskelse. Faren din har krysset en grense for seg selv og gjort vold til en "normal" måte å håndtere konflikter på. Vet du hva som har ført til at din far tyr til vold snarere enn å kommunisere? Har han et vanskelig liv med mye press og stress? Har han kanskje selv blitt slått da han var gutt? Jeg mener _ikke_ at bakgrunnen hans skal være en unnskyldning for ham, for det finnes ingen unnskyldning for å mishandle andre mennesker, men den informasjonen kan muligens hjelpe deg. Du spør hva en far har lov til å gjøre med sønnen sin i islam. Muhammed (fvmh) sa at: "Den beste av dere er den som er best med deres familie, og jeg er den beste av dere med min familie." Han slo, som nevnt ovenfor, heller aldri noen. En far, eller mor, har også ansvar overfor sine barn. Både for å gi dem en god oppdragelse og for at de har det bra. Å slå slik du beskriver er utvilsomt ikke lov. Ikke i følge islam, og heller ikke i følge norsk lov. Din far har lov, og plikt til, å irettesette deg hvis du gjør noe galt. De aller fleste foreldre vil jo det beste for sine barn, og føler et stort ansvar på skuldrene sine for at barna skal bli "skikkelige folk". Hvis man har prøvd på vennlig måte i flere år å oppdra barnet sitt, men kun får frekkhet og ulydighet tilbake kan man til slutt miste tålmodigheten. Jeg sier ikke at dette gjelder din situasjon. Du har i det hele tatt ikke sagt noe om forhistorien eller hva som skjer konkret for å utløse raserianfallene til din far. Uansett er det aldri greit å banke opp noen, spesielt ikke sitt eget barn. Hvis man krysser denne linjen - ihvertfall uten å ha prøvd med godhet og tålmodighet over lang tid først - er det forelderen som svikter i sin oppdragelse, og ikke sønnen eller datteren som svikter i å holde av foreldrene sine. Men hva kan man gjøre med en slik situasjon som du har? Slik jeg ser det har du tre alternativer: 1) Du kan fortsette som før uten å gjøre noe. 2) Du kan bli, og prøve å forandre situasjonen til det bedre. 3) Du kan fjerne deg fysisk fra mishandlingen. Nr.1 gir ikke en løsning, og du vil sannsynligvis ikke klare å leve med det. Det er heller ikke meningen at du skal leve med mishandling hver dag. Muligheten for at du til slutt kan bli alvorlig skadet er også tilstede. Nr.2 krever stor innsats fra din side og masse tålmodighet. Det krever mest sannsynlig også hjelp fra en utenforstående tredjepart. Islam anbefaler at man prøver å forandre på undertrykking og urettferdighet så sant vi har mulighet til det. Kanskje det er verdt et forsøk? Muhammed (fvmh) sa: "Hjelp din bror selv om han er undertrykket eller en tyrann." Folk spurte: "Muhammed, det er bra å hjelpe en undertrykket, men hvordan skal vi kunne hjelpe en tyrann?" Profeten sa: "Ved å hindre ham i å undertrykke andre." (Al-Bukhari 3:43 #624). Jeg tror virkelig at du har det som skal til for å gjøre et ærlig forsøk. Nr.3 er kanskje siste utvei. Hvis du frykter for å bli alvorlig skadet, eller hvis situasjonen blir uholdbar, må du fjerne deg. Du har også et ansvar for å verne om ditt eget liv og helse. Du skriver ikke hvor gammel du er, så jeg vet ikke om det er mulig å flytte for deg selv. Hvis du føler at du ikke kan flytte fra foreldrene din