En del politikere og andre med makt og innflytelse i samfunnet, markerer nå at de finner det uakseptabelt at andre mener noe annet enn dem selv når det gjelder samlivsetikk. Religiøse minoriteter (kristne, muslimer og andre) som ønsker å holde fast ved en tradisjonell samlivsetikk, ønsker man nå ved ulike virkemidler å presse til å omfavne liberale/sekulære verdier i stedet. Dette er urovekkende, og bør engasjere oss alle.
Robin Hansson (bystyremedlem i Kristiansand og 2. stortingskandidat for Vest-Agder SV) går i Fædrelandsvennen 9. mars hardt ut mot imam og leder for Muslimsk Union i Agder, Akmal Ali.
Hanssons kritikk rammer det store flertall av muslimer i Norge, og berører prinsipielt viktige spørsmål.
Hansson er spesielt opprørt over muslimers seksualmoral og syn på ekteskapet, som etter hans syn er ytterliggående og kvinnefiendtlig.
For det første er det mildt sagt frimodig å være så skråsikker på vegne av sitt eget syn, når tilgjengelig empiri tilsier at det resulterer i ikke-bærekraftige samfunn. Jo mer svekket ekteskapets og familiens stilling i samfunnet blir, jo færre barn settes til verden. Denne utviklingen vil få alvorlige konsekvenser for hele den vestlige verden om den får fortsette.
For det andre er det intolerant at folk som står for et «tidsriktig» syn (som til alt overmål ser ut til å føre galt avsted), forlanger av de som står for et mer tradisjonelt syn, at de vær-så-god skal måtte slå følge.
For det tredje er «argumenter» om at ett eller annet er gammeldags, reaksjonært eller noe som «ikke hører hjemme i vår tid» temmelig verdiløse. Tankegangen bygger på et feilaktig premiss om at verden hele tiden går fremover, og at det som er nytt alltid er bedre enn det som er tradisjonelt og velprøvd.
Hansson fyrer av følgende bredside: «Det å påberope seg Gud, Allah eller tordenguden Tor for den saks skyld, for å rettferdiggjøre slike regler, hører ikke hjemme i et liberalt samfunn. Jeg synes at det er bekymringsverdig at folk ukritisk henter sin moral, etikk og kunnskaper fra bøker som er 1500 år gamle.»
Vel, hvis samfunnet skal være liberalt, da er det viktig at vi har tros- og religionsfrihet, og at de som ønsker å bygge sine live på f.eks. Bibelen, Koranen eller Human-etisk tankegods, har frihet til å gjøre akkurat det.
Når det er sagt, er vi enige i at religiøse mennesker ikke bør være ukritiske i sin lesning og forståelse av hellige skrifter. En slik holdning vil fort lede til fundamentalisme og stivnet formalisme – det stikk motsatte av hva Koranen oppfordrer oss til.
«Retten til trosfrihet stopper når du vil begrense andres frihet» sier Hansson. Ja, nettopp! Både han og andre politikere bør passe nøye på at de ikke – ut fra troen på egne standpunkters innlysende fortreffelighet – forsøker å begrense religiøse menneskers frihet til å følge sin overbevisning.
Av Basim Ghozlan,
og
Ole Jørgen Anfindsen
Dette innlegget ble publisert av Fædrelandsvennen 18.03.2021.
Illustrasjonsfoto av Roland Steinmann, Pixabay.