Maria (på arabisk: Mariam) er en fremtredende skikkelse innen islam. Hun er den eneste kvinnen som er navngitt i Koranen.
| Maria (på arabisk: Mariam) er en fremtredende skikkelse innen islam. Hun er den eneste kvinnen som er navngitt i Koranen. Et helt kapittel, sure 19 er tilegnet henne og hennes historie. Maria blir nevnt flere ganger i Koranen enn i hele Det nye Testamente, og vi finner mer biografisk informasjon om henne i Koranen. Stoff i denne artikkelen er samlet og oversatt av Trine Beate Frigstad. Kilde: What everyone needs to know about Islam, av John L. Esposito |
| Koranens fremstilling av Maria omfatter hennes mors graviditet, Marias fødsel, bebudelsen av Døperen Johannes og Jesu fødsel, og stadfestelsen av jomfruunnfangelsen og jomfrufødselen: “Og hun (Maria), som beskyttet sin kyskhet. Så blåste Vi Vår ånd inn i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden.” (K. 21:91) Koranen forteller at vi skal ha ærefrykt for Maria, fordi hun underkastet seg Guds vilje på tross av at hennes familie ville beskylde henne for ukyskhet da de oppdaget at hun var gravid. (K. 19:16-21) Koranen beskriver barnet Jesus som forsvarer hennes uskyld: ‘“Da sa barnet, “Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg Skriften, og gjort meg til profet! Han har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever, - og godhet mot min mor! Han har ikke gjort meg arrogant eller ussel. Måtte fred være over meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør og den dag jeg gjenreises levende!”’ Jesus er en viktig skikkelse i Koranen, som anerkjenner Jesu lære slik den fremstilles i Evangeliene. Muslimene tror, på lik linje med de kristne, på jomfrufødselen gjennom den hellige ånd. Koranen beskriver også noen av Jesu mirakler, som da han helbredet den blinde og den spedalske, oppvekket den døde og blåste liv inn i leirfuglen som ble til en levende fugl. (5:110) Det siste miraklet blir ikke beskrevet i det nye testamente, men i Tomasevangeliet. Koranen forteller når Jesus understreker og bevitner behovet for å tilbe Gud, den Ene: “En gang sier Gud, ‘Jesus, Marias Sønn, har du sagt til menneskene, “Ta meg og min mor til guder utenom Gud?” Og han svarte, ‘“Deg alene all ære!” Jeg ville ikke ha sagt noe som jeg ikke hadde rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg. Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt til dem det Du har pålagt meg, “Tilbe Gud, min Herre og deres Herre.” Jeg var vitne overfor dem, så lenge jeg var hos dem, men etter at Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting!” (K. 5:116-17) Muslimene og de kristnes synspunkter skiller seg fra hverandre på to områder. For det første; selv om muslimene tror på jomfruunnfangelsen og jomfrufødselen som en handling gjennom Guds Ånd, tror de ikke at Jesus er Guds Sønn. De tror at han er en av en lang rekkeprofeter og var nest etter Mohammed i rang (K. 6:83-87). For muslimene representerer den kristne lære om treenigheten en form for polyteisme, idet den kunngjør troen på tre guder i stedet for èn (K. 4:171, 5:17, 5:72-77). For det andre; muslimene tror ikke på Jesu korsfestelse og oppstandelse (K. 4:157-58). De mener at selv om det synes som om Jesus ble korsfestet, tok Gud ham til seg (K. 3:55, 4:157-158) Muslimene tror ikke på den kristne lære om synd, slik at det, teologisk sett, ikke er behov for at Jesus skulle ofres gjennom korsfestelsen og oppstandelsen. Videre tror muslimene at hver av oss vil komme til å stå til ansvar for våre handlinger på Dommens Dag og dermed være ansvarlige for vår egen frelse. Derfor kan vi ikke regne med at noen andre, selv ikke Jesus, kan frelse oss fra våre synder. |
