”Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere ektefeller av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og medlidenhet mellom dere.
| ”Blant Hans tegn er også at Han skapte for dere ektefeller av deres egen sort, for at dere kan finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og medlidenhet mellom dere. I dette er jærtegn for mennesker som tenker efter.” (Koranen 30:21) |
| Drap på Fadime (26) i Sverige har satt en vekker i flere miljøer i Norge. Dette har engasjert alt fra toppolitikere til vanlige mennesker. Med all respekt for deres intensjoner og meninger bør det sies at debatten på grunn av medienes vinkling, både har provosert og skuffet mange innvandrere, særlig muslimer i Norge. En slik debatt kommer verken til å løse tvangsekteskaps problemet eller gjøre integrasjonsprosessen lettere. Derfor er det viktig at alle engasjerte angriper tvangsekteskaps problemet sammen på en fornuftig måte. Dette kan gjøres ved å forstå hverandre, å ha dialog med hverandre, finne årsaker til problemet og sette i gang tiltak i fellesskap for å løse dette problemet. Første og største tabbe var at Fadime og hennes familie ble presentert som muslimer. Søsteren til Fadime sier til Aftonbladets Nettutgave i Sverige at ”de inte har någon direkt religion, inte er troende ...” og ”familien vil ha kristen begravning i domkyrkan” (01. februar 02). Da forstår jeg ikke hvorfor det entydig fokuseres mot imamer og deres roller. Hvorfor kreves det ingenting av prestene? Dette bør være et tankekors for media og politikere om hvorfor de alltid stigmatiserer det muslimske miljøet i Norge. En slik fremgangs måte skaper bare avstand mellom muslimer og ikke-muslimer, isteden for å skape respekt og integrasjon. Valg av partner i islam Islam gir klare retningslinjer når det gjelder valg av ektefelle. Disse reglene gjelder både menn og kvinner. Som nevnt innledningsvis er mennesker skapt i par slik at de finner ro på basis av kjærlighet og medlidenhet. I et annet vers sies det at ”...De er kledning for dere, og dere for dem...” (Koranen, 2:187). Det betyr at kvinne og mann er så nære ovenfor hverandre, akkurat slik klesdrakten er til kroppen. De skal beskytte, støtte, trøste, og glede hverandre i familielivet. Et slik familieliv er kun mulig hvis en person tenker grundig før valget av ektefellen. I islam er det meget viktig at man legger vekt på ektefellens karakter, istedet for rikdom eller utseende. Det er forbudt å gifte seg med en del kvinner i familien f.eks. mødre, søstere, svigermødre etc (Koranen 2:22-23). Det store spørsmålet har vært om muslimer kan gifte seg med ikke muslimer eller ikke. En muslim kan ikke gifte seg med en mushrik (avgudsdyrker) (Koranen, 2:221). Det presiseres at denne reglen gjelder både for menn og kvinner. Ekteskaps regler er litt forskjellig for bokens folk (kristne og jøder). En mann har prinsipielt lov til å gifte seg med en kvinne fra bokens folk, men en kvinne kan ikke gifte seg med en mann fra bokens folk. Dette ekteskaps forbudet med ikke-muslimer er ikke pga. diskriminering eller hat men av praktiske grunner. En person velger sitt ektefelle for hele livet. Det er derfor meget viktig at to personer har noen grunnleggende verdier til felles. Det kan være slitsomt hvis to personer fra forskjelllige religioner skal gifte seg. Problemene i hverdagen kan bli mange. Hva skjer når en vil dra til moskeen og andre til kirken? Skal det være lov å drikke øl hjemme eller skal det være forbudt? Kan en av ektefellene gå ut til puben eller er dette uakseptabel? Skal familien kjøpe svinekjøtt fra Rimi eller halalkjøtt fra Grønland? Hva med hvis en av ektefellene vil ha juletre hjemme men andre synes dette er forbudt? Hva skal skje med barna? Hvem skal de tro på mamma eller pappa? Skal de hete Ali eller Ola, Fatima eller Kari? Skal barna tro på en Gud eller flere? Er Jesus Gud eller profet? Hvor lenge orker de å leve sammen slikt? Kjærligheten som sådan har særdeles høy status i islam, faktisk er det en av grunnstenene i islam, men det er også viktig å være realist. Av slike årsaker veileder islam muslimer til å gifte seg med mennesker av lik tro slik at familielivet blir stabilt, og at familien finner ro og kjærlighet internt som er hele hensikten med ekteskapet. FNs menneskerettighets artikler 16 og 18 Et av hoved argumentene har vært at den islamske praksisen strider med menneskerettighets artikkel 16, del 1, «Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion......» Saken er ikke så lett som det kom fram i Redaksjon 21 den 28 januar. Fordi artikkel 18 i samme konvensjon sier at alle mennesker har rett til å praktisere sin religion, ”Enhver har rett til tenkefrihet, samvittighet og religion;.....”. Dermed har enhver muslim således rett til å ha sin tro og praktisere det. Hvis en muslim ikke vil gifte seg med en ikke muslim, hvilken lov bryter han/hun? Skal media og politikkere bestemme hvem enkelte personer skal gifte seg med? Skal de tvinge enkelte personer til å elske noen? Kan de ikke respektere at andre mennesker har rett til å praktisere sin religion? Skal de bestemme at hva en religion skal inneholde eller ikke inneholde? Bryter ikke dette med menneskerettighets artikkel 18? Et annet spørsmål alle bør stille seg: gjelder FNs konvensjoner kun for muslimer og muslimske land? Hvem følger egentlig disse konvensjoner til punkt og prikke? Vi vet at mange andre land bryter med disse konvensjoner. Mektige land bryr seg ikke om menneskerettighets konvensjoner i det hele tatt men bruker dem til sin fordel. Noen eksempler følger:
|
| Praksis blant muslimer |
| Muslimer er ikke en homogen gruppe og følgelig er praksisen rundt valget av ektefelle varierende. Praksisen er blant annet avhengig av deres bakgrunn, nasjonalitet, kultur, tradisjoner, familie og utdanning. I det siste har det vært mye diskusjon rundt arrangert og tvangektesakp. Med arrangert ekteskap menes det et ekteskap hvor foreldrene finner partner for sine barn om det måtte være gutter eller jenter. Så lenge både foreldre og deres barn synes dette er en grei måte å velge ektefelle på, er dette utmerket. Men når det råder uenighet mellom foreldrene og deres barn kan det være starten på en prosess. I denne prosessen vil ofte foreldrene forklare situasjonen til sine barn og prøve å overtale dem. Om foreldrene ikke klarer å overtale sine barn med argumentasjon vil de kanskje true sine barn. Dersom det går så langt at foreldrene bruker trusler mot sine barn for å få dem til å gifte seg med dem de har valgt ut, så er dette uten tvil tvang, og helt uakseptabelt. Det er meget viktig å finne årsaken til tvangsekteskapet enn igjen å beskylde og henge ut imamer for dette. Når foreldre bestemmer sine barns ektefeller i tidlig alderen gjør de en forpliktelse. Noe av grunnene til at tvangsekteskap forekommer er denne forpliktelsen. Hvis en ikke ønsker å gifte seg med den som foreldrene har gitt løfte til er det to muligheter. Enten tvinger foreldre sin kjære sønn/datter til ekteskap eller den kjære sønnen/datteren nekter å godta det. Uansett taper begge parter i en slik situasjon. Ett godt råd til foreldre, blant mange, er at de ikke lover bort sine barn i barndommen. Ønsker vi virkelig et flerkulturelt samfunn hvor vi kan leve i fred og ro bør alle ta sin del av ansvaret. Det nytter ikke å kalle imamer for hyklere, feige, og løgnere. Fordi tvangsekteskap har ingenting med islam å gjøre. Tvangsekteskap er et samfunns problem og ikke et religiøst problem. I enhver folkegruppe kommer det til å være noen enkelte personer som opptrer uansvarlig og det bør settes tiltak mot dem. De aller fleste muslimer er ansvarlige borgere og de følger norske lover og regler. Om noen bryter norske lover bør de straffes. Implementering av norske lover overfor muslimer er ikke imamenes oppgave direkte, men myndighetenes ansvar. Derfor bør beskyldnings prosessen mot imamer stoppes, og folk bør verken generalisere eller stigmatisere noen av gruppene. Alle bør være forsiktige når de uttrykker sine meninger. Alle grupper bør diskutere i fellesskap hvilke tiltak kan settes mot tvangsekteskap slik at man løser problemene, i steden for å kun protestere, demonstrere, og beskylde hverandre inn i evigheter. For at en i det hele tatt skal lykkes med noe av dette så er nøkkelen gjensidig respekt som vi dessverre mangler per i dag. |
