| Denne artikkelen er tatt fra Internettside www.idag.no (Publisert: 2001-11-26 05:45:00 Raymond Haslien). Svarene er skrevet av Basim Ghozlan og er merket med rødt |
| En KrF-formann i Volda har uttrykt bekymring for elementer i islam som kan føre til religionskrig. Da opplever man at istedet for endelig å ta debatten, så tar man mannen. Man tar ikke tak i de totalitære islamske forestillinger som er farlige. Men Salman Rushdie har i New York Times uttrykk akkurat den samme frykten som KrF-formannen. Det fortier man. Det man også fortier er at mens det ikke er noen fare for religionskrig i Norge i dag, så foregår det religionskrig i islams navn i noen av de største konfliktsentrene i verden. Det er ikke bare Afghanistan. Det er Sudan, der hundretusener av kristne blir gjenstand for terror, krig, voldtekter, slavehandel og utryddelse. Heldigvis er dette bare løgn! Disse krigene som nevnes her er ikke nødvendigvis religiøse kriger. Det finnes mange andre årsaker som er langt viktigere enn religion. La oss anta at de er det, hvordan kan forfatteren våge å på forhånd påstå at det er muslimene som er skyldige? For meg er dette nok for å vise at forfatteren er langt fra objektiv i sine beslutninger. Det foregår flere kriger også her i Europa, men blir ikke nevnt av forfatteren. Hvorfor? Alle vet at i Irland foregår det en krig hvor det bare er kristne som er innblandet. Det samme skjer i Spania. Også i selve USA er det mange høyre ekstremister som ikke er muslimer. I andre muslimske land har foregått krig uten at kristne var representert som f. eks. i Irak, Tyrkia og Algerie. Dette viser at det ikke handler om religion. Politiske og etniske årsaker er åpenbart avgjørende momenter. Kriger blir ofte, i enkelte miljøer, bundet med islam og muslimer. Hva vil man si da om følgende blodige konflikter: i Spania, Irland, Uganda, Rwanda, Brandy, Krigen mellom Serbia og Kroatia. Alle disse krigene finner/har funnet steder mellom kristne. I Sri Lanka er det også krig mellom andre grupper som verken er kristne eller muslimer. Vi kan ikke se bort fra at Hitler, Lenin også var kristne. Mao var heller ikke muslim. Hvorfor glemmer forfatteren at det var en kristen som kastet en atombombe over Hiroshima og Nakazaki. Er det virkelig så lett å glemme at de største verdens konflikter blant annet første og annen verdens krig brøt løs mellom kristne mennesker? Vi vet imidlertid at Hitler aldri har representert kristendom og vi belaster derfor ikke kristendommen for hans grusomheter. Forfatteren måtte tenke på samme måte når det gjelder islam. Saddam Hussein representerer ikke islam mer enn det Hitler har representert kristendommen. Verden lukker øynene. I Indonesia driver også islamske grupper hellig krig, hundrevis av kirker brennes, enda myndighetene der prøver å stanse det. Det samme her som over. Forfatteren forsøker å forenkle situasjonen til denne graden. Det er meget beklagelig at kriger får slike vinklinger men de egentlige årsakene til krigen ligger dypere enn som så. I Filippinene er situasjonen motsatt hvor det er en muslimsk minoritet mens majoriteten er kristne. Hva sier forfatteren om konflikten der? Det samme skjer også i Etiopia! I Kashmir truer det verdensfreden. Her står to atommakter, India og Pakistan, mot hverandre. Dersom de 2000-3000 Talibankrigerne fra Pakistan og arabiske land slippes fri etter å være innringet ved Kondos nord i Afghanistan, drar de rett til Kashmir. Hvorfor nevnes ikke at Kashmir er et okkupert land og at India ikke vil bøye seg for FNs resolusjoner? Okkupasjon og undertrykkelse er den viktigste årsaken til de fleste konflikter verden over. De utgjør en internasjonal brigade for islam, finansiert opprinnelig av Saudi-Arabia. Dette er en påstand som er tatt ut fra lufta. Jeg kunne jo også hevde at både Bin Laden og forfatteren egentlig er støttet av israel for å skape skremselspropaganda mot muslimene. I Israel holder fredsprisvinneren Jassir Arafat på med terror ved hjelp av barnesoldater og oppfordrer på TV og sommerleirer barn til å hate og drepe jøder. Arafats palestinske biograf, Said Aburish, sier at han har en dypere forankring i klassisk islam enn de fleste er klar over. Også her forsøker forfatteren å gjemme sannheter med meget falske påstander. israel er en okkupant mens Palestina er et okkupert land. Slik er situasjonen definert i FN. Hvorfor ignorerer forfatteren dette? Skal okkupanten få lov til fortsette sin okkupasjon enda 50 år til? Å bekjempe okkupasjon er både rett og plikt uansett hva israel-elskere mener. Jeg tror at kristendommen fremhever rettferdighet, noe som forfatteren ser ut til å ikke sette pris på. En viktig sak som ofte blir glemt av israel-elskere som hevder å være kristne er at også kristne i Palestina kjemper mot den israelske okkupasjonen. Det er med andre ord enighet mellom muslimer og kristne i ”det hellige land” mer enn det Kåre Kristiansen og Gunnar Prestegård hevder. |
| Vi må nå ta debatten om denne hellig-krigs-virksomheten som er inspirert av klassisk islamske forestillinger, og som understøttes mer eller mindre av islamske imamer verden over. Debatter må tas ja men ikke med falske påstander. Forfatteren må åpne øynene godt nok slik at han ser at det er den islamske verden som er okkupert og ikke motsatt. Muslimer som kriger, kriger bare mot undertrykkelse og okkupasjon. De har ingen hensikter om å erobre verden som forfatteren hevder. Palestina, Kashmir, Tsjetsjenia er eksempler. Så vidt jeg vet har også nordmenn ”kriget” da de fant det nødvendig under den tyske invasjonen. Det var ingen snill kamp de måtte gjennomføre for å befri Norge fra Nazistene. Var det galt fra nordmenn å føre en slik kamp? Men vi er glad for at en leder ved anti-rasistisk senter i Norge står fram på norsk TV (Tabloid torsdag) og vil løsrive islam fra århundregamle standpunkter, som han sa. Det er en ærlig sak. Han fortjener vår støtte. Vi trenger også hans støtte for å få de kristne ut fra fengslene i de muslimske land der de sitter under trussel av dødsstraff. Det hadde vært kjempe fint om forfatteren nevner de tusenvis av muslimske fanger i diktaturiske land som dessverre blir kalt for islamske. Tunisia, Syria, Libya, Tyrkia og mange andre. Israelske fengsler er også fulle av slike fanger. Er ikke det logisk å nevne disse når forfatteren snakker om fengsler? Vi er glad for norske muslimer som vil ha verdiallianser med kristne, og står opp for en klar kristendomsundervisning i norske skoler. Tøys! Det muslimene er bekymret over er å produsere en generasjon av skoleelever som er forvirret over alt som heter religion og livssyn. Når små barn blir undervist både det ene og det motsatte, før de er modne for dette, er det grunn for å være bekymret. Denne bekymringen er felles for alle og ikke bare muslimer. Humanister, jøder, buddhister osv. er enige om dette hver på sin måte. Muslimer vil, så vidt jeg vet, ikke være mot å lære om kristendommen dersom dette tas på riktig alder og riktig måte. Men denne forandringen til noe nytt, må skje i hele islam, også i forholdet til terroren mot Israel, før vi kan konstatere at det har skjedd en endring i klassisk islam. Islam i andre deler av verden har ikke forandret seg, og tatt avstand fra dødsdommen over Salman Rushdie. Det samme gjelder en del imamer i Norge. Derfor må debatten og dialogen fortsette her i vårt eget land. Å blande kortene på denne måten tjener aldri fred og dialog. Terror mot israel? Ikke terror mot Palestinerne? Opphev okkupasjon så snakk om stans av Intifada. Det ser ut som om forfatteren aldri har hørt om den mest grunnlegende og naturlige regelen som sier at rettferdighet og fred hører sammen. Fred uten rettferdighet er ingen ekte fred. Forfatteren burde heller skamme seg over å vise støtte til en brutal okkupasjon. I følge forfatterens tankegang når det gjelder israel, vil det være rettferdig om muslimer snart erklærer Norge som ”nasjonal stat for muslimer”. Det var det sionistene gjorde under okkupasjon av Palestina. Islam i sin klassiske form ligner faktisk på klassisk marxistisk-leninistisk lære om verdensrevolusjonen. Man ser for seg en underleggelse av verden, landområde for landområde. Og man utøver en sterk undertrykkelse av sine egne folk. Hadde forfatteren snakket om de diktaturiske regimene som sitter med makten og som får støtte av krefter som hører hjemme i forfatterens miljø, hadde dette vært riktig! Hvordan kan forfatteren trekke en slik konklusjon når vi IKKE har en eneste ”islamsk stat” som virkelig følger islams kilder? Å si at Saddam Hussein er en muslim er det det samme som å si at Hitler var kristen. I 60- og 70-årene bagatelliserte man i Norge undertrykkelsen i kommunistiske land. Kommunismen var ikke farlig, sa en. Da Berlin-muren falt, spurte hele den østlige verden hvordan vi hadde latt seg lure til å tro at kommunismen ikke var undertrykkende. Nå skjer akkurat det samme med islam i mange land. Det er ikke farlig, sier man. Men det skjer en brutal kvinneundertrykkelse. Og det fins ikke full religionsfrihet og full politisk frihet (som friheten til å danne partier som går mot egen regjering) for arabere i noe annet land i Midtøsten enn Israel. Problemstillingen oppstår for at disse landene ikke følger islam og er tvert imot svart redde for de islamske bevegelsene som vanligvis er fredlige og demokratiske. Hvorfor belastes islam og muslimer med andres grusomheter når de selv er ofret? |
| Forfatteren glemmer bevist at islam har hatt makt over store deler av jorda i over tusen år. Islam har vært og skal være en sivilisasjonsbringende og en positiv faktor for alle og alt. Da islam hersket fikk også Europeerne nytte av den sivilisasjonen den bringte med seg. Islam må ikke få skylden til den tredje verdens problemer når det ikke er islam som skapte dem. En annen falsk påstand er at arabere har rettigheter i israel. De har noen men ikke alle rettigheter slik ”ekte israelere” har. Ekte israelere har rett til å bære våpen men ikke arabere. De har rett til å bygge boliger der de ønsker mens arabere blir nektet tillatelser selv om de bygger på sine egne eiendommer. Hvorfor så blind lojalitet mot israel? Det er skam å være så hjernevasket! Les hva Dr. Azmi Bshara (som ikke er muslim) skriver om dette. Vi må diskutere og advare mot disse sidene ved islam. Det er bare drømmer å si som så at venter vi hundre år til, så blir denne læren demokratisk av seg selv.Det mest fantastiske ved overdrivelsen og forsøkene på å gjøre KRF-formannens uttalelser ekstreme, fikk vi fra teologiprofessor Svein Aage Christophersen. Han mener at KrF-formannens utspill til en debatt om elementer i islam, var en opphissing til religionskrig. Det er det merkeligste vi har hørt. De som etterlyser en debatt om faktiske sider ved islams religionskrigsideologi, er altså de som fremmer religionskrig! Debatter mellom kristne og muslimer har eksistert lenge. De er meget positive og har allerede hatt gode resultater. Men den debatten forfatteren representerer fører ikke frem til noe positivt. Den ser ut til å dyrke hat og skjerpe mistanken om ”den andre” noe som ikke tilhører hjemme i et moderne samfunn som Norge. Det er utrolig. Det er i høyeste grad grunn for å ta debatten om farlige sider ved islam som ideologisk system. Vekkelsesfolket i Norge og Amerika har måttet ta et oppgjør med de totalitære sider ved middelalderens kirkesamfunn og de etablerte statskirkene, som undertrykte religionsfriheten. Man brente kjettere på bål og startet Inkvisjonen i samme øyeblikk som man omdefinerte kristendommen fra å være en personlig frelsesreligion til en politisk størrelse. Denne blandingen av verdslig og åndelig regimente har alltid vært farlig. Slike hendelser har aldri skjedd i islams historie. Tvert imot islam som religion har alltid støttet prinsipper som har noe med å ”tenke”, være kritisk, forske osv. Men islam går mye, mye lenger enn for eksempel den katolske kirke gjorde i Middelalderen da den blandet religion og politikk. Islam er i sitt historiske utgangspunkt ingen personlig frelsesreligion som kristendommen, der Jesus unnvek politisk messianisme og gikk frivillig til korset for å frelse sjelene. Islam er en politisk religion basert på sharia eller islamsk lovgivning i landområder. Islamsk teologi og frelse handler om landområder, ikke individer. Hvorfor skremme fra dette når dette bare er en demokratisk tankegang? Når man satser på å overtale mennesker og å få dem til sin side ved fredlige metoder, er det ingen grunn til å erklære krig! Hva er forfatterens demokrati da? Det ser ut som om den friheten forfatteren snakker om er ikke ment til å gis til alle. Det er ikke akseptabelt å støtte friheten bare dersom det går for egen favør. Går det motsatt retning, blir demokratiet hos ham bare historie! Det eneste forfatteren kan, i følge demokratiets egne verdier, kreve er at alle bruker fredlige metoder i sine politiske kamper. Dette gjelder også muslimene. Forfatteren må ikke være så bekymret over at muslimer kanskje kommer til å kreve datt og kreve ditt. Alle krefter i samfunnet trekker for sine retninger og det er nettopp det som er demokrati. Vil forfatteren nekte muslimene å mene noe? Eller vil han, i følge hans forståelse av demokrati, nekte dem å ”overtale” andre selv når de bare bruker lovlige metoder? Vil forfatteren nekte flertallet (dersom dette en gang skjer) å kreve at korset skal fjernes fra flagget? Selvsagt er dette nærmere illusjon enn realitet men det er prinsipper vi prater om. Derfor er staten Israel en teologisk vranglære for klassisk islam. Det er nesten ikke et vestlig menneske som forstår dette. Den virkelige Midtøstenkonflikten ligger i islamsk teologi. Skam over alle som støtter okkupasjon! Jeg har aldri ventet at en stat som bygger sine ideologier på religiøse falske påstander om ”Guds utvalgte”, ville fått støtte av frie mennesker. E stat som på grunn av religiøs tilhørighet har rett til å drive et helt folk på flukt for deretter å bygge bosetninger til jøder som blir importert fra Polen og alle verdens kanter. Skam over alle som ikke ser at mennesker har rett til å beholde sine hjem og til å leve i fred i deres eget land. En teologiprofessor burde hatt greie på det. Debatten må vi ta. Verdens fremste orientalist Bernard Lewis skisserer kjernen i islam slik. Vi gir to sitater fra sidene 60-61:- I det muslimske verdensbildet er den grunnleggende inndelingen av menneskeheten mellom Islams hus (Dar-al-Islam) og Krigens Hus (Dar al-Harb). Det første området består av de land hvor islamsk lov råder, det vil generelt si det muslimske imperiet. Det andre er resten av verden.» |
| Disse to inndelingene finnes ja. Men det finnes en tredje inndeling som heter ”Dar al ’ahd”. Hvorfor skal både forfatteren og den påståtte forskeren hoppe over dette? Dar Al ’ahd omfatter alle land som ikke er muslimske men som heller ikke er i krig med muslimer. Muslimer som har kommet til Norge vet at de, når de stempler passet sitt, inngår i en avtale om å respektere landets lover og regler. De fleste kommer hit på grunn av den friheten som de savner i egen land. Fred og frihet er derfor noe som muslimer setter meget stor pris på. Vårt spørsmål er: Kan en religion som i sin klassiske form definerer resten av verden som «krigens hus» avstå fra å starte religionskriger i framtiden? Det andre sitat gjelder konsekvensen av dette synet: - Logikken i islams lov anerkjenner imidlertid ikke eksistensen av noe annet samfunn (polity) utenfor islam. Med tiden vil, ifølge muslimsk syn, hele menneskeheten akseptere islam eller underkaste seg islamsk styre. I mellomtiden er det en religiøs plikt for muslimer å kjempe inntil dette er gjennomført. Dette blir menings løs etter det jeg har skrevet i forrige avsnitt. Navnet som muslimene gir på denne kampen er jihad, at arabisk ord som betyr anstrengelse eller bestrebelse. Ordet forekommer mange ganger i Koranen, og da betyr det krig mot de vantroende»( sitat slutt). En permanent krig til verden er lagt under islam, sier Lewis. Krig er ikke alltid synd. Den kan i enkelte situasjoner være plikt og ære, slik det er i Palestina. Norge har en hær og et forsvars departement. Er det noe galt med dette? Hvis hæren brukes for å okkupere andres land er det da grunn for å komme med kritikk. Dette læres ennå ved de islamske universiteter rundt om i verden, og av de fleste imamene under fredagsbønnen. Hva gjør forfatteren med dette Koransitatet: Det er ingen tvang i religion (K. 2:256)? Få ord men klart nok. Koranen er entydig i dette temaet hvor forfatteren aldri kan bevise noe annet. Det er debatten om dette KrF-formannen har etterlyst. Det har med vår frihet å gjøre at vi ønsker at alle muslimer i Norge skal ta avstand fra dette synet, når de blir norske borgere. Den debatten som Salman Rushdie har tatt opp, som kjenner av islam innenfra, er ikke uvesentlig for oss. Salman Rushdie har aldri vært ekspert i islam. Han er ekspert i å hisse opp hat og spre falske påstander som skjerper mistanker om ”de andre”. Det samme gjør dessverre forfatteren på dette innlegget. Vi ønsker debatter velkommen og håper at det ligger gode hensikter bak dem. Dette er den eneste måten man kan oppnå fred på. |
