| SiteMap 
Bønnetider for Oslo: Fajr: 05:15 - Soloppgang: 06:45 - Dhuhr: 13:16 - Asr: 16:25 - Solnedgang: 19:37 - Isha: 21:07 - Andre byer?
Dagen i dag
Onsdag 17.09.2014
22. dhul qi'dah 1435 h.
Sulh ul-Hudeibiyah (6 h.) kommer på søndag 21.09.2014 (om 4 dager)
Flere begivenheter?

Korandatabasen

Koranvers
K. 7:26: Dere Adams barn, Vi har gitt dere klær til å dekke deres nakenhet, og til pynt. Men fromhetens drakt er bedre. Dette er et av Guds tegn, så de måtte komme i hu.
Andre vers?

En hadith:
Abu Hurayrah (måtte Allah være fornøyd med ham) sa: Allahs Sendebud (fred være med ham) sa: Den sterke er ikke slåsskjempen, men den sterke er den som bevarer fatningen når han er sint”
[Al-Bukhari og Muslim] Les flere hadith.

 

Annonse
Annonse

Islam og de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene

3. november 2008 - 23:34 - Basim Ghozlan
I denne artikkelen skal jeg forsøke å beskriv forholdet mellom islam og de sentrale verdiene i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, slik jeg ser det. Jeg skal gi eksempler på sammenfallende verdier og mulige konfliktpunkter, og drøfte hvordan eventuelle konflikter mellom religiøse verdier og moderne menneskerettigheter kan løses.
(Denne artikkelen er skrevet som eksamensbesvarelse i faget: TEOL 4513 (Religion, norsk lovgivning og Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, Høst 2007
Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1948. I artikkel 1 kan vi lese: ”Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd”. ”Verdenserklæringen er et politisk dokument, og det er ikke noe eget kontrollapparat knyttet til den.” (Høstmælingen 2005:10). Artikkel 1 vil best kunne beskrives som en moralsk og verdimessig erklæring om mennesket som en unik skapning, med visse rettigheter fordi det er menneske og at det ikke skal bli utsatt for diskriminering. Linjene fra Verdenserklæringen ble trukket opp i seks konvensjoner i tillegg til Europarådets menneskerettighetskonvensjon.

Konvensjonene er rettslig bindende. Det vil si at verdi- og moralprinsippet i Verdenserklæringen gjennom konvensjonene kan påberopes i internasjonale og nasjonale domstoler. (Høstmælingen 2005:15) For mange muslimer kan nok internasjonale menneskerettigheter derfor oppleves som motsetning til islam – som en ”ny religion”.(1)

Ideen om internasjonale avtaler som beskytter mennesker mot overgrep er imidlertid en idé som islams vesen støtter fullt ut og oppmuntrer til. I profetbiografier kan man lese at profeten selv deltok da han var ung i en slags konvensjon kalt Hilf al-fudhul (Alfoduoul-alianse) der Mekka-folket lovet hverandre å forebygge urettferdighet og hjelpe de svake. Profeten husket senere i sitt liv (etter åpenbaringen) ofte denne deltakelsen og sa ”om jeg hadde blitt invitert til noe liknende, ville jeg takket ja”(2)
Men, islams syn på mennesket er ikke forskjellig fra Verdenserklæringens artikkel 1. I Koranen kan vi lese at Allah skapte Adam som en unik skapning. Englene ble bedt om å bøye seg ned for ham, ikke for å tilbe, men som en anerkjennelse av Guds storhet (K. 2:34). I en hadith sier Profeten: ”Jeg bevitner at alle mennesker er søsken”. Også i Koranen kan man lese (K. 49:13) ”Dere mennesker, Vi har skapt dere som mann og kvinne og gjort dere til folk og stammer, slik at dere må kjenne hverandre.” De fleste lærde tolker ”slik at dere må kjenne hverandre” til å bety å bli venner, samarbeide, berike hverandre, hjelpe hverandre osv. Verset minner også om at alle mennesker stammer av samme stamfar og stammor, Adam og Eva. De er med andre ord søsken.

Prinsippet om at alle mennesker er født frie finner vi også i de islamske kildene. Den andre kalifen Umar Ibn Al-khattab sa ”Når har dere tatt folk til slaver, når deres mødre fødte dem frie?”, med henvisning til ledere som yndertrykte sin befolkning.
Til tross for at det finnes enkelte muslimer som tror at slaveri er en del av islam og at man må ta vare på denne ordningen, kan man slå fast at majoriteten av muslimer ser på slaveri som en onde som islam gjorde sitt beste for å kvitte seg med (3) .

Dette er til tross for at mange muslimer, lærde som vanlige, gjerne drukner i lange diskusjoner om man i det hele tatt trenger å bevise islams kompatibilitet med andre systemer. Den egyptiske juristen Khaled Abou El Fadl nevner to grupper muslimer med tanke på synet på menneskerettigheter. Den ene er Apologetisk, som forsvarer islamsk tro og tradisjon mot ”trusselen” fra Vesten og modernitet ved å hevde både islams overlegenhet og kompatibilitet i forhold til Internasjonale menneskerettigheter. Den andre gruppen er det han kaller: Trassighet. Denne retningen går ut på å tolke hva islam sier på en bokstavelig måte. De mener at islam er det eneste systemet som passer som universelt system og at man ikke trenger å sammenlikne eller bevise islams kompatibilitet med noe annet system (4)
Lena Larsen trekker fram i ”Islam and the Impact of Human Rights, (en artikkel som ble presentert på "Unity and Diversity:Islam, Muslims and the Challenge of Pluralism") enda to kategorier som hun mener befinner seg blant muslimer i forhold til menneskerettigheter. Den ene er de som aksepterer internasjonale menneskerettigheter, men som samtidig forsvarer nasjonal kulturell muslimsk praksis. Offisielle representanter for muslimske land tilhører gjerne denne kategorien. De søker aksept både på ”hjemmebane” og ”bortebane”. De bruker argumenter fra den apologetiske litteratur som svar på vestlige anklager samtidig som de hevder at islam er kompatibel med internasjonale menneskerettigheter. Den andre kategori mener at så lenge islam er riktig tolket er islam i harmoni med internasjonale menneskerettigheter. Hun kaller dette for accomodation position, dvs. at islam tilpasses internasjonale menneskerettigheter.

Islam har lenge blitt ansett å utgjøre et problem i forhold til visse temaer. Av disse kan nevnes: Trosfrihet, ytringsfrihet, inhumane straffemetoder og likestilling mellom kjønnene. Jeg skal behandle disse temaene og vise til enda en kategori muslimer som har konsekvens for islamsk tenkning i forhold til internasjonale menneskerettigheter: Det er de som fører en etisk og moralsk debatt innad blant muslimene, uten alltid å fokusere på internasjonale menneskerettigheter.
Trosfrihet
Både Internasjonale menneskerettigheter og islam er enige om at hver og en har rett til å tenke fritt og til å tro det en skulle tro. Koranen sier klart og tydelig at det ikke er noe tvang i religionen (se K. 2:256). Artikkel 18 i Den Internasjonale menneskerettighetskonvensjonen sier: Enhver har rett til tanke-, samvittighets og religionsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å skifte religion eller tro. Men denne enigheten sprekker fort når man kommer til den andre delen av artikkelen, nemlig retten til å skifte religion. Her finner vi en klassisk retning i islam som anser frafall fra islam for å være en alvorlig straffbar handling. De som mener dette refererer til en eller flere hadith. Den islamske menneskerettighetskonvensjonen nevner tankefrihet i artikkel 22, med unntak om at tankefrihet skal være innen det som fornuften har adgang til. Dette er for å utelukke at noen hevder å ha fått åpenbaring av Gud, eller spre forvirring rundt de etablerte sannheter som troen på Dommens dag og liknende. (Al-zahayli m.fl. 2002:110)

Men dagens muslimer ser ut til å være mer og mer kritiske til denne tolkningen. Jamal Al-banna er en av mange kritikere. Han skrev en artikkel på islam-online under tittelen ”Ingen straff for frafall, og trosfrihet er islams pilar (5) ”. Også Dr. Salim al-Awa har en artikkel på samme nettside, hvor han argumenterer for at frafall ikke er straffbart. Jeg har selv skrevet om og for trosfrihet. (6)

Muslimer i Vest-Europa nyter også godt av trosfrihet, og kan åpne moskeer og i stor grad praktisere islam. Også mange europeere har konvertert og konverterer til islam. Denne virkeligheten får også følger for muslimenes syn på retten til trosfrihet. Tidligere i år kom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd med en felles uttalelse om retten til å skifte tro.(7)
Ytringsfrihet
Dette området er blitt hett diskusjonstema etter karikatursaken i 2005. Mange husker også Rushdie-saken i 1989. For mange virket det som muslimer generelt var mot ytringsfrihet, mens mange muslimer opplevde at ytringsfriheten ble misbrukt, til å håne og trakassere andre.

Ytring og mening har gjennom historie over hele kloden vært et mangelvare. Kritikk av myndighetene, meninger som krasjet med majoritetens oppfatninger og nye ideer som folks mentalitet ikke var klare for, var ofte en grunn for harde straffer og av og til henrettelser. Slik sensur på ytringer hemmer utviklingen, beskytter korrupsjonen og dreper initiativ hos befolkningen. Derfor har det vært viktig for alle reformister å fremme ytringsfrihet og mane til toleranse for de meningene man ikke liker å høre.

Artikkel 19 i Den Internasjonale menneskerettighetskonvensjonen sier ”En hver har rett til menings- og ytringsfrihet”.

Men denne retten er langt fra absolutt. Den norske loven setter noen begrensinger for ytringsfrihet med følgende punkter: §135 a: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eler fengsel inntil 3 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres:
Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
Religion eller livsyn, eller
Homofile legning, leveform eller orientering.


Se også §142.
Diskusjonene rundt ytringsfrihet ser ut til å ha oversett slike begrensninger. De har heller ikke tatt med seg at disse begrensninger vil variere fra land til land etter omstendighetene og sikkerhetssituasjonen i det aktuelle landet. Det som et sted kan sies smertefritt, kan et annet sted utløse en hel borgerkrig, noe som loven ønsker å hindre.

I islamske prinsipper kan man finne flere tekster som støtter ytringsfrihet og som gjør det ikke bare som rett, men faktisk som plikt. Blant annet en hadith som forteller at de som skjuler noe kunnskap for allmennheten, vil bli straffet i Dommens dag. Noe som betyr at en som sitter med noe kunnskap som er av interesse for andre, har plikt til å fortelle det videre. En annen hadith forteller at en som ser noe galt, må prøve å rette på det med hånda (fysisk), hvis ikke mulig så med ord ellers og i verste fal med hjertet.

I Koranen selv kan man også lese om djevelen da han nektet Guds ordre. Han (djevelen) argumenterte med sin frekkhet mot Gud og samtalen er nedfelt i Koranen. Historien viser oss at selv djevelen har rett til å si sin mening, og når Gud selv har latt ham snakke, så må alle andre også akseptere å høre andres argumenter (8) .
Retten til liv og beskyttelse mot tortur og nedverdige straffer:
I utgangspunktet er nesten alle muslimer enige om at retten til liv er en hellig rett. Det er Gud som ga livet og det er bare Han som kan ta det tilbake. Et hvert overgrep på denne retten anses som overgrep på hele menneskeheten (se K. 5:32). For å sikre denne retten blir det tatt en del andre sikkerhetstiltak som f. eks. rett på medisin, mat, klær og forbud mot ubegrunnet abort m.f.

Men her kan det også komme store utfordringer for dem som jobber for menneskerettigheter og som samtidig tror på de islamske prinsippene. For her kommer det en rekke punkter som kan sette de to systemene i total konflikt med hverandre. Her er noen av dem:

Steining av gifte mennesker som har vært utro.
Nesten alle lærde har gjennom tidene hevdet at straffen for menn og kvinner som er gifte og som har vært utro er steining til døde. Til tross for at nesten alle kommenterer dette med at straffen er ment som skremsel og ikke ment som ofte praktisert straff, og at betingelsene for å kunne fullbyrde en slik straff er nærmere umulig, er dette kanskje den største utfordringen for dem som arbeider for og tror på menneskerettigheter og som samtidig tror på islam som et mulig levesystem. For denne straffen er i full konflikt med artikkel 5: i Den Internasjonale menneskerettighetskonvensjonen (og artikkel 7 fra Den internasjonalkonvensjon om Sivile og politiske rettigheter) som sier ”Ingen må utsettes for tortur, eller grosum umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff”.

Men full enighet blant de muslimske lærde om dette temaet er det likevel ikke. Dr. Yousuf Alqaradawi fortalte i sin selvbiografi Ibn Al-qariya wal-kuttab (al-Qaradawi 2006:253) at Imam Muhammad Abu Zahra (en av forrige århundrets største lærde) tok ordet i en stor konferanse som ble arrangert i Lybia i 1972 og kastet, i følge Qaradawi, en fiqh-bombe. Han erklærte høyt og tydelig til alle deltakerne at han ikke trodde på steining av mennesker og mente at denne tradisjonen var førislamsk norm, som stammet fra jødedommen og at Koranen opphevet den. Han hadde flere bevis for sin påstand. Qaradawi forteller også at mange deltakere protesterte på ham, men at han insisterte og sto på sitt. Selve Dr. Yusuf al-Qaradawi hadde et forslag til mellomløsning, som gikk ut på at steining fantes også i islam, men at den ikke var bindende (ikke en av hudud) og at staten selv kunne bestemme. Imam Abu Zahrah nektet også Qaradwis forslag og holdt på sitt. Han sa blant annet: Jeg kan ikke tenke meg at profeten, som er sendt som en nåde til menneskeheten kan ha steinet mennesker til døde”. (al-Qaradawi 2006:253) Personlig føler jeg mye mer hjemme hos Abu Zaharas holdning.

En annen kjent muslimsk filosof, Tariq Ramadan, mante i april 2005 i et eget opprop til alle muslimske land om å stoppe all steining, fysisk avstraffelse og dødsstraff i den muslimske verden. Han begrunnet dette med at saken må først diskuteres blant de lærde og bli tatt stilling til, slik at rettferdigheten råder før flere og flere bøter med livet, mens andre skyldige går frie. (9)

Dødsstraff generelt
Dødsstraff er, slik jeg ser det fra Den Internasjonale menneskerettighetskonvensjonen ikke helt forbudt. Artikkel 6, punkt 5 konvensjonen om sivile og politiske rettigheter sier: Dødsdom må ikke idømmes for forbrytelser begått av personer under 18 år og må ikke fullbyrdes mot gravide kvinner”. Det er altså ikke et generelt forbud mot dødsstraff, men det er ikke noe tvil om at konvensjonen er meget kritisk til denne straffen og at den setter strenge rammer for den. Samme artikkel punkt 2 sier: I stater hvor dødsstraff ikke er avskaffet, må dødsdom bare idømmes for de mest alvorlige forbrytelser.

Islam fra sin side er åpen for dødsstraff for noen få handlinger. De kan oppsummeres her: mord (tilgivelse av de etterlatte er mulig), terrorisme ”qat’ attareeq” (straffen kan være dødsstraff), frafall (dette skal jeg ta opp under trosfrihet) og for utroskap for gifte mennesker (dette har jeg tatt opp under steining). Ut ifra dette er det ingen dødsstraffplikt i islam, men islam er, som sagt, åpen for denne straffen for enkelte ugjerninger.
Hudud-straffene:
Utover det som allerede er nevnt over her, gjenstår det bare straffen for tyveri, som er bestemt i Koranen med å kappe hånda til tyven. (se K. 5:38)
Når det gjelder pisking for enkelte forbrytelser, (som alkohol og narkotika), er dette ingen hadd (bestemt straff i Koranen), men er overlatt til myndighetene å vurdere. Pisking for sex utenfor ekteskapet er derimot nevnt i Koranen og er ansett som hadd. (Se K. 24:2). Det samme gjelder straff mot dem som kommer med udokumenterte beskyldninger mot ærbare kvinner i deres ære (se K. 24:4). Disse straffene utgjør en utfordring for moderne menneskerettigheter i forhold til islam. Jeg savner en seriøs og konstruktiv debatt rundt dette temaet av muslimske lærde som samtidig har menneskerettigheter kjært og som forstår ånden av og hensikten med begge systemene. Så langt har jeg ikke sett en slik debatt.
Diskriminerning
Diskriminering på grunn av rase, hudfarge, religion, eller kjønn er forbudt i følge Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Artikkel 7 sier: Alle er like for loven og har uten diskriminerning krav på samme beskyttelse av loven. Det er lett å finne tekster i den islamske tradisjonen som betyr det samme. Riktig nok finnes det enkelte meninger blant muslimer som hevder at islam skiller mellom troende og ikke troende og at rettighetene i et muslimsk samfunn må ta hensyn til trostilhørighet (10) , men det er ikke noe tvil om at flertallet av muslimer ikke deler dette synet.

Av de unntakene som ofte praktiseres i mange land, inkludert Norge, er at viktige stillinger i staten blir forbeholdt en konkret trosretning, eller et konkret kjønn. I Norge sier loven at Kongen er kirkens overhode. Noe som betyr at han må være kristen.

Men her finnes faktisk den største utfordringen for muslimer når det gjelder moderne menneskerettigheter. Fordi kvinner blir ofte diskriminert på mange plan, bare fordi de er kvinner. Flere muslimske land nekter voksne og modne kvinner retten til å reise, hvis de ikke har tillatelse fra sin ektemann. De nektes retten til å delta i det politiske livet i form av å stemme, eller bli valgt. De nektes også statsborgerskap for deres barn. Mens alle disse rettighetene står fast i den Internasjonale konvensjonen mot kvinnediskriminering.

Etter min mening kan man uten problem, argumentere for å gi kvinner alle disse rettighetene uten å måtte bryte noen islamske prinsipper. For det som fører til denne diskrimineringen, slik jeg ser det, er tradisjoner og strenge tolkninger som man lett kan (og faktisk bør) forkaste uten å måtte forkaste islam som tro.
Kvinner og menn (likestilling):
Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen slår fast at kvinner og menn er likestilte. Særlig nevnes det ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og vet dets oppløsning. Artikkel 16 forbyr også begrensninger i ekteskapets inngåelse på grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Her kan enkelte detaljer komme i konflikt med den vanlige oppfatningen av islam. Derfor har mange muslimske land reservert seg mot enkelte punkter i denne artikkelen (11) .

Artikkel 16 sier: ”Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stife familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet elle religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av etkeskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning”.

Dette er til tross for at de fleste muslimer mener at islam har gjort kvinner og menn likestilt når det gjelder menneskeverd, men de mener likevel at kvinner og menn har forskjellige roller og dermed forskjellige regler i noen tilfeller.

Her er en liten oppsummering av hvor godt islam og moderne menneskerettigheter er enige om likestillingen:

Inngåelse av ekteskap: Begge er enige om at tvang ikke er godtatt og at både mannen og kvinnen må ha gitt sitt samtykke til ekteskapet på helt fritt grunnlag. De fleste lovskolene i islam krever likevel at kvinnen skal ha en mannlig formynder som presenterer henne, men siden det ikke er full enighet om dette blant muslimer kan vi se bort fra det.

Under ekteskapet: I følge islam er det mannen som er familiens overhode. Det er mannen som har ansvaret for å forsørge familien, inkludert kona og det er han som har det siste ordet i saker som angår ekteskapet. Om denne fordeling av oppgaver er i konflikt med moderne menneskerettigheter, kan diskuteres. Men det er ingen tvil om at det finnes enkelte praksiser som gjøres i islams navn og som undertrykker kvinner under ekteskapet. Denne praksisen strider helt med hva artikkelen 16 Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen sier og gir et dårlig bilde av hva islam står for.

Ved skilsmisse: Likestillingen som Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen snakker om er at begge partene skal ha like adgang til skilsmisse og like rettigheter under og etter skilsmissen. I islam har både menn og kvinner adgang til å sette i gang en skilsmissesak, men terskelen for menn er betydelig lavere enn det er for kvinner. Tradisjonelt sett har det vært slik at menn bare kan si ”skilt” og så er skilsmissen et faktum, men for kona, må hun henvise seg til rettsapparatet som skal behandle saken og hun måtte ofte bevise at hun har ”en gyldig grunn” for å få skilsmisse. I en slik verden kan vi slå fast at islam og moderne menneskerettigheter er i konflikt på dette punktet. Men saken er ikke helt avgjort enda, for det finnes flere stemmer blant muslimer som mener at all skilsmisse må foregå i rettsalen, også der menn ønsker å skille seg. (12) I en slik praksis hvor all skilsmisse skal foregå hos rettsapparatet, skal det ikke være behov for noen å overbevise behovet for skilsmissen og likestillingen vil være mye mer tilfreds.

Etter skilsmissen har både menn og kvinner like adgang til å gifte seg i følge både islam og Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Også i barnefordelingssaker kan man si at islam og moderne menneskerettigheter er enige.
Konklusjon
Slik jeg ser det, etter å ha studert menneskerettighetskonvensjonene kan jeg oppsummere forholdet mellom dem og islam med følgende punkter:
  • Islamske prinsipper og moderne menneskerettigheter er i overensstemmelse i de fleste og mest sentrale områdene (eks. artikkel 1: mennesker er like).
  • Det finnes tilfeller der islam og moderne menneskerettigheter ser ut til å være i konflikt, men årsaken til denne konflikten, slik jeg ser det, er visse tolkninger. Det eksisterer andre tolkninger i islam som gjør det mulig å likevel snakke om enighet. Det er viktig å huske på at både internasjonale menneskerettigheter og islam er gjenstand for tolkninger. (eks. likestilling for menn og kvinner, særlig angående ekteskap, steining av mennesker osv.)
  • Saker som faktisk utgjør konflikt mellom moderne menneskerettigheter og islam. Disse er, slik jeg ser dem, minimale. Ett eksempel er aksept av homofil praksis i lovgivninger i muslimske land. Synet på seksualitetens plass innenfor ekteskapets rammer er en viktig etisk verdi i muslimske samfunn, samfunn der familien blir ansett for å være en grunnpilar. Om denne konflikten er så alvorlig at de to verdisettene ikke kan leve sammen, er jeg helt usikker.

Litteraturliste
1. Amin, Qasim: Tahrir al-mar’a. Kairo: Dar al-ma‘arif, 1970.
2. El Fadl: ”The Human Rights Commitment in Modern Islam” i Human Rights and
3. Ibn Hisham: Tahdhib sirat ibn Hisham. Beirut: Mu’assasat al-risala, 1993.
4. Responsibilities in the World Religions. Oxford: Oneworld Publications, 2003.
5. Høstmælingen, Njål: Hva er menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.
6. Koranen
7. Al-Qaradawi, Yusuf: Ibn al-qarya wal-kuttab. (bind 3) Kairo: Dar al-Shuruq, 2006.
8. Raysuni, Ahmad; Muhammad al-Zahayli og Muhammad Uthman: Huquq al-insan: Mahwar maqasid al-sharia. Doha: wisarat al-awqaf, 2002.
9. Larsen, Lena: Islam and the Impact of Human Rights, presentert på "Unity and Diversity:Islam, Muslims and the Challenge of Pluralism"
10. The 3rd Annual AMSS Conference, London, 20 – 21 October 2001

11. Lenker er oppgitt med fullstendig adresse som fotnoter gjennom teksten.
Fotnoter
1. Islams kjerne er moral, jf. Hadithen som der profeten sa: ”Jeg kom ikke for noe annet enn å forbedre deres moral.”

2. Se sirat Ibn Hisham og misnar aljarith. Se her: http://sirah.al-islam.com/Display.asp?f=rwd1091

3. Se f. Eks. Mohammad Qutb, Misforståelser rundt islam. (arabisk utgave). Se også mitt svar på islam.no under adresse: http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=ViewFAQ&nTopPage=52&nPage=&nFAQID=46

4. El Fadl: ”The Human Rights Commitment in Modern Islam” i Human Rights and Responsibilities in the World Religions, s. 306

5. Kan lese artikkelen her: http://www.islamonline.net/Arabic/contemporary/2002/02/article2c.shtml

6. Artikkelen kan leses her: http://www.islamonline.net/Arabic/contemporary/2002/02/article2b.shtml
Les også mitt svar på islam.no under tittelen ”Trosfrihet er en grunnverdi i islam” publisert også i Vårt land. http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=4&nATID=143

7. http://irn.no/2006/index.php?option=com_content&task=view&id=105&Itemid=1

8. Se K. 7:11-17

9. http://www.tariqramadan.com/call.php3?id_article=288&lang=en (artikkelen er på arabisk)

10. Dette gjelder enkelte ekstreme grupper, som Hizb al-tahrir og enkelte salafi-bevegelser.

11. Se reservasjonene her: http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/reservations-country.htm

12. Av disse kan man nevne Muhammad Abduh og Qasim Amin, som allerede for over hundre år siden foreslo dette.
 
Skriv ut siden


Islam i norge
Moské [89]
Halal kjøtt [3]
Organisasjon [5]
Restaurant [5]
Begravelsesbyrå [1]
Forlag [1]
Nettbutikk [1]
Annet [3]
Annonse
Islam-torget
Nyhetsmail
Hvis du vil motta nyhetsmail fra Islam.no, registrer deg her.

Navn:
 
Epost:
 
Annonse
Annonse

Annonse

Siden 17.09.2003 er du gjest nummer:
free page hit counter

Annonse
Islam-torget
Annonse
Copyright © Islam.no
All rights reserved
Alle henvendelser:
post@islam.no
Den Islamske Informasjonsforeningen
Postboks 4637 Sofienberg
0506 Oslo
Hvem er vi?
Om islam.no
Design by:
Inspiral design