Selvmords-aksjoner under fokus

1. november 2004 - 06:35 - Basim Ghozlan

Overskriftene i massemedia forrige uke skremte mange, også meg selv. Overskrifter som ”Rettferdiggjør selvmordsbomber”, ”Forsvarer selvmordsbombere” osv er tøft å takle. Disse overskriftene har gitt inntrykk av at jeg forsvarer eller i hvert fall aksepterer at sivile mennesker blir mål for terrorisme. Dette er totalt feil. For klarhets skyld gjør jeg det igjen klart og tydelig: alle angrep mot sivile mål er avskyelige. Jeg fordømmer på det sterkeste enhver voldelig hendelse som retter seg mot sivile, uskyldige mennesker. Etter å ha sagt dette vil jeg utdype denne saken nærmere.

Først vil jeg presisere at denne artikkelen ikke er beregnet på israels-venner, siden deres utgangspunkt er i strid med enhver fornuft og enhver Internasjonallov. Den er heller beregnet på dem som ønsker en forklaring og som mer eller mindre er objektive i denne debatten.

Det er ingen tvil i at Selvmordsaksjoner i dagens samfunn er bundet med grusomheter og drap på sivile mennesker. Dessverre er det få som like sterkt forbinder F16, Apache eller Napalm-bomber med de samme assosiasjonene.

Spørsmålet var om selvmordsaksjoner er tillatt i følge islam eller ikke?
Spørsmålet her kunne like gjerne være slik: er aksjoner i det hele tatt tillatt eller ikke? Svaret vil i sa fall være: Tillatte aksjoner er tillatt og forbudte aksjoner er forbudt. Det finnes med andre ord ingen fasit på dette. Mange momenter og omstendigheter må studeres nøye før en sier ja eller nei.

Både Folkeretten og Genevekonvensjonene bedømmer enhver aksjon ut ifra målet bak den og ut i fra hvem som blir rammet. Om aksjonen er selvmordsaksjon eller ikke har ingenting å si.

Jeg vil gjerne vite hvor, i følge Genevekonvensjonene, man kan lese at det er forskjell mellom en selvmords- og en F16-aksjon som rammer sivile og dreper kvinner og barn?

Jeg vil gjerne vite om Folkeretten skiller mellom en selvmordsaksjon som bare rammer okkupasjonssoldater og en F16 som treffer sitt ”fiendtlige mål”?

Hvorfor skal vi være så strenge mot selvmordsaksjoner når vi samtidig er så smidige mot israelske napalm- og klasebomber? Er det snillere å bli gravd i sitt eget hjem av militærgravemaskiner enn å bli rammet av en bombe som samtidig tar med seg aksjonisten?

Det ser ut som årsaken til denne skillen er at det er de sterke som sitter med militærmakt, mens de undertrykte, okkuperte og svake bare har selvmordsaksjonister som eneste middel. Denne skillen eksisterer, etter min mening, bare i dobbeltmoralens ordbok og kan bare anvendes i ”Guds utvalgte”s retorikk.

Hva er egentlig galt med å si at poenget ikke handler om aksjonen er selvmords eller ikke, men heller om hvem som blir rammet i aksjonen?

Ville vi på en måte akseptere angrepene 11. september dersom de ikke var selvmordsbaserte? Ville vi akseptere hvis en og samme skolebuss i Langtvekkstan blir sprengt dersom bussen blir truffet av en ”klok-” og ikke av en selvmordsbombe? Kan Qana-massakre, der flere hundre kvinner og barn ble brent i hjel, bli akseptert fordi den ble utført av israelske militære tropper?

Denne retorikken kan sammenliknes med om mordere kan bli frikjent bare hvis de beviser at mordet ble utført med en avansert M16-kaliper og ikke med en gammeldags kniv.

Et direkte spørsmål til Carl I. Hagen under debatten mellom oss på NRK radio den 28.09.2004 stilte jeg følgende spørsmål til ham: ”Tar du avstand fra israelske F16-aksjoner som rammer kvinner og barn?” Svaret var følgende: ”Jeg forsvarer israels rett til å forsvare seg”. Det ble plutselig ikke så viktig å forsvare de sivile siden de ikke var israelere! Dette er ingen annet enn dobbeltmoral som i større grad må fordømmes.

Hvem er så sivil og hvem er ikke?
Da israel likviderte Ahmad Yassin tidligere i år uttalte flere israels-venner seg og legitimerte denne brutale handlingen. Argumentet de brukte var at Yassin støttet terrorisme og at han derfor fortjente å bli likvidert. Dette er til tross for at Ahmad Yassin aldri hadde trent militært og aldri hadde gått med maskingevær under jakken.

Er okkupanter sivile mennesker?
Folkeretten har klare forbud mot å utnytte okkupert land til egne kommersielle formål. Brudd på dette er å betrakte som en krigsforbrytelse, og de som begår slike handlinger er krigsforbrytere. Dette betyr at enhver settler over kriminell lavalder er å betrakte som krigsforbryter. Dette er i trå med islams lære og er i tråd med det jeg har skrevet tidligere.

Er selvmordsaksjoner strategisk korrekt?
Om en aksjon uansett om den er selvmords eller ikke er strategisk riktig er helt annen sak. Etter min personlige mening er det få selvmordaksjoner som kan defineres som strategisk riktige. Dette har noe med at de aller fleste aksjoner gjør målet de utføres for, mer vanskelig å oppnå. I tillegg er det så lett å presentere overgriperen, som i dette tilfellet er israel, som et offer. Derfor er det veldig viktig for dem som driver motstandskamp mot en eller annen okkupasjon å vurdere dette nøye før de går til angrep.

Men jeg, som de fleste andre, mener at retten til å vurdere om en eller annen aksjon er strategisk riktig først og fremst angår dem som lider under okkupasjonen og dem som ofrer alt for å bekjempe undertrykkelsen. De har retten på sin side og de kan selv avgjøre hva de ønsker å satse på.

Skriv ut siden