Opprettelsen av Israel, historisk overblikk

6. mai 2005 - 10:34 - Basim Ghozlan

Mange tror at Israel har eksistert i tusenvis av år. De vet ikke at Israel er yngre enn min far! Faktisk mye yngre. Det er mange som ikke vet at staten ble opprettet ved bruk av vold og terrorisme og oppreist på palestinernes bekostning. For å ikke bli beskyldt for å ha brukt palestinernes egne kilder, har vi, for det meste, brukt boka ALT FOR ISRAEL som er skrevet av den norske journalisten Odd Karsten Tveit.

1880
Palestina er en rolig del av Midtøsten. Befolkningen er stort sett arabere som tilhører forskjellige religioner. De aller fleste er muslimer, men det finnes også palestinske kristne og en liten palestinsk jødisk minoritet. Jødene utgjør mindre enn 2% av befolkningen. Av 600 tusen palestinere finnes det ca. 10 tusen jøder i hele Palestina. Disse jødene er palestinere og snakket arabisk. Palestina akkurat nå er ikke selvstendig stat men er en del av den delstaten som heter Bilad Assham og som omfatter i tillegg til Palestina Syria, Libanon og Jordan. Delstaten tilhører det Uthumanske Riket.

1896
Theodor Herzl utgir boka ”Den Jødiske Stat” hvor han drømmer om en ”Nasjonal stat til det jødiske folk”. Han mener at Palestina er et passende sted for et slikt hjemsted for jøder siden landet er hellig og det er lett å overtale jødene å emigrere dit.

1897
Den første Sionistiske Verdensorganisasjon blir grunnlagt. Deres første mål er å arbeide for opprettelse av en jødisk stat i Palestina. Andre steder blir også foreslått som alternativer til Palestina. Blant annet blir Argentina og Uganda nevnt. Av religiøse årsaker er det Palestina som er mest attraktivt alternativ.

1909
Den første jødiske bosetting blir grunnlagt i Palestina. Bosettere er stort sett russere.

1917
Det Uthumanske styret faller etter å ha styrt området i over 500 år.

1917
Balfour-deklarasjon erklærer Storbritannias støtte til opprettelse av et ”jødisk hjemsted” i Palestina. Dette er til tross for at jøder utgjør mindre enn 8% av befolkningen. Antall jøder på dette tidspunktet er mindre enn 80 tusen i hele Palestina. Ca. 70 tusen av dem har emigrert hit i perioden 1881-1914 og de fleste er fra Russland og Romania.

1918
Storbritannia okkuperer både Palestina, Jordan og Irak, mens Frankrike okkuperer Syria og Libanon. Under det britiske mandatet over Palestina blir det gunstige omstendigheter for sionister. Storbritannia åpner grensene for jøder og gir dem sjanse for å danne militære grupper og for å eie våpen og drive trening. På den andre siden er britene meget strenge mot en hver palestiner som blir mistenkt for besittelse av det minste våpenet. Flere sionistiske militante grupper blir nå dannet. Eksempler på disse terroristiske organisasjonene er Jewish Agency som er under ledelsen av David Ben-Gurion og Igrun som ledes av Menachim Begin (som senere ble statsminister i Israel og fredsvinner).

1936
Palestinerne blir rasende over den ulovlige jødiske innvandringen til landet. Den jødiske minoriteten økte i perioden 1922-1936 fra 86 tusen (tilsvarende 11%) til 400 tusen (tilsvarende 30%). Innvandringen begynte å true stabiliteten i området. Dette utløser store demonstrasjoner og folkelig opprør mot britene som styrer landet. Britene slår hardt ned opprøret og tar etter hvert knekken på palestinernes militære potensial. Allikevel setter de i gang restriksjoner på jødisk innvandring. Jødene liker selvsagt ikke dette. Konflikter mellom dem og britene begynner å vokse.

1947
FNs generalforsamlingen vedtar forslaget om opprettelse av en jødisk og en arabisk stat i Palestina.
I prøveavstemningen som ble holdt 25.11.1947 viste det seg at FN manglet en stemme for å få vedtaket gjennom. Jewish Agency og sine støttespillere greide å utsette avstemningen , som skulle skje en dag etter, 48 timer. I løpet av disse timene, gikk Truman og sine menn hardt for å sikre flertall for forslaget. De satte i Det hvite huset og brukte både press og bestikkelser som våpen. En latinamerikansk delegasjon byttet side for 75 tusen dollar til egen lomme. Costa Rica takker nei for 45 tusen dollar. (Se Alt For Israel s. 36). Overraskende avstemte nå flere av dem som, for to dager siden, var mot deling av Palestina stemte for, denne gangen. Legg merke til at landet, så langt, heter Palestina. Vedtaket ga immigrantene ca. 60% av Palestinas areal mens indignes (landets ekte borgere) fikk bare 40%. Dette er til tross for at det, på denne tiden, bodde 1350 tusen palestinere (ca. 70%), mens det bare bodde 650 tusen jøder . Jødene eide mindre enn 10% av landeiendommene.

1948 (14.05.1948)
Israel erklærer seg ved David Ben-Gurion som en selvstendig stat over større landområder enn det FN hadde tenkt seg. Israel la under seg ca. 78% av Palestinas areal. Resten av Palestina ble splittet i to deler: vestbredden og Gaza.
Mellom 800 tusen og en million palestinere flykter både til Vestbredden, Libanon, Syria, Jordan og Gazastripen. De fleste blir tvunget enten fysisk eller psykisk til å forlate hjemmene sine. Over 400 palestinske landsbyer blir brent ned. Moskeer og kirker blir også angrepet.
De jødiske terroristiske gruppene begår, bevist, flere massakrer mot palestinerne som f. eks. Deir Yassin (1. april 1948).

Massakrene i April (1948)
For å skremme palestinerne å få dem til å forlate sine landsbyer, bestemte de sionistiske terroristiske gruppene seg for å spre frykt og hysteri blant palestinerne. Et av de stedene de valgte å begå massakrer i var Deir Yassin. Fra boka Alt for Israel side 62 kan man lese følgende:
”Angriperne brukte bajonetter til å kutte opp magene på palestinske kvinner. De stjal smykker fra ofrene. Hvis armbåndet eller ringen ikke gled raskt nok av, skar de av hånden eller fingeren. Kvinner ble voldtatt og spedbarn ble drept. Mange av innbyggerne hadde gjemt seg i hjemmene sine… nå ble husene sprengt over dem. I et hus var det 22 mennesker; i et annet var det 27. Alle ble drept. ”

1949: Viktig:
FN aksepterte Israel som medlem i FN under kravet om at Israel skulle tillate alle palestinske flyktninger å vende tilbake til sine hjem. Dette har, frem til dagens dato, aldri skjedd.

1949
Den svenske FN spesial utsender Folke Bernadotte blir myrdet av jødiske terrorister som tilhørte Menachim Begin sin milits gruppe. Drapet var politisk motivert og hadde sterke relasjoner til Bernadottes uttalelser om at Israel måtte la alle palestinske flyktninger vende tilbake til sine hjem.

1948-1951
Over 685 tusen jøder emigrerer til Palestina som på denne tiden fikk nytt navn, nemlig Israel. De fleste jøder som emigrerte i denne perioden var fra Europa, men også jøder fra Yemen, Iran, Libya og Irak ankom dit. Antall jøder ble fordoblet bare i denne perioden.

1951
Israel vedtar en ren rasistisk lov (Low of return). Denne loven gir rett til alle verdens jøder uansett nasjonalitet, til å emigrere til Palestina og lover dem et øyeblikkelig statsborgerskap, mens de palestinske flyktningene blir nektet retten til å vende tilbake til sine egne hjem.

1951-1967
Emigrasjonen av jøder til Palestina fortsetter. Over en halv million nye jøder ankom til landet. Også jøder fra Etiopia var med.

1967
Israel okkuperer resten av Palestina (Vestbredden og Gaza) i tillegg til store landområder fra Egypt og Syria. Hele Sinai-halvøya og hele Golanhøydene blir okkupert.

Balfour-deklarasjonen og folkeretten til selvbestemmelse
Verken Balfour eller Storbritannia hadde i praksis rett til å gi Palestina som gave til noen. Palestina har aldri vært en ødeøy som britene hadde noe rett i. Jøder som ikke selv bodde i Palestina hadde heller ingen rett til å betegne landet som et "hjemsted for jøder".
Balfour er i realiteten en frekk tyv som stjeler med den ene hånden for å gi med den andre. Hvorfor ga han ikke et jordstykke i selve Storbritannia (så lenge landet er så stort) for å lage et ”hjemsted for jøder”?
Det er uforståelig at jøder som i praksis er en religiøs gruppe på lik linje med alle andre religioner blir betegnet som en etnisk gruppe. Dette er til tross for at de har forskjellige språk, hudfarge, nasjonalitet, kultur, rase ...

FNs vedtak om deling av Palestina i 1947

Det er mange spørsmål som man aldri finner svar på og som er knyttet til FNs vedtak i 1947 om at Palestina skulle deles i en israelsk og en palestinsk stat. Den israelske staten omfattet 60% av landets areal. Her er noen av dem:

FNs sekretær Trygve Lie (nordmann), som i utgangspunktet skulle være nøytral og sørge for en rettferdig løsning, var totalt pro-jødisk og spilte i lag med sionistene. Han brukte sin stilling som FNs sekretær for å spionere til sionistenes fordel. (Se Alt For Israel s. 40). Han forfalsket dokumenter, snakket med to tunger, hadde himmelige møter med jødiske terroristiske grupper som Jewish Agency. Hans oppførsel fikk til og med USA til å beskylde ham for å ha solgt seg selv til jødene.
Hvordan kan FN forvente at landets ekte borgere vil akseptere å gi 60% av landet til jøder som på denne tiden utgjorde, inkludert dem som nettopp hadde ulovlig immigrert dit, bare 30% av befolkningen og eide mindre enn 10% av landeiendommene?
Er det nok å begrunne dette med at jøder blir forfulgt i Europa og at FN derfor kan benåde dem med en slik gave? En gave som FN ikke eide og som aldri heller var noe ødeøy? Palestina var et befolket område der befolkningen selv, på lik linje med alle andre, har rett til å bestemme sin egen fremtid.
Hvis man ville akseptert at 30% av befolkning (de fleste er ulovlige) blir tildelt 60% av landets areal, hvilken rett har andre jøder som aldri har bodd i Palestina?
Hvis meningen var å gi jøder en kompensasjon for det som skjedde med dem under 2. verdenskrig, var det ikke mer logisk å gi dem en delstat i Tyskland? Det var jo Tyskland som utryddet jøder og ikke palestinere. Kunne Norge kanskje spandert Finnmark fylket til jøder for å opprette et hjemsted der?
Hvordan kan den siviliserte verden støtte ideen til en ”jødisk” stat der borgerne blir klassifisert etter religion? Hvor blir det av demokratiets prinsipper om likestilling og rettferdighet? Israel er en demokratisk stat, men bare for jøder.

Hva har opprettelsen av Israel ført til?
Trygve Lie sa i 1947 etter avstemningen i FN om deling av Palestina ”Jeg har sikret fred i Midtøsten i generasjoner fremover”. Denne kommentaren viser seg etter 55 år til å være løgn. Opprettelsen av israel har kostet så mange liv, lidelser, tårer og tap av alle menneskelige verdier. Så langt er statistikken så skremmende som så:
5 millioner palestinske flyktninger. De aller fleste bor under elendige omstendigheter. Situasjonen for flyktingsleirene i Libanon, Syria, Jordan og i selve Gaza og Vestbredden er oppsiktsvekkende.
Det er vanskelig å anslå et tall for ofrene siden begynnelsen av konflikten i 1930-årene. Antall ofrene er kjempe høy. Bare i den siste palestinske intifadaen er det blitt over 1600 drepte, 30 000 sårede mange av dem lammet for livet.
Gjennom årene er det begått mange massakrer, folkemord, etnisk rensning.
Hele regionen er sterkt påvirket av konflikten. Fattigdom og diktator i mange land i Midtøsten skyldes at landene er i krig med en aggressiv og sterk fiende. USA sørger for å opprettholde disse korrupte og diktaturiske regimene så lenge de bare tjener israel.
Gapet mellom USA og enkelte andre vestlige land på den ene siden og resten av den muslimske og særlig den arabiske land på den andre siden øker. Årsaken er at USA og deres allierte ikke ser andres rett til å leve og bestemme over sin egen fremtid så lenge israel har andre interesser!
Israel sitter i dag med et kjempe lager av alle slags våpen. Blant annet 200 raketter med atomvåpen. Masseødeleggelsesvåpen, både kjemiske, biologiske og tradisjonelle. Dette truer sikkerheten ikke bare i Midtøsten men over hele verden. Israel har faktisk brukt slike våpen (israelske agenter mislyktes med å ta livet av Khalid Mish'al i Amman i 90-årene. De brukte kjemiske stoffer i denne aksjonen).

Skriv ut siden