| SiteMap 
Bønnetider for Oslo: Fajr: 06:31 - Soloppgang: 09:14 - Dhuhr: 12:23 - Asr: 13:48 - Solnedgang: 15:13 - Isha: 17:56 - Andre byer?
Dagen i dag
Søndag 17.12.2017
28. rabi' awwal 1439 h.
Flere begivenheter?

Korandatabasen

Koranvers
K. 1:1: I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
Andre vers?

En hadith:

 
 Anas (raa) sa at profeten (fvmh) sa: ingen av dere er helt troende før dere ønsker for deres bror det dere ønsker for dere selv.

[Al-Bukhari og Muslim] Les flere hadith.

 

Annonse

Skjegg. En hadith- og fiqhstudie

6. februar 2012 - 10:02 - Basim Ghozlan

Tittel: Al-lihiyah («Skjegg. En hadith- og fiqhstudie»)
Forfatter: Abdullah bin Yusuf al-Judai
Språk: Arabisk.
Utgivelsesår: 2007
Utgitt av: Al Judai Research & Consultations.
Antall sider: 335

Å leve etter islamsk lære innebærer å leve etter profetens sunna. Dette inkluderer alt fra bønn og faste til personlig hygiene.

Et tema som for en ikke-muslim kan sees på som en bagatell er skjegg. Men for muslimer er dette et tema som er blitt mye diskutert, og som det også er skrevet utredninger om. Profeten Muhammad (saaw) hadde skjegg. Han har også, med ord, oppfordret muslimer til å ha skjegg. Å følge hans eksempel innebærer å ha skjegg. Diskusjonen om hvor viktig å ha skjegg i islam er, blir ofte tatt opp i muslimske miljøer. Er det en religiøs plikt, sunnah (anbefalt) eller bare en smakssak?

Dette er bakgrunnen for denne anmeldelsen av boken Al-lihiyah («Skjegg. En hadith- og fiqhstudie») av Abdullah bin Yusuf al-Judai. Al-Judai er muslimsk lærd, født i 1959 i Basrah i Iraq, Han er en kjent spesialist i hadith-vitenskap, med anbefalinger fra læreren sin Nasir al-Din al-Albani – kjent hadithekspert. Al-Judai har skrevet en rekke bøker, og er medlem av Det europeiske rådet for fatwaer og forskning. Les mer om han her: (på arabisk).
 
Muslimer som mener at skjegg er påbudt henviser til hadither som støtte for sin mening. (Hadith betyr «beretning» eller «meddelelse», og refererer til enkeltstående beretninger om hva profeten Muhammad (saaw) sa og gjorde.) Nettopp derfor er det interessant å se hvordan al-Judai som hadithspesialist argumenterer i forhold til temaet. Ikke minst i lys av at han med mot og styrke ofte har kommet med detaljerte studier og solide konklusjoner som strider med flere etablerte meninger innen islam. (f.eks i forhold til musikk, som er blitt behandlet i en annen artikkel her på islam.no). Les Musikk og sang i lys av islamske prinsipper.
 
Tema for boken er hvilken betydning islam tillegger å ha skjegg. I studien går Judai dypt inn i alle kildene. Han samler alle hadithene som har skjegg som tema, viser deres status av pålitelighet, deres betydning, sammenlikner tekstene med hverandre og viser til slutt sin konklusjon basert på dette.
 
I det følgende vil boken bli presentert, kapittel for kapittel. Fra hvert kapittel presenteres relevante hadith, samt al-Judais konklusjon. Metoden al-Judai følger er kjent innen hadithvitenskapen: Den enkelte hadith sin gyldighet vurderes både i forhold til innhold og overleveringskjede (sanad). Videre får vi presentert en utledning av en norm basert på al-Judais ijtihad. Leseren får dermed ikke bare presentert en konklusjon om skjegg er påbudt eller ikke, men får også et innblikk i metode for argumentasjon.
 
Interesserte som er arabisk-kyndig bør selv lese boka. Den har detaljerte argumenter og grundige vurderinger som ingen oppsummering kan kompensere for. Forfatteren går så dypt og grundig inn i emnet at det er nesten umulig å være uenig med hans konklusjoner etter å ha gått gjennom argumentasjonen.
 
Del 1
 
Kapittel 1
Hadither som beskriver Profetens (fvmh) skjegg:
 
1. Jabir ibn Samura (RAA) sa: Profeten (fvmh) var … og han hadde et tett/rikt skjegg. sahih. (s. 23)
 
2. Hadith Ali ibn Abi Talib (RAA) sa:
Profeten (fvmh) var … og hadde et tett skjegg. (hasan). (s. 25) . En annen versjon: Profeten (fvmh) hadde et stort hode og et digert skjegg. (sahih).
 
3. Hadith al-Bara ibn Azib (s. 30)
Samme beskrivelse som over.
 
I tillegg til slike hadith finnes det en del andre hadither som på en indirekte måte forteller at Profeten (fvmh) hadde et stort, pent og velstelt skjegg. Blant andre:
 
1. Hadith Khabbab ibn Aliratt: Folk visste at profeten (fvmh) leste [Koranen] i dhuhr-bønnen ved at hans skjegg beveget seg. (sahih).
 
2. Hadith Uthman ibn Affan: Profeten (fvmh) gjorde wudhu og dro fingrene gjennom skjegget. (hasan).
 
Kapitlet tar for seg også de hadithene som finnes om emnet, men som forfatteren klassifiserer som svake. Svake hadith kan, som kjent, ikke danne grunnlag for haram/halal i islam.
 
Konklusjon: Profeten (fvmh) hadde stort, pent, velstelt og tett skjegg. Folk kunne se at han leste Koranen fordi skjegget ristet på seg og han pleide å dra fingrene gjennom skjegget når han gjorde wudhu (utførte rituell vask før bønn).

Kapittel 2
Hadither som oppfordrer til å spare skjegget:
 
1. Hadith Abdullah ibn Umar (RAA).
Skill dere fra avgudsdyrkerne (i en annen versjon: majus (zoroastrerne), spar skjeggene og klipp (eller forkort) bartene. (sahih).
 
2. Hadith Abu Hurayra (RAA): (s. 55)
Klipp (i en annen versjon: barber) bartene og spar skjeggene, skill dere fra zoroastrerne. (sahih). (ordet som er brukt her er a‘fu som ikke strider med å trimme skjegget)
 
3. Hadith Abu Umama al-Bahili:
Abu Umama sa: Profeten (fvmh) så en gruppe gamle mennesker fra Ansar (i Medina) med hvite skjegg … han sa ”Klipp bartene og spar skjeggene, skill dere fra bokens folk” (hasan).
Det finnes flere hadith, men de er ikke pålitelige/er svake (da‘if) alle sammen. Her er noen av dem (de nevnes for at leserne skal unngå å bruke dem i en eventuell argumentasjon):
 
1. ”La skjeggene deres vokse og etterlikn ikke jødene” (svak/da‘if).
 
2. Profeten (fvmh) så to menn fra Persia som hadde lange barter og barberte skjegg. Profeten likte ikke å se på dem og sa til dem: Uff, hvem har beordret dere å gjøre dette? De sa: Vår herre (dvs. kongen deres). Han sa: Men min Herre har beordret meg å la skjegget mitt [vokse] og å klippe barten min. (svak).
 
Konklusjon: Profetens (fvmh) oppfordring til å spare skjegget har alltid forekommet sammen med oppfordring om å klippe barten. I noen versjoner kom det også oppfordring om å farge grått hår. Av alle de hadith som rapporteres om dette emnet er det bare disse tre hadithene som er sahih (pålitelige). I alle disse tre hadithene var begrunnelsen for å spare skjegget å skille seg fra zoroastrerne eller bokens folk.
 
Kapittel 3:
Fitra (”den medfødte naturen”):
Av de hadith som er pålitelige og som nevner fitras handlinger (sedvaner) er følgende:
 
1. Abu Hurayra (RAA) sa: jeg hørte profeten (fvmh) si: Al-fitra er fem: omskjæring (dvs. av gutter), fjerning av kjønnshår, klipping av bart, klipping av negler og fjerning av hår fra armehulene.
 
De hadith som omhandler dette temaet nevner flere ting. Ingen av hadithene som nevner skjegg er sahih. De handlingene som har forekommet i pålitelige hadith (sahih) er seks ting:
1. omskjæring (dvs. av gutter). 2. Fjerning av kjønnshår. 3. Klipping av barten. 4. Klipping av neglene. 5. Fjerning av hår fra armhulene og 6. pussing av tennene (siwak).
Ingen andre handlinger enn disse seks kan inkluderes i sunan al-fitrah.
Kapittel 4:
Hadith om å forkorte skjegget
Her listes det åtte hadith, og viser at de alle er svake (ikke pålitelige) Den sterkeste av dem er hadith av Ata ibn Yasir der Profeten (fvmh) oppfordret til å stelle skjegget.
Kapittel 5:
Hadither om sahabah
 
1. Uthman bin Ubaydillah ibn Rafi sa at han hadde sett sju følgesvenner [hadith oppgir hvem de var] klippe barten, spare skjegget og fjerne hår i armehulene. (sahih) (s. 125).
 
2. Ismail ibn Khalid sa: Jeg så Anas ibn Malik og Wathila ibn al-Asqa‘ klippe barten, spare skjegget og farge det. (sahih).
 
3. Jabir ibn Abdullah sa: Vi pleide å spare skjegget unntatt når det var hajj eller umra. (sahih). (s. 128)
 
Konklusjonen i dette kapittelet er at vi ikke har noen fortellinger om noen følgesvenner som klippet skjegget sitt. Tvert i mot, det som rapporteres her er at de sparte skjegget. Samtidig fortelles det at følgesvennene pleide å stelle skjegget sitt særlig ved hajj og umra. På den andre siden finnes det ingen hadith eller fortelling som sier at noen av sahabah har ment at klipping av skjegg er haram. (s. 140)
Kapittel 6:
Hadith om tabi‘un (generasjonen etter følgesvennene)
 
1. Aflah ibn Hamid sa: Al-Qasim ibn Muhammad forkortet skjegget og barten når han klippet håret. (sahih)
 
2. Ibrahim ibn Yazid an-Nakha’i: De [tabi‘un] pleide å stelle skjeggene sine, klippe og rense dem. (sahih)
 
Konklusjon: Hadithene fra tabi‘un viser at de hadde samme praksis som følgesvennene. Vi har ingen andre fortellinger om tabi‘un som sier noe annet.. Vi har for eksempel ingen tekster som sier at tabi‘un mente det var haram å klippe skjegget.
 
Del 2.
 
En fiqh-studie om sparing av skjegg
 
Kapittel 1:
Norm om sparing av skjegg i lys av de pålitelige tekstene.
 
Av de hadithene som er pålitelige kan vi forstå at profetens skjegg var pent med mye hår og moderat lengde. Denne egenskapen (at profeten (fvmh) hadde skjegg), i seg selv sier ikke oss mer enn at skjegg er akseptert (og i beste fall anbefalt) i islam.
 
Sparing av skjegg var en vanlig tradisjon hos alle i denne tiden. Det har, så vidt vi vet, aldri skjedd at følgesvennene så på skjegg som symbol på islam, eller på taqwa (gudsfrykt).
 
Skjegg var også kjent tradisjon fra før islam. Vi kan for eksempel lese i Koranen at Harun (aa) hadde skjegg. I en hadith kan vi lese at Abu Jahl (islams verste fiende) hadde skjegg. I en annen hadith kan vi også lese at Negusen (Habashas konge) hadde skjegg (før han ble muslim). Også faren til Abu Bakr (raa) da han kom til profeten (han var ikke-muslim enda) hadde skjegg.
 
Alt dette viser at skjegg var en tradisjon hos alle unntatt hos zoroastrerne, Både muslimske og ikke-muslimske menn hadde skjegg. En slik tradisjon passer ikke som grunnlag for å slå fast at skjegg er en plikt i islam.

Kapittel 2:
De hadithene som oppfordrer til å spare skjegget er tre hadith. Alle andre hadith er svake og kan ikke danne grunnlag for å utlede normer. (Se hadith 1, 2 og 3 i kapittel 2). I alle disse hadithene nevnes det å skille seg fra zoroastrerne, eller fra bokens folk, som årsak til å spare skjegget. I tillegg forekommer det i alle disse tre hadithene en oppfordring om å barbere/klippe/forkorte barten.
 
Å etterlikne ikke-muslimer i deres religiøse handlinger med intensjon om å bli som dem, er haram. Men å gjøre ting som tilfeldigvis faller i samme form som handlinger andre religiøse grupper gjør, uten at man mener å etterlikne dem i deres religion er ikke haram..
 
Det finnes flere hadither som har brukt samme formulering (om å skille seg fra andre religiøse grupper) om andre handlinger. Vi vet likevel at disse handlingene ikke anses å være plikt i islam. Eksempel på dem er å farge grått hår (Profeten fvmh sa: Jøder og kristne farger ikke håret, så farg det dere (Bukhari)), å be med sko (Profeten fvmh sa: Ikke gjør som jøder, de ber ikke med sko eller tøfler). (sahih, Abu Dawud og flere), Spising til sahur (før morgengry): Profeten fvmh sa: forskjellen mellom vår og bokens folks faste er sahur-måltidet. (sahih, Muslim). I alle disse handlingene er man enig i at oppfordringen ikke er ment som plikt, men som en anbefaling. Oppfordring om å spare skjegget er ikke annerledes enn disse.
Hva sier lovskolene om å barbere skjegget?

Når man studerer lovskolene og hvilke utsagn som har kommet fra følgesvennene eller deres etterfølgere finner vi følgende ting:
1. Det var en kjent tradisjon på profetens tid å spare skjegget og det er ikke rapportert om noen av følgesvennene, eller tabi‘en (deres etterfølgere) som har barbert skjegget.
 
2. Ingen av dem har snakket om normen (haram/halal) i forhold til dette. Således har ingen av dem uttalt seg om hvorvidt islam påbyr å spare skjegget eller ikke.
 
3. Ingen av de fire imamene har uttalt seg om temaet.
 
4. Når vi studerer bøkene til de forskjellige lærde innen lovskolene finner vi to retninger: Den ene sier at barbering av skjegg er haram, mens den andre sier det er makruh (frarådd). Innen Maliki, shafi‘i og hanbali finner vi begge disse meningene, mens Hanafi-skolen mener det er haram) (side 227-244)
 
5. De fleste lærde innen disse lovskolene (etter de fire imamene) som mente at barbering av skjegg var haram begrunnet det med at det ville være etterlikning av zoroastrerne, eller etterlikning av det motsatte kjønn, eller maltraktering (muthla). Noe som fører oss tilbake til de første delene av denne boka som tok opp prinsipielle spørsmål.
Diskusjon av de antatte bevisene til dem som overdriver skjeggets status
 
Fitra:
Noen sier at skjegg er en del av fitras handlinger (den medfødte naturens sedvaner) og barbering av det medfører å stride med fitra. Tidligere i denne boka ble denne hadith klassifisert som feil. Den passer derfor ikke som grunnlag for noe. Og om vi ville akseptert denne hadith som sahih ville den ikke innebåret at skjegg blir påbudt for det.
 
Etterlikning av kvinner:
Noen sier at skjegg er en mannlig egenskap og at barbering av det vil innebære å etterlikne det motsatte kjønn. For å vise hvor feil dette er diskuterer forfatteren konseptet om etterlikning av det motsatte kjønn. Konklusjonen er at barbering av skjegg ikke kan anses som etterlikning av kvinner. I tillegg viser forfatteren til de pålitelige hadith om emnet og sier at hvis dette hadde vært tilfellet (at barbering av skjegg har noe med å etterlikne kvinner) hadde profeten (fvmh) nevnt det i hadithene som sier hvorfor vi skulle ha skjegg. (Se kapittel 2) Han nevnte bare etterlikning av zoroastrerne.
 
Endring av det Gud har skapt
De sier at skjegg for menn er skapt av Gud og at barbering av skjegg betyr å endre det Gud har skapt. Når forfatteren gransker temaet vises det klart at kun endringer av menneskets eller dyr sitt utseende som islam implisitt har gjort forbudt (som tatovering) som regnes som å endre det Gud har skapt. Alle andre endringer må hver for seg undersøkes om islam har gjort den haram eller ikke. Noen endringer er anbefalt eller påbudt som omskjæring av gutter, andre ting er forbudt som tatovering, mens andre ting er tillatt. Med andre ord, man må lete etter andre bevis dersom man vil vise at skjegg er påbudt i islam.
Stell av skjegget
Hvordan bør man behandle skjegget når man sparer det? Her er konklusjon fra boka:
 
1. Ingen av de kjente lærde har forbudt å ta fra lengden eller bredden av skjegget (med klipping). Ingen av dem har heller sagt at dette er makruh (frarådd). Tvert i mot, flere av dem har selv rapportert at de stusset skjegget (akhada minha).
 
2. Flertallet av de lærde har sagt at det er lov å ta fra lengden og fra bredden av skjegget (som Ibn Umar og Abu Hurayra). Noen av dem begrenset dette til det som overstiger en hånd. Andre har bare begrenset det til å ikke klippe så mye at skjegget forsvinner.
 
3. Å stusse skjegget strider uansett ikke med oppfordringen om å spare det.
Den som sparer skjegget skal, med andre ord, stelle skjegget sitt ved å passe på at det ikke blir alt for lang, og at det klippes fra kantene slik at den blir velstelt. Man bør også vaske og rense det.
 
Å la skjegget vokse alt for mye er derimot mislikt i islam for det blir shuhra (skiller seg ut).
 
Konklusjonen i boka: (side 307)
 
1. Denne studien har vist at sparing av skjegg er tillatt i islam, og det blir en sunna hvis den har til hensikt å etterlikne profeten (fvmh)
 
2. Hadithene som oppfordret til å spare skjegg betyr ikke mer enn at sparing av skjegget er sunna når begrunnelsen er til stede.
 
3. Gjeldende tradisjoner har mye å si når det gjelder vaner og væremåter. Profetens (fvmh) sunna er generelt å følge de gjeldende tradisjoner så lenge de ikke strider med faste prinsipper i islam. Og her kan vi ikke se at barbering av skjegg er en forbudt handling i islam. Dette vil si at hvis det et sted blir en vanlig tradisjon for menn å barbere seg vil det være mer sunna å følge denne tradisjonen. (Så lenge man ikke mener å etterlikne andre religiøse grupper.)
 
Skriv ut siden


Islam i norge
Moské [89]
Halal kjøtt [3]
Organisasjon [5]
Restaurant [5]
Begravelsesbyrå [1]
Forlag [1]
Nettbutikk [1]
Annet [3]
Annonse
Islam-torget
Nyhetsmail
Hvis du vil motta nyhetsmail fra Islam.no, registrer deg her.

Navn:
 
Epost:
 
Annonse
Annonse

Annonse

Siden 17.09.2003 er du gjest nummer:
free page hit counter

Annonse
Islam-torget
Annonse
Copyright © Islam.no
All rights reserved
Alle henvendelser:
post@islam.no
Den Islamske Informasjonsforeningen
Postboks 4637 Sofienberg
0506 Oslo
Hvem er vi?
Om islam.no
Design by:
Inspiral design