24. februar 2010 - 15:21 - Fatima El Boukri
Etter flere sider med spalteplass i aviser, tusenvis av innlegg på nettfora og dialogmøter, inviterte Ung Muslim tirsdag 26. januar 2010 til debatt i Rabita-moskeens lokaler om det såkalte moralpolitiet som regjerer på bydel Grønland i Oslo. Med dette bakteppet er det naturlig å stille seg litt spørrende til hvor fruktbart dette debattmøtet kommer til å være og hva er det som fremdeles ikke har blitt sagt? Den mest vesentlige forskjellen mellom dette møtet og tidligere mediedekninger er klart initiativet. Denne gangen inviterte muslimene til debatt i en moské.
Moderatorer for debatten var
Linda Noor og
Zakaria Saaliti som begge er aktive i ungdomsorganisasjonen, og startet med å presentere panelet: Usman Rana (Medisinstudent, samfunnsdebattant), Lena Larsen (Religionshistoriker, doktorgradsstipendiat CULCOM), Tommy Bruland ( Politiførstebetjent, Seniorpatruljen ved Grønlandpolitistasjon),
Akhtar Chaudry ( SV, Stortingsrepresentant) og Shakil Rehman (Samfunnsdebattant, tolk). Noen av tilskuerne (blant dem undertegnede) var i utgangspunktet litt skeptiske til panelsammensetningen, som virket lite variert ved første øyekast. Men deltagernes innlegg viste noe annet og det ble en opphetet debatt av dette likevel.
Første innleggsholder av paneldeltagerne var Shakil Rehman som uttrykte sin glede over å være invitert, og fortalte om sin bakgrunn. Friheten vi har i Norge er verdifull, spesielt for Rehman som hadde sett en dokumentar om delingen av India og Pakistan som syvåring. Dokumentaren gjorde sterkt inntrykk, og var visstnok en av grunnene til hans sterke engasjement og holdning til moralpolitiet, og alle andre splitt og hersk teknikker som kan ødelegge et fellesskap. Rehman stiller videre et spørsmål om moralpolitiets opphav er religiøst eller kulturelt betinget, og innrømmer selv å ha vært en offiser av styrken når han forteller om en familieepisode og andre dårlige barndomsminner fra moskeen. Han er ihvertfall opptatt av å finne årsaken til at folk utnevner seg selv til moralpoliti overfor andre mennesker.
Akhtar Chaudry begynte med en litt uforståelig lignelse til situasjonen, men hans hovedbudskap er at minoriteter må leve etter premissene majoriteten legger for fellesskapet. Han understreker også hvor viktig det er å være lojal overfor storsamfunnet. Det moralpolitiet som det har blitt rapportert om i media er en fillesak som oveskygger langt viktigere utfordringer som vi står overfor. Chaudry mener at det vi egentlig trenger er et moralpoliti som beskytter storsamfunnet og setter himmel og jord i bevegelse når det skjer et svik i lojaliteteten til storsamfunnet, og det blir den når blant annet vold og kriminalitet får regjere. Lojalitet til storsamfunnet er et tegn på virkelig integrering.
Neste mann ut er politiførstebetjent Tommy Bruland. Selv om han tilbringer store deler av arbeidsdagen sin på Grønland senser han ikke moralpolitiet, men så er han heller ikke den rette adressat, som han selv uttrykte. Bruland tror på det gode i mennesket og liker ikke å begrepsplassere mennesker etter etnisitet eller religiøs tilhørighet. Han anbefaler å ta opp moralpoliti-oppførsel med den det gjelder, fordi rettsvesenet i mange tilfeller ikke er en løsning.
Panelets kvinne, Lena Larsen, hadde noen veldig gode poeng. Hun har selv ved flere anledninger støtt på moralpolitiet som selv mener de kommer med velmenende råd. De selv mener å etterstrebe Islams leveregler, og jo strengere man er jo mer religiøs er man, selv om dette ikke nødvendigvis er den eneste eller rette tilnærming til et islamsk levesett. Larsen understreker, ved kilder fra Koranen og hadith at forskjellighet er en gudegitt tilstand som er ment å være.
Sist, men ikke minst, er Usman Rana. Hans appell var tydelig på at moralpolitiet er forkastelig. For å kunne kreve rettigheter er man nødt til å anerkjenne at de som er annerledes fra en selv også har rett på samme/liknende rettigheter. Men generelt er moralpolititet på ingen som helst måte et muslimsk fenomen, det er et samfunnsproblem. For å ta fatt i slike problemer på en riktig måte må vi slutte å islamisere samfunnets ulike utfordringer. En slik tilnærming kan i verste fall føre til radikalisering blant muslimer, mener Rana.
Det ble åpnet for spørsmål fra salen, men det siste panelet fikk svare på var en definisjon av hva moralpolitiet er, og om de kan komme med konkrete mottiltak. Usman Rana mener dette er mennesker som trakasserer og irrettesetter andre som oppfører seg annerledes enn dem selv. Dette er ikke en sak som kan politiseres så eneste mottiltaket vil være å snakke om det og få igang en slags holdningskampanje. Lena Larsen mener det er folk som blander seg i ting som ikke angår dem. Hun undestreker at vi må ha aksept for hverandre slik man er, og at Rabita moskeen spesielt har rom for alle. Kom som du er, sa Rumi. Tommy Bruland vil definere moralpoliti som personer som mener seg berettiget til å kommentere andres væremåte, og er helt enig i de to foregående debattantenes mottiltak. For Akhtar Chaudry er moralpolitiet personer som implementerer egne normer på andre, og den tause majoriteten må våkne for å motvirke denne trenden. Shakil Rehman er helt enig med de andre, og nevner noe om en taus horisont.
Alt i alt kan man si at muslimer i nesten alle former og farger er mot moralpolitiet, eller bygdedyret som det heter på godt norsk. Tommy Bruland nevnte under ett av sine innlegg at trollet er et uttrykk for menneskets lavere vesen. Kjært barn har mange navn og sannheten er nok den at det lever et moralpoliti/ bygdedyr/ troll i hver og en av oss, muslim som ikke-muslim, gamle som unge. Det er på sin plass å minne om den gyldne regel: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum (Matt 7:12) og den vakre Hadith: Anas (raa) sa at Profeten (fvmh) sa: ingen av dere er helt troende før dere ønsker for deres bror det dere ønsker for dere selv.. (Boukhari og Muslim). Enkelt og greit.