Torsdag, 21.11.2019 - 24. Rabi' Awwal 1441 h.
Renhet (Tahara)

Renhet (Tahara)

  • 05.01.2010
  • Basim I.

Stoff i dette innlegget er samlet og oversatt av Vibeke Hadia BreivikIslam vektlegger både spirituell og kroppslig renhet. Før en gjør salah er det påkrevd å utføre en rituell vask for å gjøre seg ren og klar til bønnen.

Stoff i dette innlegget er samlet og oversatt av Vibeke Hadia Breivik
Islam vektlegger både spirituell og kroppslig renhet. Før en gjør salah er det påkrevd å utføre en rituell vask for å gjøre seg ren og klar til bønnen. Men før man går nærmere inn på hvordan vasken kan utføres under forskjellige betingelser, bør man se nærmere på hva man kan bruke for å utføre den. Så fremt det er tilgjengelig brukes vann til den rituelle renselsen:
Ifølge sharia kan vann deles inn i fire grupper:
  1. Mutlaq – vann som renner .
  2. Brukt (til renselse).
  3. Blandet med rene elementer.
  4. Blandet med urene elementer
  1. Mutlaq vann : (vann som renner som f. eks. elver) regnes som rent i kraft av sin iboende renhet, og kan derfor brukes til rituell vask . Denne gruppen består av:
    • Regnvann, snø og hagl. -Slikt vann regnes som rent fordi Allah (SWT) sier det. (al-Anfal:1) og: (al-Furqan: 48). Dette støttes av følgende hadith: Abu Huraira berettet at Allahs sendebud, fred være med ham, pleide å være stille mellom den første takbir i bønnen og den verbale koranresitasjonen. Abu Huraira spurte ham: “O, Allahs sendebud, hvorfor er du stille en stund mellom takbir og resitasjonen? Hva sier du (stille) da? Han sa: “Jeg sier: ‘O Allah, ta mine synder så langt fra meg som Østen er fra Vesten. O Allah, rens meg fra mine synder som et hvitt plagg er renset fra skitt. O Allah, vask mine synder av meg med snø, vann og hagl.” Denne hadithen er berettet av “gruppen” untatt Al-Tirmidhi.

    • Sjøvann. Sjøvannets renhet er basert på følgende hadith: Abu Huraira berettet at en mann spurte Allahs sendebud (fvmh): “O Allahs sendebud, vi seiler på havet og kan kun frakte med oss en liten mengde vann. Hvis vi bruker dette til wudhu vil vi være nødt til å gå tørste. Kan vi bruke sjøvann til wodo’? Allahs sendebud (fvmh) svarte: “Dens (sjøens) vann er rent og dens dyr er halal (e.g. kan spises uten den foreskrevne slaktingen).” Denne hadithen er berettet av “de fem” og er sahih.

    • Vann fra zamzam-brønnen. ‘Ali berettet at Allahs budbringer (fvmh), ba om en bøtte som inneholdt vann fra zamzam-brønnen. Han drakk fra bøtten og gjorde så wudhu med vannet.

    • Forandret vann. Dette gjelder vann hvis form er forandret som følge av f.eks at det har lagt i ro lenge på en plass, eller på grunn av stedet vannet finnes, eller fordi det er blandet med noe annet som ikke kan fjernes fullstendig. (F.eks. vann blandet med alger, løv etc.) De lærde er enige om at denne kategorien kommer inn under mutlaq vann.


  2. Brukt vann refererer til vann som drypper av en person etter at han/hun har gjort wudhu eller ghusl. Det regnes som rent fordi det var rent før det ble brukt til rituell vask, og det finnes ikke noen basis for å tro at det har mistet sin renhet.


    Dette utsagnet støttes av en hadith fra Rab’i bint Mu’wadh, som beskriver hvordan Allahs sendebud utførte den rituelle vasken. Hun sier: “Han strøk over hodet sitt med (vannet) som var igjen på hendene hans etter wodo’.” Denne hadithen berettes av Ahmad og Abu Dawud. (Abu Dawuds versjon har en noe annerledes ordlyd).

    Abu Huraira har også berettet at Allahs sendebud traff ham alene i gatene i Mekka mens han (Abu Huraira) var i en tilstand av urenhet etter seksuelt samkvem. Derfor snek han seg bort, gjorde ghusl, og kom tilbake. Allahs sendebud (fvmh) spurte ham: “Hvor har du vært, Abu Huraira?” Han svarte: “Jeg var uren etter seksuelt samkvem, og ville ikke sitte med deg mens jeg var i den tilstanden.” Profeten svarte: “Ære være Allah. Den troende blir ikke uren.” Dette berettes av “gruppen”. På bakgrunn av dette kan man slutte at siden en troende ikke blir uren, blir heller ikke vannet han/hun bruker til rituell vask urent. Altså, et rent objekt som kommer i kontakt med et annet rent objekt kan ikke forårsake at det andre blir urent.

  3. Vann blandet med rene elementer.
    Denne kategorien omfatter vann som har blitt blandet med andre substanser som f.eks såpe, safran, blomster osv. det vil si objekter som regnes for å være rene i henhold til shari’a. Denne typen vann anses for fremdeles å være rent så lenge det ikke er blandet inn så mye av den andre substansen at det ikke lenger kan kalles vann. Hvis dette er tilfelle regnes vannet fremdeles for å være rent, men det kan ikke brukes til rituell vask.

    Her skal vi se et par relevante hadith: Umm ‘Atiya berettet at Allahs sendebud (fvmh), kom inn i huset hennes etter at hans datter, Zainab, døde, og sa: “Vask henne tre, fem eller flere ganger -hvis dere finner det nødvendig- med vann og tørt løv. Bruk noe kamfer, eller noe av kamfer, i den siste vasken. La meg få vite når dere er ferdige.” Dette rapporteres av “gruppen”. Den avdøde skal vaskes med noe som også kan rense et levende menneske.
    Ahmad, Al-Nasa’i og Ibn Khuzaima rapporterer fra Umm Hani at Allahs sendebud og Maimona vasket seg med vann fra en (vann) beholder som inneholdt rester av deig.

    I begge disse hadithene ser vi at vannet var blandet med en annen substans, men siden denne substansen ikke utgjorde så stor del av blandingen at vannets natur ble forandret var det fremdeles mulig å bruke dette til rituell vask.

  4. Vann blandet med urene elementer.
    Denne kategorien kan deles i to:
    • Vannets smak, farge eller lukt endres på grunn av at det inneholder den urene substansen. I dette tilfellet kan vannet ikke brukes til rituell vask. I følge Ibn al-Mundhir og Ibn al-Mulaqqin er det enighet om dette punktet.

    • Væsken regnes fremdeles som vann. Det vil si, den urene substansen har ikke endret vannets smak, farge eller lukt. Slikt vann regnes som rent, og kan brukes til rituell vask. Dette er basert på følgende hadith: Abu Huraira berettet at en beduin reiste seg og urinerte i moskeen. Folk reiste seg for å ta ham (og stoppe ham). Profeten sa: La ham være og tøm en bøtte vann over urinen. Dere har blitt oppdratt til å gjøre det enkelt for folk, ikke til å være harde mot dem.” Denne hadithen berettes av “gruppen”, unntatt Muslim.


      Abu Sa’id al-Khudri spurte Profeten: “Kan vi gjøre wodo’ med vannet i Buda’a-brønnen? (En brønn i Medina). Profeten, (fred være med ham) svarte: “Vann er rent og ingenting gjør det urent.” Denne hadithen rapporteres av Ahmad, Al-Shafi’i, Abu Dawud, al-Nasa’i og al-Tirmidhi, som klassifiserte det som hasan. Ahmad har sagt: “Denne hadithen er sahih og Yahya ibn Ma’een og Muhammed ibn Hazm klassifiserte det slik.” Denne meningen deles av Ibn ‘Abbas, Abu Huraira, al-Hassan al-Basri, Ibn al-Musayyab, ‘Ikrimah, Ibn Abu Laila, al-Thauri, Dawud al-Dhariri, al-Nakha’i, Malik m.fl.

      Det finnes også en hadith fra ‘Abdullah ibn ‘Omar som beretter at Allahs sendebud skal ha sagt: “Hvis det er mist to bøtter vann vil det ikke inneholde urenheter”. Denne hadithen er rapportert av “de fem” Den er imidlertid mudhtarib (uten tilstrekkelig støtte) i fortellerkjeden og teksten. Ibn ‘Abdul-Barr sa i sin al-Tamheed: “Når det gjelder al-Shafi’is mening, som er basert på denne hadithen, er den ikke grundig gransket, og bekreftes ikke av historiske begivenheter.”