Søndag, 17.11.2019 - 20. Rabi' Awwal 1441 h.
Mine erfaring fra pilgrimsreisen

Mine erfaring fra pilgrimsreisen

  • 16.04.2018
  • M. Imran Mushtaq

23.02.2001 reiste jeg med familien (kone & barn på 2 år) til Hajj. Billetter var bestillt allerede i November i et ordinært lokalt reisebyrå.

23.02.2001 reiste jeg med familien (kone & barn på 2 år) til Hajj. Billetter var bestillt allerede i November i et ordinært lokalt reisebyrå. Jeg valgte å reise med British Airways pga deres gode service og at jeg var garantert billetter fra første dag. Til min store overraskelse, så ble prisen faktisk billigere enn gjennom et reisebyrå i Oslo.
Søknadsperioden for Hajj startet ca. 15. janura 2001, og ved en tilfeldighet leste jeg om Hajj camp arrangert av en av moskeene i Oslo. Her hjalp moskeen med å skaffe til rette fotograf, lege og nødvendige skjemaer som trengs å fylles ut. Det viktigste var sertifikat for vaksinasjon og bekreftelse på at en er muslim. Forutenom 2 sjekker på en sammenlagt verdi for 3000 NOK og ikke refunderbar tur/retur billett, var disse sertifikatene de viktigste vedleggene til Hajj visum søknaden. Selve søknadsbehandlingstiden var på 10 dager inkludert postgangen. Her var det viktige å vedlegge et ferdig adressert konvolutt og internasjonale kuponger for porto.

Selvom denne prosessen gikk smertefritt, så hadde ikke følelsen av at jeg skulle dra på Hajj gått opp for meg før dagen jeg skulle sette meg inn i flyet. Det var veldig lite praktisk informasjon å få fra moskeene angående gjennomføring av Hajj. Jeg hadde lest mye teoretisk om, snakket med foreldre og kjente om prosessen, men savnet sterkt engasjement fra moskeene for å tilrettelegge praktisk informasjon relatert til de som reiser på Hajj fra Norge. Men kansjke er det noen enhver på oppleve og ikke kan læres opp til.

Min fysiske reise til Hajj startet fredag den 23 februar 2001, selvom mentale forberedelser allerede var gjort lang tid på forveien. For en så viktig reise som skal foretas bare en gang i livet, er det viktig at en er forberedt på det som forventes av en. Det må ikke være slik at man utfører Hajj, som om man var på en ferie, uforberedt og tar ting som de kommer. Uheldigvis er det mange muslimer som gjør dette og man kan tydelig observere det i folkemengden som er samlet under Hajj. Hajj er ikke bare noen ritualer som skal gjennomføres. Her må man gå helhjertet inn for handlingen og det krever forberedelser. Det krever mental forberedelse på alt som skjer under Hajj perioden. Det handler om relasjoner til andre mennesker, oppførsel og disiplin.

Til min store overraskelse, oppdaget jeg mange muslimer drar til hajj, uten å vite noe som helst om det. De baserer seg helt på å etterligne alle andre. Folkemengden i mekka bærer tydelige preg av dette. Folk er ignorante og viser ingen respekt til stedet eller andre medmennesker. Alle ønsker at alle andre skal tilpasse i henhold til dem. Og jeg skal si meg at det er en stor jobb å administrere en slik folkemengde som mangler rett og slett islamsk folkeskikk. Og har stor respekt for de som arrangerere dette, og tolererer oppførselen til så mange mennesker. Med dette er det ikke sagt at alle er slike.

Jeg fikk stor respekt for malaysierne pga deres ikke aggressive opptreden. Ved nærmere samtaler, kom det frem at alle 30.000 – 50.000 som skal til Hajj, må gjennomgå en treningsprogram 3 timer daglig i 3 måneder. Jeg må si at det bringer resultater. Under denne treningen, gjennomgår de ikke bare de religiøse ritualene, men også hvordan de skal takle konflikt situasjoner, hvordan de skal bevare roen hvis noen dytter dem osv. Dette lærte jeg mye av og oppdaget at Hajj blir mer fruktbar, og en får mer åndelig ro ved å følge enkle retningslinjer. Tross alt, Hajj er en stor prøvelse i tålmodighet. Ved hver skritt, er det et eller annet som setter tålmodigheten på prøve. Sannelig er de best blant oss, de som klarer å gjennomføre hajj med full tålmodighet og er takknemlig ovenfor Allah(swt).

Opprinnelig hadde jeg en teori om at de eldre blant oss, er de som må være våre forbilder, og med deres livserfaring, burde opptre mest tålmodig. Desverre så slå det også sprekker i denne teorien. Under min opphold i Mekka, fant jeg ut at for å unngå å bli dyttet/skadet, så er den best regelen at man ikke dytter/skader andre. Hvis alle viser toleranse ovenfor andre og ikke dytter og pusher andre, vil ingen bli skadet. Alt kan foregå rolig for seg. Det utrolige er, at den eldre generasjonen er de som blir skadet. Grunnen er ikke at de er gamle og svake, men derimot at det de som dytter og pusher folkemengden mest og skaper vanskelige situasjoner både for dem selv og andre rundt seg. En element som er farlig for folkemengden , er gruppedannelser, ved f.eks gjennomføring av Tawaf. Her snakker jeg ikke om en gruppe som går i rekker og rad, men derimot er tilfeldig spredt og holder hverandre sammen. Dette skaper vanskelige situasjon for andre og er stor grobunn til irritasjon.

I masjid-ul-Haraam, er tawaf noe av det beste du kan gjennomføre. De sies i en hadith, at gud sender stadig 120 ”karamat” over Kaba (Guds hus). 60 av disse går til de som gjør tawaf rundt Kaba, 40 til de som ber bønn, og 20 til dem som ser på Kaba med glede. Vanligvis skal man be 2 rakat masjid, når man kommer inn i en moskee. Dette er ikke tilfelle i Mekka. Har skal man helst gjøre tawaf (syv runder rundt kaba) først. Allah foretrekker at muslimer benytter anledningen til å gjøre flest mulig tawaf, når de er i masjid-ul-Haraam i Mekka. De sies også i en annen hadith, at den som gjennomfører 50 tawaf rundt Kaba, er som en nyfødt person.

Nettopp dette satt jeg og filosoferte mye over. En tawaf består av syv sirkler rundt Kaba. Den korteste sirkelen nær Kaba kan gjennomføres på ca. 6 minutter og syv runder tilsamen ville ta minst 40 minutter. Etter tawaf, skal enhver be 2 rakteen for tawaf, bak Muqam Ibrahim, eller der det er ledig plass og en ikke er til hinder for andre som gjør tawaf. Etter bønn skal man drikke zam zam vannet. Totalt sett tar gjennomføring av alt dette ca. 1 time pr. tawaf. Dette vil si kontinuerlig fra Fajr til Zuhr på 6 timer, som er den beste tiden med lite rush, så kan man gjennomføre max 5-6 tawaf. En som virkelg står på hele dagen, dvs også tawaf mellom bønnetidene, kan gjennom føre 10-15 tawaf daglig. Verdt å nevne tiden mellom Asr og Isha, er den mest vanskeligste for å gjennomføre tawaf, grunnet at folk sperrer for store områder før og etter bønn.
Tawaf skal også gjennomføres korrekt, i henhold til som beskrevet. Dvs tawaf runden starter fra Hijre aswad, Kaba’s hjørne som har steinen som Profeten kysset. Det er her man starter og avslutter. I rushen er det vanskelig å komme nær dette hjørnet , pga at alle ønsker å kysse steinen. Derfor har profeten anbefalt at man skal ikke slåss for å kysse. Hvis det er umulig, skal man utføre handlingen fra avstand. Det er veldig merkelig å se muslimene, som overstyrer det Fardh (obligatorisk) om å ikke skade andre, ovenfor sunnah som er å kysse steinen. Enkelte ganger spurte jeg meg selv, om personene som kranglet og dyttet og pushet, ikke i tankene å utføre profetens sunnah, eller er det bare tilfredstillelse av sin egen ego. Det å stolt fortelle alle andre at jeg klarte det. Men på bekostning av hva. Disse personene stiller tydligvis ikke dette spørsmålet.

Jeg startet med å fortelle at tawaf er en handling, hvor man er det nærmeste man kan komme til Allah’s nåde, forutenom arafat. Derfor er det viktig at under tawaf, en ikke bare resiterer og leser ting fra bøker. Der er ikke obligatorisk å lese noe under tawaf. Det som teller er den bønnen du gjør til Allah fra ditt hjerte. Du må be for muslimer, slekt og famile, barn og mest av alt, be Allah om forgivelse for de gale handlinger man gjør til daglig. Det holder ikke å bare be om forgivelse, hvis det ikke kommer fra hjertet. Betingelsen for at noe skal komme fra hjeret, er at vedkommende virkelig mener det. Det er ikke noe overfladisk bønn om forgivelse. I en slik tilstand, når man føler seg bitte liten som ber den mektigste og virkelig mener det med hjerter, finner forter tårene sin egen vei ut. Det er litt av en opplevelse og måtte Allah veilede oss og gi oss styrke til å overholde det man har lovet Allah.

For å oppnå en slik tilstand er det viktig at man går rundt Kaba, ærbødig. Man skal bevege seg med små til middels skritt og være påpasselig med å ikke skade andre muslimer rundt seg. Øyene skal fokusere på bakken, slik det gjøres under vanlig salah. En skal ikke se rundt og følge med på andre. En skal ikke stirre på Kaba, selvom det er Ibadat å se Kaba utenfor tawaf, er det ikke tillatt under tawaf. I denne tilstanden skal all konsentrasjon rettes mot Allah(swt) og ingenting annet. Det er heller ikke aksebtabelt å dytte , pushe og skade andre. La heller de som dytter deg, passere enn å bli dratt med i suget. Ved å være rolig og tilbakeholden, vil du oppdage at det er faktisk en fåtall personer rundt deg som dytter, hvis ikke du dytter. Det er fort gjort å miste tålmodigheten. En liten handling fra deg kan påvirke mange andre. Det siste man ønsker seg under tawaf er at noen skal klage til Allah(swt) over ens oppførsel.

Enkelte ganger kommer man i situasjoner , hvor det er stor press bakfra og det er en svak person foran deg. Da er det bedre at man prøver å holde igjen presset, enn å presse videre og skade de svake. Det er flere tilfeller, hvor damer blir skviset mellom mennene, dette fordi ingen bryr seg. Her ser man hvor viktig det er med mahram. En mahram vil påse å gi nok beskyttelse, slik at kvinnene kan utføre tawaf på en komfortable vis. Det er også viktig at damene ikke blir over ivrige og presser seg inn i de mest presset områdene. Husk at utenom hajj dagene (8-13) dhul hijah, er det nok plass i de ytterste sirkelene for å gjøre tawaf på en rolig måte.

Andre faktorer som er viktig under tawaf, er å ikke ta med seg noe, som kan være skadelig for andre. Eller ikke kaste søppel som kan være skadelig for andre. Her gjelder det spesielt kvinner, at de ungår å ha på seg noe som kan knuses og skade andre.

Det beste tawaf er når man klarer å utføre det med bønn om mye tilgivelse for seg selv og andre muslimer og på en slik måte at ingen annen person blir skadelidende.

Med 2-3 millioner mennesker, er det forventet med mye søppling. Myndighetene i Saudia kunne gjort mye mer for å tilrettelegge infrastruktur for å minske forsøppling. Eksempel på dette er økt antall søppelkurver og midtrabatter for å kaste spytt. Under mina oppholdet, så florerer det med flere tonn søppel i gatene. Farlig søppel som colabokser, bør unngås å kaste rett ned i gata, slik at andre kan skade seg med det. Man bør passe seg, slik at ingen klager til Allah(swt) om noe.