Tirsdag, 19.11.2019 - 22. Rabi' Awwal 1441 h.
For å kunne forklare Koranen

For å kunne forklare Koranen

  • 05.01.2010
  • Basim Ghozlan

I følge den islamske tradisjonen må flere instruksjoner oppfølges dersom man vil tolke en korantekst. Her kan vi nevne noen av dem: Koranen er kun den arabiske originale teksten.

I følge den islamske tradisjonen må flere instruksjoner oppfølges dersom man vil tolke en korantekst. Her kan vi nevne noen av dem:
  1. Koranen er kun den arabiske originale teksten. Oversettelser er ikke å anse som Koranen. De er bare et menneskelig forsøk på å gjøre Koranens budskap tilgjengelig for ikke-arabisk talende. Dette punktet gjelder faktisk også i de juridiske saker der en tekst skrevet av f. eks. FN skal anvendes. Den norske oversettelsen, så lenge den ikke er blitt godkjent av FN selv, blir ikke godtatt som grunnlag for bedømmelsen. Dette har, blant annet, noe med at språk har sine metoder for å formidle meninger. Enkelte metoder betyr forskjellige ting avhengig av den sammenhengen de kommer i. Man kan nevne et eksempel her: Den eneste artikkelen som finnes i arabisk er ”Al”. Hvis vi sier f. eks. Al-insan vil dette kunne bety:
    • Dette mennesket (når vi peker på eller snakker om en bestemt person).
    • Alle mennesker (omfatte alle).
    • Mennesker (mennesker generelt, men finnes unntak).

    For å fordype dette litt mer kan jeg gi et eksempel til: Hvis man sier ”kul” (spis) kan dette, på arabisk, bety:
    • Det er obligatorisk å spise.
    • Det er anbefalt å spise
    • Det er lov å spise.
    • I enkelte og sære tilfeller kan dette faktisk bety: Det er forbudt å spise.

    For å vite hva som menes med hvert enkelt ord i Koranen må man se på helheten av teksten.
  2. Man må samle alle tekster som omhandler et tema sammen, sortere dem etter åpenbaringstidspunkt og analysere dem i forhold til hverandre. Dette er et meget viktig punkt siden Korantekster, i følge profeten ”oversetter eller forklarer hver andre”. Den ene teksten kan være generell så kommer en annen tekst og spesifiserer. Den ene kan være flertydig så kommer en annen entydig tekst og forklarer. Osv.
  3. Man må ha oversikt over det såkalt åpenbarings årsak (Asbab An-nuzoul). De fleste vers er blitt åpenbart i en konkret situasjon. Særlig når koranteksten er generell vil åpenbarings årsaken gi oss bedre forståelse av meningen.
  4. I tillegg til korantekster som omhandler et konkret tema må man også samle profetens hadith som kan relateres til samme emnet. Profeten kan også spesifisere, begrense, tolke og forklare Koranen.
  5. Før man slår fast hva en korantekst betyr, må man ha oversikt over hva profetens følgesvenner (sahabah) og andre muslimske lærde gjennom historie har sagt om denne teksten. Det er selvfølgelig lov å gjøre ”ijtihad” (anstrenge seg for å forklare teksten og komme med nye meninger og tolkninger) dersom man har et akademisk og religiøst nivå for dette, men man allikevel må først vite hva og kanskje hvorfor andre har sagt det de sier.

Det enkelte fiendtlige grupper gjør er at de, på forhånd, har fiendtlige holdninger til Koranen. De leter så etter tekster for å bekrefte de forskjellige negative holdningene de har. Finner de en tekst som avbekrefter slike holdninger, hopper de bevisst over den. Finner de noe som kan, tolkes eller ”fabrikkeres” for å støtte noen av disse holdningene plukker de den. Dette er som vist over ikke akseptert metode.