Lørdag, 14.12.2019 - 17. Rabi' Thani 1441 h.

Islams fjerde khalifa - Ali bin Abi Talib

Islams fjerde khalifa - Ali bin Abi Talib

'Ali bin Abi Talib (ra) ble muslim allerede da han var en ung gutt. Han vokste opp i profetens hus og fulgte ham i ett og alt.

'Ali bin Abi Talib (ra) ble muslim allerede da han var en ung gutt. Han vokste opp i profetens hus og fulgte ham i ett og alt. 'Ali levde et ydmykt og enkelt liv, og Allahs budbringer (fvmh) elsket ham høyt. Profeten Muhammed tok ham som sin bror i islam og priste ham ved mange anledninger som "Allahs løve" på grunn av det store motet han viste.
Bakgrunn
'Ali bin Abi Talib hørte til Abdul Muttalibs familie, som var en del av Bani Hashim-klanen fra Quraish-stammen. Etter at Abdul Muttalib døde ble 'Alis far, Abu Talib, klanens overhode. Da tok han seg også av Muhammed (fvmh) som på den tiden var åtte år gammel og foreldreløs. Abu Talib var en fattig mann, så da Muhammed (fvmh) ble voksen, tok han seg til gjengjeld av sin fetter, 'Ali, og lot ham bo hjemme hos seg. 'Ali delte profetens hus, mat og liv, og derfor lærte han mye fra ham. Han la blant annet merke til at Muhammed (fvmh) og Khadija (ra) ikke levde helt på samme måten som de andre innbyggerne i Mekka, og var imponert over de gode manerene de alltid viste.
Ali blir muslim
En dag kom 'Ali hjem og så at Muhammed (fvmh) og Khadija ba sammen, på en ganske annen måte enn det han var vant til å se andre gjøre. Han spurte hva de gjorde, og selv om han fremdeles var svært ung fortalte Allahs budbringer (fvmh) ham at Allah, den Eneste Herskeren over hele universet hadde sendt ham for å fortelle folk om islam. Muhammed (fvmh) forklarte også islams grunnprinsipper til 'Ali og ba ham om å akseptere troen.

'Ali nølte et øyeblikk og sa at han ville be sin far om råd. Muhammed (fvmh) ba ham om å ikke fortelle noen andre om islam, hvis han ikke ville bli muslim, selv ikke faren hans. 'Ali lovde å holde på hemmeligheten. Han tenkte på saken, og siden han visste hvor pålitelig Muhammed (fvmh) var tok han invitasjonen til islam veldig alvorlig. Han var helt overbevist om at Muhammed (fvmh) aldri ville lyge eller prøve å lure ham. Neste dag kom han til Allahs budbringer (fvmh) og sa: "Når Allah skapte meg trengte Han ikke å be min far om råd, så hvorfor skulle jeg trenge å be min far om råd for å tjene Allah?". Da var 'Ali kun mellom ti og tolv år gammel, og det fortelles at han var den første gutten som ble muslim. Han spurte Muhammed (fvmh) om å lære ham å gjøre salah, og fra nå av ba alle i huset sammen hver dag.
Undertrykkelse fra Quraish
Da Muhammed (fvmh) tre år senere fikk ordre fra Allah (swt) om å forkynne islam offentlig, samlet han slektningene sine som var blitt muslimer, til et måltid. Da de var ferdige å spise spurte han dem: "Hvem vil støtte meg i Allahs sak?" Det ble helt stille en stund. Så reiste 'Ali seg og sa: "Jeg er den yngste her, jeg er plaget av såre øyne og beina mine er tynne og svake, men jeg skal støtte deg og hjelpe deg på alle måter jeg kan".

Da Muhammed (fvmh) fortalte om islam offentlig ble han møtt med stor motstand. 'Ali trodde aldri at budskapet ville bli mottatt på denne måten så lenge Muhammed (fvmh) kalte folket til godhet og tro på Abrahams Gud. Han ble vitne til alle fornærmelsene og forfølgelsene som profeten ble stilt overfor. Det var ikke mye han kunne gjøre, men han gjorde sitt beste for å stoppe de unge guttene som mekkanerne sendte for å rope ukvemsord og kaste sand og steiner på Allahs budbringer (fvmh).

Ikke lenge etter døde 'Alis far, som hadde vært Muhammeds beskytter. 'Ali ble foreldreløs, men fant støtte og kjærlighet i profetens hjem. Han likte ikke å vike fra Muhammeds side, men holdt seg alltid nær ham for å hjelpe og forsvare ham og de andre muslimene så godt han kunne.
Planer om mord
'Ali håpet på å få dra med Allahs budbringer (fvmh) når han emigrerte til Medina, men fikk et annet ærerikt oppdrag istedet. Han ble bedt om å bli igjen, og forvalte pengene og eiendelene som folk i Mekka hadde satt i Muhammeds forvaring. For selv om de ikke ville akseptere islam, så de fremdeles på ham som den mest pålitelige mannen i byen. 'Ali ble også bedt om å legge seg i profetens seng den natten førti menn fra klanene i Mekka dro ut for å drepe Muhammed (fvmh). Han aksepterte, og stolte fullt og helt på at Allah ville beskytte ham. 'Ali var rede til å ofre livet sitt for Allahs budbringers skyld.

Da mennene kom til huset. og en av dem rev teppet av personen i sengen for å stikke i hjel Muhammed (fvmh), oppdaget de at det var 'Ali som lå der. De spurte ham hvor Muhammed (fvmh) var, men da 'Ali svarte at han ikke visste det, slo de ham og tok ham til fange. Senere satt de ham fri, og 'Ali leverte ut alle eiendelene han hadde fått ansvar for, til de rette folkene. Deretter dro han også til Medina.

Allahs budbringer (fvmh) satt opp brorsbånd mellom ansar (hjelperne) - innbyggerne i Medina - og muhajiron (emigrantene) som kom dit. Selv tok han 'Ali som sin spesielle bror i islam. Han sa at alle som elsker profeten også burde elske 'Ali, og alle som sårer 'Ali også sårer Allahs budbringer.
Nye utfordringer
Nå har 'Ali blitt 25 år gammel. Han hjalp til med å bygge den første moskeen i Medina, og for å tjene til livets opphold jobbet han med å hente vann fra brønner til å vanne daddelhagene og årkene på gårdene rundt Medina.

Under slaget ved Badr var 'Ali en av de tre som reiste seg til utfordringen om personlig kamp mot heltene i den vantro hæren. Han vant over motstanderen sin så og si med det samme, og en rasende kamp brøt løs. 'Ali var kjent for sitt mot og beseiret flere av fiendens beste krigere og tok mange krigsfanger. I slaget ved Uhud var det 'Ali som reiste fanen igjen etter at fanebæreren Mus'ab bin 'Umair ble drept, og forsvarte Muhammed (fvmh) personlig da det var fare for hans liv.

En gang kjempet 'Ali på slagmarken mot en av fiendens tapreste menn. Han klarte å slå sverdet ut av hånden på ham, og skulle til å ta livet av ham da mannen spyttet 'Ali i ansiktet. 'Ali stoppet og satt sverdet i sliren. Fienden sa: "Jeg forstår ikke! Du skulle drepe meg, men når jeg spytter på deg, så sparer du livet mitt?" Ali svarte: "Jeg kjempet for Allahs sak, men da du spyttet på meg ble jeg sint. Hadde jeg drept deg da ville jeg ha vært en morder, for jeg hadde hugget i sinne. Jeg dreper ikke noen for min egen skyld."

Da muslimene ble beleiret i Medina ble de nok en gang utfordret til å sende en person til en kamp mann-mot-mann. 'Ali tok igjen imot. Motstanderen sa at han ugjerne ville drepe en så ung mann, men 'Ali svarte at han selv hadde ikke noe imot å drepe ham. 'Ali vant kampen og utfordret deretter alle som ville til å krysse over grøften muslimene hadde gravd for å forsvare byen. Tre personer tok seg over ved et svakt punkt, men 'Ali bekjempet dem en etter en, og svekket dermed beleirerenes moral krafitg. På grunn av sitt store mot kalte Allahs budbringer 'Ali for "Asadullah" – 'Allahs løve'.
Ekteskap med Fatima (ra)
Det samme året som slaget ved Badr stod, aksepterte Allahs budbringer forlovelse mellom 'Ali og sin egen datter, Fatima. De giftet seg elleve måneder senere. Alt 'Ali kunne gi Fatima i mahr var verdien av rustningen sin, som han hadde solgt for 580 dirham.

Selv om de var fattige levde 'Ali og Fatima lykkelig sammen. Allah (swt) priset denne familien i Koranen for uselviskheten de utviste. En dag de satt for å spise et måltid som bestod av tørt brød banket en tigger på døren og ba om noe mat. De gav ham det tørre brødet de hadde, og gikk selv sultne. Ingen som ba om hjelp ble noensinne sendt tomhendt bort fra 'Alis dør.

Det første barnet de fikk ble kalt al-Hasan, senere fikk de al-Husain og døtrene Zaynab og Umm Kulthum. Barna var meget kjære for Allahs budbringer så lenge han levde.

Etter Fatimas død (ra) giftet 'Ali seg igjen tilsammen åtte ganger. I følge noen kilder fikk han alt i alt trettiseks barn, atten gutter og atten jenter. 'Ali kalte en av sønnene sine for 'Uthman, en for Omar og en for Abu Bakr, og giftet bort sin datter Umm Kulthum til Omar ibn al-Khattab. Tenk hvor glad disse sahaba var i hverandre, for å oppkalle barna sine etter hverandre, og knytte sterke familiebånd gjennom ekteskap.
En som Allah og Hans budbringer elsker
Da jødene hadde samlet seg i fort-byen Khaibar og gjorde seg klare til å angripe bestemte muslimene seg for å omringe byen. Det ble gjort forsøk på flere angrep på byen, men ingen kom seirende tilbake. Den siste dagen av beleiringen sa Muhammed (fvmh): "I morgen skal jeg gi fanen (dvs. kommandoen) til en mann som Allah og Hans budbringer elsker!" Alle følgesvennene ønsket å bli gitt kommandoen over hæren - men profeten ga fanen til 'Ali. Han ledet hæren mot fortet og utfordret lederen deres, Mehrab. 'Ali vant kampen etter kort tid, åpnet porten til fortet og inntok byen.

I det niende året etter hijra ledet Muhammed (fvmh) en hær til Tabouk, ved Arabias nordlige grense, for å hindre romernes planer om å angripe muslimene. Han satte 'Ali til å lede folkene i Medina mens han selv var borte. 'Ali var ikke fornøyd med dette oppdraget, og ville heller bli med hæren. Han syntes det var en skam å bli værende igjen. Muhammed (fvmh) sa til ham: "Vil du ikke være for meg som Harun var for Moses"? Da ble 'Alis hjerte stilnet, og han tok imot oppdraget.

Da muslimene kom tilbake fra Tabouk sendte Allahs budbringer (fvmh) ut en gruppe for å gjøre hajj i Mekka, som nå var i muslimenes hender. Da ble sura al-Tawba åpenbart, og Allahs budbringer sendte 'Ali til Mekka for å lese opp erklæringen for muslimene.

'Alis ydmykhet, ærlighet, gudfryktighet, dype kunnskap om Koranen og hans visdom gjorde at han utmerket seg blant profeten Muhammeds følgesvenner. Han var også en stor lærd i arabisk litteratur og en pionér når det gjaldt grammatikk og retorikk. Talene, preknene og brevene hans har tjent som forbilder for litterær uttrykksmåte for senere generasjoner. Mange av hans kloke og epigrammatiske utsagn har blitt bevart og noen har blitt tatt opp i språket som ordtak. 'Ali hadde en rik og mangesidig personlighet, men var likevel alltid en beskjeden og ydmyk mann. En gang i løpet av hans tid som khalifa, mens han gikk rundt på markedet, reiste en mann seg av respekt for ham. "Ikke gjør det", sa 'Ali, "Slike manerer er en fristelse for en hersker og en ydmykelse for folket."

År 10 etter hijra ble 'Ali sendt for å introdusere folket i Jemen til islam. Det gjorde han på en så utmerket måte at hele Hamadhan-stammen aksepterte islam der og da. Allahs budbringer roste 'Ali stort for det han oppnådde.
Ali velges til khalifa
Like etter at Allahs budbringer (fvmh) gikk bort, valgte muslimene Abu Bakr som khalifa. Gjennom hans regjeringstid hjalp 'Ali ham å forsvare staten, spesielt når de falske profetene på den arabiske halvøyen truet med å velte styret.

Da 'Omar tok over som khalifa etter Abu Bakr ble 'Ali oppnevnt til dommer (qadi) og fungerte mange ganger som 'Omars stedfortreder i Medina når khalifaen var borte. 'Omar rådførte seg med ham angående vanskelige saker og tok ham som rådgiver. Før han døde nominerte 'Omar seks personer til å bli khalifa etter ham, blant dem 'Ali. Den neste khalifaen skulle velges, og majoriteten ble enige om 'Uthman.

I løpet av 'Uthmans styre fortsatte 'Ali å bidra til å styrke staten. Han arbeidet tett ved 'Uthman som rådgiver.

Etter at 'Uthman ble myrdet stod posisjonen som khalifa tom i to eller tre dager. Mange insisterte på at 'Ali burde ta over, men han skjemmet seg over at de som insisterte mest var opprørerne som stod for drapet på 'Uthman, og derfor avslo han først. Men da profetens følgesvenner Zubair og Talha oppfordret ham sterkt til å ta på seg den store oppgaven og fylle den viktige posisjonen gikk han til slutt med på det. Det var viktig å få på plass en sterk mann som kunne stoppe opprørerne og gjenvinne orden i staten.
Indre stridigheter
Forholdene var blitt meget urolige på denne tiden. Gruppen som hadde gjort opprør mot Uthman og drept ham hadde til og med tatt kontroll over Medina og ledet bønnene i moskeen. Folket i byen sverget troskapsed til khalifaen, men det viste seg at flere av lederne i området nektet å avlegge ed. De tvilte ikke på 'Alis evner til å lede eller hans mange gode egenskaper, men mente at han skulle ha reagert sterkere mot dem som hadde drept Uthman.

'Ali møtte et stort antall problemer. Opprørerne stod rimelig sterkt, og ønsket å kontrollere khalifaen og folket. 'Ali mente at dette i stor grad bunnet i inkompetente guvernører mange steder, og avsatte dem. Alle guvernørene aksepterte ordren hans, unntatt Mu'awiya, guvernøren av Syria. Han ville ikke gå av før 'Uthmans mordere var straffet. Aisha, enken etter Allahs budbringer, holdt også dette synspunktet - at de som hadde myrdet islams khalifa først måtte stilles for retten. Men på grunn av de kaotiske tilstandene i landet var det veldig vanskelig å finne de rette forbryterne, og 'Ali nektet å straffe noen uten at han kunne bevise deres skyld ut i fra korrekte rettslige prosedyrer. Slik kom det til et slag mellom 'Alis hær og de som støttet Aisha. Senere forstod A'isha at hun hadde tatt feil i denne saken, og tilga aldri seg selv for det.

'Ali ønsket ikke å spille blod, men ville samtidig få en slutt på konfliktene. Han ba Mu'awiya om å sverge troskapsed til ham, men han nektet og ba 'Ali om å arrestere og straffe opprørerne som hadde drept Uthman. Dessverre klarte ikke de to følgesvennene å bli enige med det første, og mye tid og ressurser ble brukt på å dempe uroligheter. Situasjonen ble så kritisk at 'Ali flyttet hovedstaden sin til Irak. Da gikk Mu'awiya åpenlyst ut mot ham og et rasende slag ble utkjempet mellom hærene deres. Det endte uten noen klar avgjørelse, og 'Ali ble tvunget til å akseptere Mu'awiyas de facto regjering i Syria. Senere ble de begge enige om å forhandle istedet for å kjempe mot hverandre. De ønsket begge å holde det muslimske samfunnet sterkt og samlet.

'Ali valgte Abu Mosa al-Ash'ari som sin representant og Mu'awiya valgte 'Amr bin al-'Aas, som nå styrte i Egypt. 'Amr lurte Abu Mosa, og fikk ham til å gå med på at de skulle erklære at begge khalifaene skulle avsettes, og folket skulle velge en ny leder. Abu Mosa kom ut til folket og erklærte at de avsatte 'Ali, men 'Amr kom ut og sa at han fortsatt støttet Mu'awiya. Dermed ble det ikke noe endelig forlik, og striden fortsatte. I tillegg gjorde noen av 'Alis tilhengere opprør mot ham fordi han hadde akseptert forhandlinger - de hevdet til og med at 'Ali hadde blitt en kafir ved å kompromittere med Mu'awiya. Denne gruppen ble kalt Khawarij ("utbryterne"), og de drepte alle de kunne som støttet 'Alis synspunkt. 'Ali prøve å få dem tilbake til islam på fredelig måte uten å lykkes, så han hadde ikke annet valg enn å gå til krig mot dem for å gjøre slutt på angrepene deres mot folk. Khawarij hevdet at verken 'Ali, Mu'awiya eller 'Amr bin al-'Aas var verdige sine embeter. Faktisk gikk de så langt at de hevdet at det ekte khilafa sluttet med 'Omar, og at muslimene ikke burde ha andre ledere enn Allah.
Alis død
Khawarij sverget på å drepe både 'Ali, Mu'awiya og 'Amr, og snikmordere ble sendt ut i alle retningene. Mennene som skulle drepe Mu'awiya og 'Amr ble avslørt og henrettet, men Abd al-Rahman ibn Maljam, klarte å utføre oppdraget sitt. Han gjemte seg i moskeen og ventet på at 'Ali skulle komme for å gjøre salat al-Fajr. Da 'Ali begynte på bønnen kom ibn Maljam fram og stakk 'Ali flere ganger med en dolk. Folkene bak ham fanget morderen og bar 'Ali hjem. Tre dager senere, den 20. ramadan i år 49 A.H. døde 'Ali bin Abi Talib, den siste av de rettledede khalifaene. Måtte Allah (swt) være fornøyd med dem alle og gi dem Sin evige belønning. Amin.

'Alis styre varte i fire år og ni måneder. Majoriteten av historikerne bekrefter at han døde i en alder av 63 år. Sønnene hans, al-Hasan og al-Husain begravde ham. Hele ummahen sørget over at denne unike og betydningsfulle sahabien hadde gått bort. Hele regjeringsperioden til 'Ali var dessverre fylt av uroligheter både for ham og for hele det muslimske folket. Til tross for at Ali (ra) i løpet av denne tiden var så opptatt av å holde orden innad i staten, klarte han å innføre noen viktige reformer, blant annet i forbindelse med innsamling og utdeling av zakat og veldedighetsmidler.

Med 'Alis død ble døren til den første og viktigste fasen i det muslimske folks historie lukket. Gjennom hele denne tiden var det Allahs bok og Hans budbringers praksis, det vil si: Koranen og sunna, som hadde vært rettesnoren for lederne og folket, satt standard for deres opptreden og inspirert handlingene deres. Både lederne og folket, rike og fattige, de mektige og de svake hadde alle vært likt underlagt loven. Det var en epoke hvor frihet og likhet, gudsbevissthet og ydmykhet, sosial bevissthet og upartisk lov hersket.

Etter 'Ali tok Mu'awiya over som khalifa og deretter gikk tittelen i arv - fra en konge til den neste.