Onsdag, 11.12.2019 - 14. Rabi' Thani 1441 h.

Islams tredje khalifa - Uthman ibn Affan

Islams tredje khalifa - Uthman ibn Affan

Islams tredje khalifa - Uthman ibn Affan

  • 05.01.2010
  • Khadija Muhammed

Uthman var en av Profetens (fvmh) skrivere. Han var med på å skrive ned deler av Koranen da den ble åpenbart.

Uthman var en av Profetens (fvmh) skrivere. Han var med på å skrive ned deler av Koranen da den ble åpenbart. Han var også en av de ti som fikk den gode nyheten om at de ville få paradiset etter døden. Nærheten Uthman hadde til Profeten Mohammed (fvmh) førte til at han fikk en høy status blandt de andre følgesvennene. Han var en av rådgiverne til både Abu Bakr og Omar i deres tid som Khalifa.
Livets begynnelse
Uthman ble født ca seks år etter Profeten Muhammad (Allah velsigne ham og gi ham fred). Hans fars navn var Affan, og moren het Arwa. Uthman tilhørte en gren av quraish-stammen, kalt Omayya-klanen. Disse var likestilte med Hashim-klanen som hadde makten i Mekka.

Når Uthman vokste opp ble han ansett som en meget vellykket handelsmann. Han hadde både rikdom og makt, men Uthman var ekstermt godhjertet og så på sin rikdom som et middel for å hjelpe andre. Hvis penger kunne lette noens lidelse var alltid Uthman rede til å hjelpe.

Uthman velger islam
Uthman kom til islam ved hjelp av sin gode venn Abu Bakr. Den hellige Profeten (fvmh) tilhørte hashim-klanen, som lå i konflikt med Uthmans klan, men dette hindret ikke Uthman i å akseptere islam som sannheten da han fikk vite om budskapet fra Allah. Han var en av de første som ble muslim, og profeten Muhammad (fvmh) lot sin datter Ruaqayya gifte seg med ham. Han som en gang var elsket og respektert av Quraish ble nå hatet av dem. De ble hans fiender. Uthman ble torturert av sin egen familie da han ble muslim, men han gav aldri opp sin tro. Til slutt ville ikke familien hans ha noe med ham å gjøre.

Alt dette gjorde Uthman veldig trist, og han gikk derfor til profeten Mohammed (fvmh) og spurte om lov til å emigrere til Abyssinia. Det fikk han, og Uthman og hans kone ble de første som gav opp deres hjem og alt de eide for Allahs skyld. Når muslimene begynte å emigrere fra Mekka til Medina, dro også Uthman og Ruqayya og bosatte seg der sammen med resten av det lille muslimske samfunnet.
Nærhet til Profeten
Uthman var en av dem som hadde et veldig nært forhold til Profeten (fvmh). Han var med og kjempet i alle slagene utenom Badr, fordi hans kone da var alvorlig syk. Profeten (fhmh) ba Uthman om å være igjen for å pleie Ruqayya, som kort tid senere døde av sykdommen. Uthman tok Ruqayyas død veldig tungt. Det var også spesielt tungt for ham at han ikke lenger var Profetens (fvmh) svigersønn. Muhammad (fvmh) ga derfor sin andre datter, Umm Kulthum i ekteskap til Uthman. Dette var en meget spesiell ære, og på grunn av dette fikk Uthman tittelen ”Dhun-Noorain” eller: ”Den som er i besittelse av to lys.”

Det sjette året etter hijra ble kalt Hudaibiya-avtalen. Uthman spilte en stor rolle i fredsforhandligene med quraish. Quraish sa at de ikke hadde noe imot at Uthman kom til Ka‘ba på hajj, men de ønsket ikke profeten Muhammad (fvmh) velkommen til Mekka. Til dette svarte Uthman at det var utenkelig for ham å bli favorisert framfor Profeten (fvmh), så hvis ikke han kunne besøke Allahs hus, ville ikke han heller. Quraish måtte til slutt gi seg på dette kravet.

Da de første muslimske flyktningene kom til Medina hadde de prblemer med å finne drikkevann. Den eneste brønnen som fantes var eid av en jøde og han ville ikke dele med muslimene. Profeten (fvmh) oppfordret til at noen måtte kjøpe brønnen, og de ville bli belønnet med en fontene i Jennah. Uthman reagerte spontant, kjøpte brønnen for tyve tusen dirham og ga den bort til muslimene. Etterhvert som antallet muslimer økte i Medina, ble moskeen for liten. Profeten (fvmh) spurte på ny om der var noen som var villig til å koste på seg å bygge ut moskeen. Uthman reagerte igjen ved å påta seg oppgaven. Han kjøpte nabotomten slik at utvidelsen ble mulig.

I det niende året etter hijra fikk Allahs budbringer (fvmh) melding om at Keiseren av Byzants forberedte en marsj mot Medina. Dette gjorde muslimene urolige, og Muhammad (fvmh) forberedte seg på kamp. Han appelerte til folk om gi det de kunne. Uthman ga ett tusen kameler, femti hester og ett tusen gullstykker. Den helllige Profeten så på alle gavene, og sa:”Uansett hva Uthman gjør fra denne dag, kan det ikke skade ham.”

Uthman var en av Profetens (fvmh) skrivere. Han var med på å skrive ned deler av Koranen da den ble åpenbart. Han var også en av de ti som fikk den gode nyheten om at de ville få paradiset etter døden. Nærheten Uthman hadde til Profeten Mohammed (fvmh) førte til at han fikk en høy status blandt de andre følgesvennene. Han var en av rådgiverne til både Abu Bakr og Omar i deres tid som Khalifa.
Uthman blir valgt
Omar hadde nominert seks mann til en valgkomite for å peke ut en khalifa iblandt dem. Komiteen utgjorde: Ali, Uthman, Abd ur-Rahman bin Auf, Saad bin Abi Waqās, Zubair bin Awwam og Talha bin Obaidullah. Etter Omars ønske måtte de velge en ny khalifa innen tre dager etter hans død. Valgkomiteen klarte ikke bli enige om hvem som skulle bli den nye Khalifen. Da sa Abd ur-Rahman:”Hvis noen er villig til å trekke sitt navn i fra valglisten, skal han få æren av å velge en ny khalifa.” Abd ur-Rahman ventet, men alle var tause. Da sa han: ”Jeg trekker meg fra listen.”

Alle unntatt Ali var villig til å akseptere Abd ur-Rahmans bestemmelse. Abd ur-Rahman spurte Ali hva han mente om saken. Han svarte: ”Lov at du er rettferdig, lov at du ikke kommer til å være partisk til fordel for familiebånd. Og tar din beslutning av hensyn til folks velferd. Hvis du lover dette skal jeg akseptere din bestemmelse.” Abd ur-Rahman avga løfte på alle kravene Ali stilte. Så reiste han til de forskjellige lederne runt om i hele riket, for å høre deres syn på saken. Hashim-stammen ønsket Ali og alle de andre ønsket Uthman. Ingen andre kandidater var aktuelle. Abd ur-Rahman reiste så tilbake og snakket med de to kandidatene. Begge fikk spørsmålet: ”Hvem synes du er den best egnede til å være Khalifa etter deg selv?” Begge to oppga navnet til den andre kandidaten. Den tredje natten satt Abd ur-Rahman oppe hele natten i samtaler med de fire andre medlemmene. Han ønsket at alle skulle være enig i valget, men det klarte han ikke. Uenighetene mellom Hashim-stammen og Omayya-stammen var for stor til å kunne lappes sammen der og da.

Etter salat al-Fajr annonserte Abd ur-Rahman at Uthman var valgt til den nye Khalifen og folket aksepterte avgjørelsen.
Uthmans første tale
Etter annonseringen om at Uthman var den nye Khalifaen reiste han seg for å tale til forsamlingen. Alle var spente på hva nytt han hadde å si. Men tyngden av hans nye ansvar fikk Uthmans kropp til å skjelve, og alt han klarte å si var: ”Å folk. Det er ikke lette å temme en ny hest. Jeg vil få mange muligheter å snakke til dere hvis jeg lever, og snakke til dere vil jeg gjøre en annen dag. Men som dere vet, er jeg ikke flink til å tale.”
Styre
Den nye khalifaen sendte ut et direktiv til alle sivile og militære offiserer. I det stod at de skulle være rettferdige i deres handlinger, ærlige i saker som omhandlet penger og tålmodige med ikke-muslimer. Videre ble offiserene fortalt at de skulle holde sitt ord. Selv fienden skulle de være ærlige med. De ble påminnet at de ikke var mer enn tjenere og beskyttere av folket, ikke deres herrer og ledere.

Saād Bin Waqqas var guvenør i Kufa. Han tok opp et lån i fra den offentlige pengebeholdningen og sa han at ville betale tilbake til riktig tid. Statskassens forvalter i området, Abdullah bin Masud, rapporterte dette til khalifaen. Uthman avsatte guvernøren med det samme. Dette var I år 26 A.H.

Åpning av Kypros og Nord-Afrika
Muawia var guvneør av Syria under Uthman. Anatolia var fremdeles under Byzants. Sammenstøt med den Byzantinske hær var vanlig. I år 26 A.H. ledet Muawia en hær inn i Anatolia og tok over byen Amuria. Han ville gjerne fortsette, men fant ut at det var vanskeligere enn først antatt.

Muawia så den strategiske viktigheten av å ha kontroll over øyene i Middelhavet og la derfor planer for å åpne dem. Muawia likte sjøen spesielt godt, og så for seg at islam ikke kunne bli sterk uten å ha en sterk marine. I løpet av Omars styre la han frem planene om en marine, men Omar var motstander av slag på havet. Han mente det ikke var verdt å risikere Muslimers liv i sjøslag. Muawia tok opp spørsmålet igjen når Uthman ble Khalif. Han godkjente Muawias plan på den betingelse at ingen skulle bli tvunget til å bli med på tokt. I år 28 A.H gikk Muawia og guvernøren i Egypt sammen om å invadere Kypros. Folket der kjempet hardt, men måtte snart gi opp. De inngikk fredsavtaler med Muslimene, og mot at de beskyttet øya skulle de få lage en militær base der.

I år 26 A.H. fikk guvenøren Abdullah bin Sarah av Egypt ordre om å gå videre til Nord Afrika. På Omars tid var Tripoli tatt og nå stod Tunisia for tur. Khalifen sendte en hær fra Medina som hjelp. Uthman ville sørge for at toktet mot Nord Afrika ble vellykket, derfor sendte han noen av sine beste menn, blant annet Hassan og Hussain.
Det første sjøslaget
I år 31 A.H kjempet araberne sitt første slag på sjøen. Constantin var nå keiseren av Byzants. Han la ned mye arbeid i å ta tilbake Alexandria. Muslimene gjorde seg klar til kamp. Muawias skip og Abdullah bin Sarah møttes på halvveien og sammen beseiret de fienden. Det var ikke lett, men de seiret allikevel overlegent. Dette skjebnessvangre slaget åpnet for arabernes overlegenhet på havet. Ingen klarte å beseire dem i lang tid etter dette. Ikke før begynnelsen av det sekstende århundre tapte araberne sitt første sjøslag.
Persia og Tabristan
I året 26 A.H. var det et opprør i Persia. Den muslimske guvenøren slo tilbake mot opprørerne, som ble beseiret og straffet. Fire år senere ledet guvenøren i Kufa en enorm hær til Tabristan der de ble beseiret. I år 31 A.H. ble den tidligere keiseren av Iran drept av en tyv etter å ha tapt sitt rike.
Borgerkrig
Uthman var en veldig snill og godhjertet mann. Han overså ofte andres feil. Dette førte til at guvernørene i de forskjellige provinsene og offiserene ble frekkere og dristigere. Omars strenge og styrende hånd, som før hadde stoppet disse fra å bruke uislamske midler, var nå byttet ut med Uthmans styre som viste seg å være svakere. Resultatet var stadige uroligheter inntil det slukte hele det islamske riket. Dessuten var Uthman en gammel mann når han tok over styret. Lure folk benyttet seg av hans svekkede grep om statsanliggender.
Abdullah bin Saba
En flink jøde eller jemenitt, spilte en stor rolle i dramaene som utspilte seg i riket. Han kom til Medina og lot som om han var muslim. Men han hadde egne planer. Han bodde i Medina i noen måneder og studerte. Han oppdaget at det var en disputt mellom de to klanene, hashim og omayya om hvem de mente var den rette khalifaen. Dette brukte Abdullah bin Saba på en meget finurlig måte, og splittet muslimene på det groveste. Han spredte ideer om at feil mann var valgt til khalifa og reiste rundt til forskjellige byer i det islamske riket hvor han satt opp hemmelige forbund. Folk som hadde forskjellige grunner til å være misfornøyd med byens tjenestemenn ble villig med for å legge planer i retning et maktskifte. Taktikken deres var å opptre som religiøse mennesker og spre onde rykter om dem de ville avsette, dessuten sendte de falske brev rundt i riket som fortalte om uroligheter og misnøye i andre provinser, og at Ali, Talha og Zubayr ønsket å fjerne khalifaen fra stillingen

Det er sant at Abdullah bin Saba og hans menn, gjorde mye for å ødelegge for Uthman, men mange ting gikk faktisk også galt under Uthmans styre. F.eks tillot ikke Omar folk å bygge akkurat der de ville, eller bygge nytt om de allerede hadde hus et annet sted. Dette for å forhindre at noen mennesker skulle få for mye makt. Uthman opphevet denne loven, og snart hadde noen ledende familier hus i flere provinser og med det også fått mer makt og innflytelse.
Konferansen i Medina
Misnøye og uroligheter begynte etter hvert å prege riket, og noe måtte gjøres. Khalifaen kalte sammen til en konferanse med alle regionenes ledere, og spurte dem om årsaken til misnøyen, og forhørte seg om hva som kunne gjøres for å få bukt med problemene. Han ble fortalt at han hadde oppført seg kritikkverdig, (hvilket var løgn satt ut av Abdullah bin Saba) og at han burde bli strengere, hvorpå Uthman svarte at han ikke var enig. At han hadde vært god og snill med alle, og at han ville møte Allah med rak rygg uten å ha noe som helst av det de sa på sine skuldre. Da konferansen var over sa Muawia til Uthman at det ikke var trygt for ham der lenger og at han burde bli med ham til Syria isteden. Uthman svarte at Medina ville han ikke forlate om så hodet hans ble hogd av. ”Så la meg i alle fall få sende deg soldater slik at de kan beskytte deg,” sa Muawia. ”Nei,” svarte Uthman, ”jeg vil ikke at naboene mine skal få problemer på grunn av meg.”
Problemer oppstår
Planen til khalifaens fiender var å starte et generelt opprør, når deres guvernør var på konferansen. Når guvernøren kom tilbake, fikk han ikke tillatelse til å entre byen han selv styrte. Opprørerne ville ha Abu Musa Ashari til guvernør. Uthman tillot det.

Opprørene lagde et nytt komplott. På denne måten skulle de spre rykter om at khalifaen ikke ville høre på dem og deres klager, for deretter å drepe ham. Uthman fikk høre om planene, men mente at han skulle snakke med dem og få dem til å forstå at det de gjordet var galt. Hvis ikke han klarte det, skulle han legge skjebnen i Allahs hender. Han kalte sammen alle ledere, også dem de som har laget et komplott mot ham. Slik fikk han renvasket seg hos de forskjellige lederne, men å få det ut til den menige mann var ikke like lett.

Abdullah bin Saba og hans menn reiste tilbake til sine provinser og fortalte atter løgner om Uthman. Nå ventet de bare på neste hajj. De lot som om de skulle sende flere mennesker til hajj, men i stedet sendte de menn med sverd for å gjøre slutt på Uthman. Khalifaen visste om deres planer, men god og snill som han var, ville han ikke bruke makt mot dem. Han var sikker på å vinne dem over med kjærlighet.

I måneden Shawwal i år 35 A.H. marsjerte tusenvis av menn mot Medina. De slo leir like utenfor byen og reiste så til Ali, Talha og Zubair og spurte hver og en av dem om de ville være deres leder. Alle tre nektet og gå med på et slikt komplott. Etter en tale i moskeen av Uthman, roet ting seg litt ned. Ali gikk for å be dem reise sin vei.

Alle i Medina trodde nå at problemene var over, men plutselig ble byen oversvømt av opprørere som omringet Khalifens hus og løp rundt i gatene og ropte på hevn. Ali gikk til noen egyptere og spurte hvorfor de hadde kommet tilbake. De sa at de hadde lest et brev som bar khalifaens segl, og i brevet stod det at de skulle drepes. ”Du forsikret oss Ali, om at klagene våre skulle tas på alvor”, sa de. Dette brevet viser at khalifaen ikke holder ord, og for det må han lide. Allah har gjort khalifaens blod lovlig for oss og du må bør være med å hjelpe oss. ”Ved Allah, jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre”. svarte Ali.
Beleiring og død
Opprørerne tok snart over Uthmans hus. I førti dager beleiret de ham. Etter hvert som dagene gikk ble blokaden tilstrammet og den aldrende khalifaen ble til og med nektet vann. Men han ville ikke flytte.

Uthman brukte kun én form for våpen mot opprørerne: Hans vennlige og myke ord. Han fortalte dem om sin nærhet til profeten (fvmh). Han minnet dem om hva han hadde gjort for Islam, men alt til ingen nytte. Han snakket for døve ører. Uthman ble drept mens han satt og leste Koranen. Muhammed bin Abu Bakr ledet an i mordet på Uthman. Han tok tak i skjegget til Uthman, som sa: ”Min kjære nevø”, mens han så inn i øynene hans, ”din far ville aldri ha likt den oppførselen din. Den unge mannen, slapp taket og rygget. En annen mann kom og slo hodet til khalifaen med en øks. Den tredje mannen traff Uthman med et sverd. Naila, Uthmans kone, fikk fingrene kuttet av når hun prøvde å beskytte sin mann.

Uthman ble drept fredag den 17 Dhul Hijja i år 35 A.H. Slik endte livet til den kjærlige og fredselskende mannen. Han ville ikke at blod skulle flyte, og gjorde sitt beste for å bekjempe lureri og vold med kjærlighet og godhet. Uthman måtte betale med sitt eget liv for denne tabben. I nesten tolv år var Uthman khalifa. Sammenlignet med Omars styretid, ser perioden med Uthman ut som en tid med ødeleggelse og fortvilelse. Men han selv hadde ikke mye skyld i det som skjedde. ”Uthman er den mest beskjedne av mine følgesvenner,” sa Profeten Mohammed (fhmh) en gang. Hans beskjedenhet fortsatte selv etter at han ble leder over et veldig rike. Han visste at han burde styrt med en sterkere hånd, men hjertet hans hindret ham i det. Han betalte gladelig med sitt eget liv for nestekjærligheten han hadde til folk. Til tross for de interne problemene Uthmans khilafa hadde, ble likevel det islamske riket utvidet til Nord Afrika, og de kjempet mot opprørere og vant.

Det var forskjeller i politiske meninger som drepte Uthman. Noen ønsket en annen khalifa, men metoden de brukte var uheldig. Deres voldelige metoder fremkalte et annet uheldig resultat. Politiske partier deltes inn i religiøse grupper. Disse gruppene delte seg så videre. Muslimene ble splittet, og sektene var kommet for å bli. Profeten Mohammed (fvmh) hadde på forhand advart folk om det som kom til å skje.

Uthman gjorde en stor ting for islam før han døde. Han sendte ut standardiserte kopier av Koranen til hovedstadene i de forskjellige provinsene. Det var helt klart et behov for en standard da det oppstod en uenighet mellom irakerne og syrerne om hvordan å resitere Koranen. Folk som Uthman stolte på som kunne Koranen utenat lagde syv kopier av Koranen som ble sendt ut til de forskjellige delene av det islamske riket.

Uthman ofret til slutt det største en mann kan ofre. Sitt liv for islams skyld. Han er derfor bland de aller største martyrene i historien.