Misforståelser om likestilling

Originally posted by Abdullahx Tror du at alle tre parter blir lykkelige i en skilsmisse?

Edited by Hiro - 15 Juli 2010 at 22:34

Originally posted by Abdullahx De blir likestilte, ikke likeverdige.

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx De blir likestilte, ikke likeverdige.   Hvordan måler man denne verdien som evt. skal være lik?

En kvinner som er en hel kvinne, og en mann som er en hel mann.

Edited by Abdullahx - 15 Juli 2010 at 22:38

Originally posted by Abdullahx En kvinner som er en hel kvinne, og en mann som er en hel mann. Dermed er de likeverdige som mennesker, men mannen som kjønn er over kvinnen , ikke i verdi, men myndighet o.l.

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx En kvinner som er en hel kvinne, og en mann som er en hel mann. Dermed er de likeverdige som mennesker, men mannen som kjønn er over kvinnen , ikke i verdi, men myndighet o.l.   Kan du være litt mer konkret?  Hvordan måler man feks helheten hos en mann? Hvilken relevans og praktisk betydning har denne verdien som skal være lik; hva gir den seg utslag i rent praktisk?

Som sagt, det er forskjell der for deg og meg.

Originally posted by Abdullahx Som sagt, det er forskjell der for deg og meg. Jeg er muslim og du er kuffar.

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx Som sagt, det er forskjell der for deg og meg. Jeg er muslim og du er kuffar.   Men vi skriver nå begge norsk, så du klarer sikker å konkretisere den praktiske betydningen av denne verdien du snakker om som er lik for kvinner og menn?   At islam har en del predefinerte roller som man skal ikle seg ut i fra hvilket kjønn man har kjenner jeg til. Det var ikke det jeg spurte om.

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx Vi er forskjellige, du er kuffar og jeg er muslim og jeg skal ikke debattere alt mulig.   Jeg tror ikke forskjellene er så veldig store; faktisk har vel islam historisk hatt sterkere rettigheter når det gjelder skilsmisse enn feks kristendommen. Det er mange muslimer som skiller seg også, og begrunnelsen og konsekvensene er nok like varierte blant muslimer som blant ikke-muslimer.   Jeg tror du konstruerer et skille som ikke er der.

Ikke egentlig.

Edited by Abdullahx - 15 Juli 2010 at 23:19

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx are fordi det er tillatt i islam å skille seg for visse gitte grunner i motsetning til katolismen så betyr ikke det at det er greit når ikke-muslimer skiller seg for andre grunner.   Hva får deg til å tro at motivasjonen for å ønske å bryte ut av et ekteskap for muslimer og ikke-muslimer er så veldig forskjellig?

Jeg sa ikke at det er så veldig forskjellige.

Edited by Abdullahx - 15 Juli 2010 at 23:27

Originally posted by Hiro Originally posted by Abdullahx Dermed kan en muslim skille seg fra sin ektefelle fordi ham ber ikke, mens en kuffar kan skille seg av helt andre grunner.   Nå er det vel neppe det som utgjør den mest utbredte årsaken for skilsmisse blant muslimer, vil jeg gjette.

For ordens skyld, en kafir, flere kuffar.

Originally posted by Fatima-Zahrae For ordens skyld, en kafir, flere kuffar.

Hva med Kefir, bare en alternativ stavemåte? Og hva betyr egentlig Kuffr/Kufr?

Originally posted by Abdullahx ]Jeg skal bare ikke svare på det slik som du har formulert det, som om et skilsmisse betyr lykkelige foreldre, og dermed lykkelige barn fordi det er bare tull.Dermed skiller folk seg pga de minste ting.Kjærlighet betyr ikke det samme for en muslim som for en kuffar.Så jeg skal ikke gå innpå termer og hva som er verdt å skille seg for.Burde en skille seg for å være lykkelig selvom dette måtte føre til at barna/barnet blir ulykkelige?

Barn blir ikke lykkelige av:
1. En far/mor som fysisk mishandler mor/far (å holde sammen for barnas skyld er noe tøs).
2. En far/mor som psykisk mishandler mor/far (et destruktivt forhold mellom foreldrene skaper ressurssvake foreldre som ikke er istand til å være der, emosjonelt, for barna. Det på sin side skaper barn som A) har et følelsmessig handikapp B)viderefører denne dysfunksjonaliteten til sine forhold i voksen alder).
3. En far/mor som ikke er tilfreds med sin livssituasjon, som føler seg 'fanget' eller som ikke har oppfylt sitt potensial (i verste fall vil barnet føle seg uønsket).
....listen fortsetter.

Paret burde selvsagt prøve alle andre kanaler, gjøre sitt ytterste for å oppklare problemene og få forholdet på rett kjør. Men hvis båten bare synker, burde de hoppe av i tide og redde barna sine.

JA, man må være lykkelig selv før man kan oppfostre lykkelige barn. Det er en grunn til at man blir instruert til å tre luftmasken på seg selv før man trer den på sitt barn, dersom et fly styrter. Det er ikke snakk om å ville, det er snakk om å kunne, og en kan ikke hjelpe andre før man hjelper seg selv.

Originally posted by Julia_   Maroc undertegnet på Shanklys kommentar om kvinners mulighet til å jobbe i vanskelige yrker så ja det gjennomlesningen din ble litt for kjapp.

Nå må muslimer på forumet, slutte å kalle personer direkte, kefir!