Onsdag, 11.12.2019 - 14. Rabi' Thani 1441 h.

Om Islam

SPØRSMÅL OG SVAR

Ritualer rundt døden

Spørsmål

Hvordan ser islam på døden og hva slags ritualer knytter det seg til den?

Svar

Intet menneske dør uten at Allah så vil ved den fastsatte tiden. Den som ønsker jordelivets belønning, blir gitt av den, og den som ønsker belønning i det hinsidige, blir gitt av den. Vi skal belønne de takknemlige. (Koranen Al ‘Imran 3:145 139) Døden er en naturlig del av livet. Vi vet ikke så mye om hvordan livene våre skal bli, men vi vet sikkert at en dag skal vi dø. Døden kan synes å være en endelig slutt, et brått punktum for livet. Den som for et øyeblikk siden kanskje smilte, lo, snakket eller i alle tilfelle pustet og var tilstede, den er i neste øyeblikk borte. Bare kroppen ligger tilbake, men personen finnes ikke der mer. Men for muslimer betyr ikke døden slutten på alt, døden er en overgang til en ny tilstand og en ny form for liv. Det er vanskelig å forestille seg at man skal leve igjen i en annen form og en annen verden, slik det er vanskelig for et foster i mors mage å forestille seg den verden det skal bli født inn i. Men islam lærer at mennesket skal gjenoppstå på Dommedag for å stå til rette for sitt liv på jorden. Dette livet er altså en forberedelse til det neste livet. Det er derfor viktig for muslimer at det siste de hører om og tenker på er Gud. De som er tilstede rundt sykesengen vil fremsi trosbekjennelsen og lese høyt fra Koranen. De vil minne den døende om å be Gud om tilgivelse de vil be om å få Paradis i det neste livet. Både den døende og de etterlatte må prøve å gjøre opp eventuelle uoppgjorte strider eller gjeld. Hvis den døende er i stand til det, bør han eller hun vende seg eller vendes i bønneretningen (retning Mekka) og selv fremsi trosbekjennelsen. Vask og begraving av den døde Når en person er død, skal kroppen dekkes med et klede. Kroppen skal vaskes og svøpes før begravelsen, og alt skal skje hurtigst mulig, helst samme dag. Også den dødes siste ønsker bør utføres så raskt som mulig og eventuell gjeld skal betales. Hvem som helst kan vaske den døde, men det må være en muslim som vet hvordan det utføres. Menn vaskes helst av menn fra den nære familien eller av kone, mor, søster, datter eller kjødelig tante. Kvinner vaskes helst av kvinner fra den nære familien eller av ektemann, far, bror, sønn eller kjødelig onkel. Ellers vaskes menn av menn og kvinner av kvinner. Man vasker den døde på samme måte som den rituelle renselsen ghusl og wudu. Hele kroppen skal røres av vann. Etterpå skal den tørkes. Så skal den døde svøpes med stoffstykker for en mann og fem for en kvinne. Stoffstykkene skal helst få godlukt av røkelse eller parfyme. Når så hele kroppen er dekket, skal den aldri mer avdekkes. Den døde er nå klar til å legges i graven. I islam skal ikke den døde kremeres, men begraves. Den svøpte kroppen skal legges rett ned i en dypt gravet grav. Hvert menneske skal ha en grav for seg selv. Den døde legges på siden i bønneretningen. Denne graven kan ikke kastes rundt eller brukes til et annet menneske før den døde har gått helt over i jord. Begravelsesbønnen Før den døde begraves skal man be en bønn. Denne er et kollektivt påbud i islam. Det vil si at hvis noen ber, fritas resten av samfunnet, men hvis ingen ber over den døde, må hele samfunnet ta ansvaret for dette overfor Gud. Muslimene samler seg helst utendørs for å be. I muslimske land er det ofte laget i stand en liten platting i ytterkanten av gravplassområdet, og der ber mennene. Ellers ber de i moskeen og frakter den døde til gravplassen etterpå. Hvis begravelsesbønnen foregår i moskeen, deltar også kvinnene i bønnen. Bønnen er ganske kort. Muslimene står på rekker med en bønneleder (imam) foran. De løfter hendene opp ved siden av ørene og sier ”Allahu akbar” fire ganger. Mellom hver gang leser de Koranen og ber stille. Graven skal være enkel. Ofte ser man på muslimske gravplassområder avlange jordhauger med en sted øverst og en sten nederst. Det skal ikke bygges noe over graven eller pyntes med innskrifter eller blomster. Man kan besøke graven for å be for den døde. Mange steder er det vanlig at menn

  • Nora S. Eggen
  • 06.09.2003