(K. 6:8): Gud forbyr dere ikke å vise respekt og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religionens sak, og ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet. Her står det som dere ser: "Gud forbyr dere ikke..." og ikke "Gud forbyr å ikke...", og dette er derfor ikke et forbud mot respektløshet ovenfor ikke-troende. Koranen beskriver så mye hat mot ikke-muslimer at den faktisk må presisere at det er lov å være snill for de som måtte lure på om det var forbudt mot godhet! Eller hvordan skal dette ellers kunne tolkes?
SvarKoranen er, som kjent, på arabisk. Alle diskusjoner rundt hva en korantekst betyr må derfor gå ut fra de reglene som gjelder for det arabiske språket. Her er det en misforståelse for dem som BARE bruker oversettelser uten å fordype seg litt mer enn overflaten. Før man tenker på hvilke regler som gjelder i en slik formulering på arabisk kan man se på slutten av verset som i praksis forklarer hele budskapet. Verset avsluttes med ” Gud liker dem som viser rimelighet.” Eller ” Gud liker dem som er rettferdige/rimelige”. Når Gud liker noe, er det nok grunn for de troende til å følge den for å behage Gud. Hvis man ser på syntaksen og hvordan den blir tolket på arabisk finner man noe helt annet enn det som blir hevdet i spørsmålet. Det er vanlig å starte en setning med "Nei" eller "ikke" for å gjøre budskapet enda sterkere. Man kan f. eks. si "jeg sverger ikke" for å si "klart jeg sverger" (kanskje ikke på norsk men i hvert fall på Koranens språk som arabisk). Som eksempel på dette kan man lese i flere steder i Koranen liknende. Her er noen eksempler (finnes mange andre steder og må studeres på arabisk): (K. 56:75 74): "Nei, jeg sverger IKKE ved stjernenes nedgang" (Legg merke til at ordet "IKKE" er falt bort på den norske oversettelsen mens det står helt klart på arabisk. Grunnen er nettopp det at "sverger ikke" betyr akkurat her at "jeg sverger sterkt". (K. 69:38): "Nei jeg sverger IKKE ved det dere ser". Det samme her som over. (K. 70:40): "Å nei! Jeg sverger IKKE ved østens og vestens Herre..." Det samme som over. Se også (K. 75:1) og (K. 90:1). Det må imidlertid understrekes en viktig ting til: ordet "birr" som blir brukt her omfatter mye mer enn bare godhet. I tillegg til at ordet "birr" omfatter alt godt i kvalitet, omfatter det også å være mye i kvantitet. Samme ord blir brukt når man snakker om foreldrenes rett hos barna. Man kan lese verset slik: Å være gode mot dem som ikke kriger mot dere er en selvfølge. Det er ikke noe som hindrer dere heller å være ekstra gode "birr" mot dem. Gud liker dem som er rimelige og rettferdige.