Torsdag, 12.12.2019 - 15. Rabi' Thani 1441 h.

Om Islam

SPØRSMÅL OG SVAR

Islamske livsriter i Norge

Spørsmål

Hvordan lar de islamske livsritene seg praktisere i Norge?

Svar

Disse ritene reiser nok en del problemstillinger for muslimene, på ulike nivåer. En del har kanskje tradisjoner og skikker fra hjemlandene som ikke nødvendigvis kommer fra islam, som de føler vanskelig å praktiser her. Disse typene tradisjoner vet jeg imidlertid ikke så mye om, for min kunnskap og interesse dreier seg mer omkring det man kan kalle normativ islamsk praksis. Det er derfor dette mitt svar til deg konsentrerer seg om også. Typer problemstillinger vil avhenge av type rite. En rite som praktiseres privat er forskjellig fra en som er en offentlig begivenhet. Nå er de fleste ritene offentlige, i den forstand at familie, slekt og venner deltar, men ikke alle er offentlig i den forstand at myndigheter o.a. er involvert. Nå får nok de fleste riter en heller amputert form her i Norge, noen lykkes å få gjort alt det som religionen krever/anbefaler, men andre ikke. Mange ”deler” også riter – deler foregår her og deler i hjemlandet. La meg ta dem en for en. Så vidt jeg kjenner til, finnes ingen bestemte riter rundt gravditet, annet enn at det anbefales å lese mye fra Koranen for den lille ufødte. Det er jo noe alle kan gjøre i sine hjem. Ellers er det naturligvis vanlig å gratulere en gravid kvinne og ønske henne en velsignet og lett fødsel. En innvandret muslim, vil som regel ha mye færre familiemedlemmer og venner rundt seg enn i hjemlandet, og hun blir mer overlatt til seg selv både med spørsmål og med praktiske gjøremål. Kjernefamilien som er normen i Norge, er nok på vei til å bli norm i mange muslimske land også. Men selv om folk ikke lengre bor i storfamilier, har de ofte mye, daglig kontakt – til hygge og nytte. Det finnes alltids en kvinne som kan komme å være til hjelp etc. I forbindelse med fødsel, skal bønneropet sies inn i det nyfødte barnets ører. Det kan faren evt. moren selv gjøre på sykehuset. Det er også en tradisjon fra Profeten Muhammad å legge noe søtt på barnets tunge, en anelse daddel eller en dråpe honning. Amming er sterkt anbefalt (se Koranen 2:233). Det er anbefalt å gi barnet et godt navn, som navnet til en av profetene eller et av Guds navn med ”tjener” foran (‘Abd al-Rahman m.v.), navnene til Profetens døtre eller for eksempel Jesu mor Mariam er anbeaflt for jenter. Dette byr sjelden på noen problemer, i de siste årene har myndighetene stort sett sluttet å nekte folk å gi navn fra egne tradisjoner. Den syvende dagen er det anbefalt å slakte en sau el.l. for å feire barnet og for å gi almisse. Det er ikke lov å slakte privat her, så enten må man ha kontakt med et slakteri som slakter muslimsk og bestille et slakt for anledningen eller man må bare kjøpe kjøtt som vanlig. Det er heller ikke mange fattige å gi almisse til her. Mange bruker her en delt løsning, man lager en fest her og familie og venner, og så slakter man i hjemlandet samtidig og gir til slekt der og til almisse. Guttebarn skal omskjæres. På noen sykehus kan dette gjøres umiddelbart etter fødsel, ellers må man gå til lege privat for å få det gjort. Valget står mellom private legesentre eller enkelte muslimske kirurger som tilbyr denne tjenesten. Mange vil også i denne anledning lage en fest. Til bryllup hører først en kontraktskriving – hvor bare en engere krets er tilstede, sammen med en imam el.l. Der settes giftemålskontrakten opp, hennes brudegave bestemmes og evt. betingelser skrives ned. De to unge er nå gifte i henhold til islam, men det er ikke vanlig at de flytter sammen før bryllupsfesten er avholdt. Denne er ofte en diger sak i hjemlandene – all slekt, venner, naboer et.etc. inviteres og festen pågår gjerne tre dager. Bryllupsfester i Norger er som regel en blek avskygning av disse. Venner må tjene ”som substitutt” for familie, festene er mindre fordi praktiske og økonomiske forhold umuliggjør slike store fester. Det er også uhyre sjelden å se feirende bilkortesjer i gatene slik du ser under bryllup i muslmske land. Både glede og sorg foregår mer innenfor hjemmenes vegger i Norge, og det er de f

  • Nora S. Eggen
  • 06.09.2003