Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Muslimer og norsk lov

Muslimer og norsk lov

Muslimer og norsk lov

  • 05.01.2010
  • Flere

Denne artikkelen er skrevet av: Basim Ghozlan, Mohammad Abdulhamid, Linda Noor, Nabila Um Malika, Anne BarzenjeEnkelte norske borgere med muslimsk kulturbakgrunn har i det siste vært involvert i lite flatterende tilfeller av skattesvindel og trygdemisbruk. Overnevnte lovbrudd er ikke forbeholdt muslimer, men vi ønsker her å ta et oppgjør med de overtramp som begås av muslimer og deres misforståtte argumenter for å rettferdiggjøre sine handlinger.

Denne artikkelen er skrevet av: Basim Ghozlan, Mohammad Abdulhamid, Linda Noor, Nabila Um Malika, Anne Barzenje

Enkelte norske borgere med muslimsk kulturbakgrunn har i det siste vært involvert i lite flatterende tilfeller av skattesvindel og trygdemisbruk. Overnevnte lovbrudd er ikke forbeholdt muslimer, men vi ønsker her å ta et oppgjør med de overtramp som begås av muslimer og deres misforståtte argumenter for å rettferdiggjøre sine handlinger. Dette vitner om manglende forståelse av islams lære om individets forpliktelser overfor samfunnet. Uansett om man er statsborger eller asylsøker så har man enten eksplisitt eller implisitt inngått et kontraktsforhold med landet som binder en juridisk og moralsk. Et slikt kontraktsforhold er i høyeste grad bindende også etter islamsk rettstradisjon, hvilket fremgår av følgende fatwa (islamsk juridisk betenkning): http://www.islamonline.net/. Diskuter artikkelen på Forumet.
Det norske samfunnet setter få begrensninger på korrekt islamsk religionsutøvelse, og det er vanskelig å finne eksempler hvor norsk lov påbyr noe som er spesifikt forbudt (haram) i islam, eller forbyr noe som er spesifikt påbudt (fard) i islam. Visse ting kan være anbefalt eller tillatt i islam men forbudt ifølge norsk lov. Når man har to motstridende prinsipper plikter man etter islamsk rettstenkning å velge det sterkeste, som innebærer at forbud/påbud går foran det anbefalte/mislikte, som igjen går foran det tillatte.

Man trenger ikke like norsk lovs bestemmelser i tilfeller hvor de strider med islam, og man kan jobbe for å endre slike bestemmelser. Dette vil måtte skje på lovlig demokratisk vis og, som i alle andre tilfeller, være avhengig av flertall på Stortinget. Som muslimsk borger er man pliktig til å følge norske lover. For de hypotetiske tilfeller hvor norsk og islamsk lov er i direkte konflikt med hverandre, har man som norsk muslim bare to legitime alternativer: følge norsk lov eller flytte ut av landet.

Men tilbake til skatteunndragelse og trygdemisbruk. I begge tilfeller tar eller holder man tilbake det som ikke er ens rett. Unndragelse av skatt ved å jobbe svart er å svindle fellesskapet. At muslimer betaler zakah (religiøst pliktig almisse til fattige) eller gir andre veldedige bidrag fritar dem ikke fra deres sekulære forpliktelser. Staten har rett til deler av ens inntekt i henhold til gjeldende lover, og å underslå denne delen for eget bruk er intet annet enn å stjele. Trygdemisbruk innebærer også tilegnelse av midler uten rett, som regel med løgn og svindel som tilleggssynder i tilegnelsesprosessen. At man svindler staten og ikke privatpersoner gjør det ikke mindre moralsk forkastelig, og forandrer ikke det faktum at man lever på urettmessig ervervede midler.

Muslimer må ta sin tro på alvor, og å gjøre sitt beste for å følge islams idealer ved å være sannferdige, pålitelige, rettferdige, og fremfor alt lovlydige borgere. Det hjelper ikke å si trosbeskjennelsen og tro at man deretter kan gjøre som man vil. En muslimsk borger i et ikke-muslimsk land er ikke fritatt for plikter overfor samfunnet, men bærer et ekstra moralsk ansvar. Som innvandret muslim til dette landet har man et tredobbelt ansvar: som borger av landet, som gjest for å vise takknemlighet overfor det landet som har gitt en muligheten til en bedre fremtid, og som representant for islam, med et ansvar for å representere religionen på best mulig måte. Dette oppfylles ved at muslimer viser seg som de fremste i lovlydighet og rettferdighet, ikke i materielt begjær, svindel og løgnaktighet. Allah sier i Koranen:

Måtte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det gå godt! (Koranen 3:104)

Dere som tror, stå fast ved det rette, som vitner for Gud, selv om det går mot egne interesser eller foreldres og nærståendes. Rik eller fattig, Gud har omsorg for begge. Følg ikke det dere lyster på bekostning av rettferdighet, for hvordan dere snur og vender, Gud vet hva dere gjør. (Koranen 4:134)