Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Islam og homoseksualitet: ikke alt er lov i tro og kjærlighet

Islam og homoseksualitet: ikke alt er lov i tro og kjærlighet

Temaet islam og homoseksualitet har vært i vinden i det siste. Organisasjonene Enhet for mangfold og integrering og Skeiv Verden inviterte 13.

Temaet islam og homoseksualitet har vært i vinden i det siste. Organisasjonene Enhet for mangfold og integrering og Skeiv Verden inviterte 13. desember til en konferanse med temaet ”Homofile med innvandrerbakgrunn – utfordringer i forhold til religion, kultur og holdninger”. Et hovedinnslag ved denne konferansen var et foredrag ved Muhsin Hendricks, lederen for en sør-afrikansk gruppe bestående av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle. Hendricks er selv praktiserende homofil og argumenterer for å tillate homoseksuell praksis innen islam. Islam.no var representert med to redaksjonsmedlemmer for å overvære Hendricks foredrag. Foredraget var preget av en svært selektiv tolkning av kildene som ignorerte en rekke sentrale bevis, og som ikke var egnet til å overbevise andre enn de som allerede har en sterk motivasjon for selv-legitimering. Diskuter artikkelen på forumet.
Sentralt i Hendricks sin presentasjon var tolkningen av de koranske vers som omhandler sodomi (dvs gjengivelse av historien om Lot fra Sodoma, som også er kjent fra det gamle testamentet) til å ikke gjelde fordømmelse av frivillige homofile seksuelle relasjoner, men voldtekt av menn. Selv om dette er en tolkning som går på tvers av all etablert forståelse innen de tre monoteistiske religionene, så kunne man alltids akseptert at tolkningen litterært sett er mulig, forutsatt at det var det eneste bevisgrunnlaget mot homoseksuell praksis i islam. Men dette er langt fra tilfellet. Fra profetens (fred være med ham) tradisjoner (hadith) har vi flere klare fordømmelser av praksisen som sådan selv når den ikke involverer tvang.
Hendricks selv erkjenner at sex i islam er regulert og bare aksepteres innenfor klart definerte former: et gyldig ekteskap. Da blir spørsmålet om islam åpner for homofilt ekteskap. Hendricks forsøkte å omgå spørsmålet ved å si at ekteskap i islam bare er en sosial kontrakt mellom to personer. Dette er forsåvidt korrekt, men kontrakten stipuleres i Koranen hele tiden til å være mellom en mann og en kvinne. Det klareste av disse versene er fra sura al-Noor:

Dårlige kvinner er for dårlige menn, og dårlige menn for dårlige kvinner. Gode kvinner er for gode menn, og gode menn for gode kvinner (Koranen 24:26).


Hvis ekteskap mellom to av samme kjønn skulle vært tillatt til tross for at Koranen i slike sammenhenger konsekvent snakker om mann og kvinne, ville det blitt beskrevet minst en gang i hadith at profetens samtidige inngikk slike ekteskap med profetens velsignelse, for å demonstrere at det er lov. Noe slikt bevis finnes ikke. Et annet punkt som er verdt å nevne er at hadith eksplisitt forbyr sodomi selv mellom mann og kvinne innenfor et gyldig ekteskap. Hvorfor skulle det da tillates for et irregulært utenomekteskapelig forhold?
Et annet argument som Hendricks trakk fram koker ned til ”Gud ga meg disse følelsene, og de kan derfor ikke være gale”. Det er et ugyldig argument siden følelser ikke er legitimerende i islam. En mann som er forelsket i en kvinne vil ikke ha rett til å ha noe forhold til den kvinnen utenfor lovlige rammer uansett hvor sterke hans følelser måtte være. Et eventuelt utenomekteskapelig forhold ville innebære zina (illegitim sex), som regnes som en svært alvorlig synd i islam uavhengig av om det involverer personer av samme eller motsatt kjønn. Imidlertid må det poengteres at det er den seksuelle handlingen som er en synd, og ikke legningen eller følelsene av kjærlighet. Islam regulerer således ikke hvem man kan elske, men de reproduktive og seksuelle aspektene ved mellom-menneskelige forhold.
Hvordan forklarer man så ”problemet” homofil legning innenfor den islamske tradisjon? Svaret er at en uomtvistelig homofil legning er å betrakte som en test, på linje med andre tester som Allah gir menneskene i dette livet. Noen testes med fattigdom, andre med rikdom, atter andre med manglende syn eller hørsel, eller med fysisk uførhet, og noen med impulser som de må undertrykke. Sistnevnte inkluderer ikke bare følelser for medlemmer av samme kjønn, men også andre tiltrekninger som hverken er tillatt av islam eller ikke-religiøse livssyn. Hvordan menneskene reagerer på testene de får i dette livet er en demonstrasjon av graden av deres tro, og utgjør grunnlaget for hvordan de lykkes på Dommens dag.
Hva blir da igjen av Hendricks argumentasjon? Ikke noe annet enn ønsketenkninger. Vi må konkludere med at Hendricks ikke har noe religiøst grunnlag for sitt standpunkt. Noen revidering av islams syn på dette området er rett og slett ikke mulig. Men selv om man som muslim er pliktig til å ta avstand fra synden, og å distansere seg fra de som offentlig insisterer på den, så må man allikevel behandle synderen med den respekt som er ethvert menneskes rett. Man kan hate synden, men ikke synderen.
Trakassering av homoseksuelle, hverken med ord eller handling, kan ikke legitimeres islamsk sett. Hver person er bare ansvarlig for sine egne handlinger, og ingen har rett til å ta loven i egne hender og straffe andre for deres eventuelle synder. Den som gjør dette har selv begått en synd som de må svare for på Dommens dag. Vold i særdeleshet er fullstendig uakseptabelt, og det er vårt innerste ønske at alle muslimer forstår og praktiserer dette faktum.
Hvilke utveier er så åpne for muslimer med homofil legning som ønsker å praktisere islam? Må de velge mellom å praktisere sin legning eller praktisere islam? Svaret på dette spørsmålet er todelt. Hvis nevnte personer ønsker religiøs aksept for homoseksuell praksis, så er dette umulig, og man må spørre seg om de virkelig ønsker å praktisere islam på dette området. Hvis de derimot aksepterer islams syn på homoseksuell praksis, og gjør sitt beste for å unngå praksisen, så er legningen i seg selv ingen synd. Selv om de skulle gi etter for fristelsen, så er de ikke forskjellig fra alle andre muslimer som begår alvorlige synder, så lenge de er klar over at de faktisk begår en synd, de angrer og ber Allah om tilgivelse, og forsøker å unngå synden i fremtiden.
Homofile muslimer fortjener all vår medfølelse for deres vanskelige situasjon, og støtte til å klare å takle den innenfor islams rammer. De bør oppmuntres til å styrke sine bånd til moskeene, siden deltagelse i det religiøse felleskapet styrker troen og ens motstandskraft overfor fristelser. Heteroseksuelle muslimer må på sin side unngå å mistenkeliggjøre eller skyve ut av miljøet noen som har et oppriktig ønske om å forbli en del av det. Fremfor alt må man unngå at muslimer med homofil legning søker eller blir tvunget mot marginaliserte grupper som vil være utsatt for ytterligere synder og farer i form av kriminalitet, smittefare og narkotikamisbruk.