Torsdag, 17.10.2019 - 18. Safar 1441 h.

Tegninger eller provokasjoner?

Tegninger eller provokasjoner?

Tegninger eller provokasjoner?

  • 05.01.2010
  • Basim Ghozlan

Det ser ut som Jyllands-Posten er opptatt av å lære muslimer ytringsfriheten. Metoden de valgte å gjøre dette på viste seg å være svært uheldig, og har skapt sterke reaksjoner både blant muslimer og ikke muslimer.

Det ser ut som Jyllands-Posten er opptatt av å lære muslimer ytringsfriheten. Metoden de valgte å gjøre dette på viste seg å være svært uheldig, og har skapt sterke reaksjoner både blant muslimer og ikke muslimer. Til tross for dette valgte den fundamentalistiske kristne avisen Magazinet å følge Jyllands-Postens spor. De trykte de samme karikaturtegningene på nytt. Magazinets redaktør valgte muslimenes helligste dag, id ul-adha til dette formålet. Med hvilken hensikt?
Begge avisene har flere ganger forsøkt å overbevise leserne om at de ikke har noen hensikter om å provosere noen. Det eneste de har ønsket å oppnå var å ”teste ytringsfrihetens posisjon” som de hevder var i ferd med å svekkes!

Reaksjonene fra muslimenes side kom ganske raskt. Utviklingen har vært veldig dramatisk. Både boikott av danske varer, politiske kriser og demonstrasjoner har preget mange steder i den muslimske verden.

At mange mennesker i Danmark (eller i Norge) har snudd ryggen til religion og frigjort seg fra alt hellig, bør ikke være god nok grunn til å kreve at alle mennesker skal gjøre det samme. Religionens posisjon hos millioner av mennesker står fortsatt veldig sterkt. Noe som krever å ta ansvar for sine ytringer og ikke bare tenke på rettigheter.

Når hat og arroganse i enkelte miljøer gir mot til å leke med andres ”hellige verdier” og skape skille, avstand og fordommer bør man spørre om dette er en ytringsfrihet som bør styrkes eller ikke. Og er det i det hele tatt rett å kalle dette ytringsfrihet?

Ikke minst må man forstå selve hensikten til utformingen av ytringsfriheten slik den er blitt nedfelt og videre tilpasset demokratiet. Demokratiske land har i dag klare regler som begrenser friheten til å ytre seg. Enten det er mobbing man snakker om, rasisme, antisemittisme eller kritikk av historiske detaljer knyttet til Holocaust. Det bør ikke være så vanskelig å kunne skille mellom det å si sin mening om religioner og andre livssyn, og det å ondsinnet håne andre, andres verdier og tro.

Det bør være mulig å si ”Ja til ytringsfrihet” og samtidig si ”Nei til hån av andres hellige verdier” uten å la den ene gå ut over den andre.

Det bør ikke være så vanskelig for Magazinet, som selv tidligere har protestert til forsvar av den sovende blasfemiparagrafen, å forstå at muslimer ikke ville jublet for publisering av nedlatende tegninger av profeten Muhammad (fvmh).

Det er ikke selve tegningen av profeten som er hovedproblemet, slik mange tror, men det er den latterliggjøringen av profeten som gjør at muslimer blir såret.

Vi vet ellers fra før at tegninger har eksistert lenge, også i den muslimske verden, uten at muslimer har protestert noe særlig mot dem. Også her i Norge har flere KRL-bøker hatt slike tegninger, uten at noen har gjort det til en stor sak.
Islam.no ønsker å understreke følgende:
Vi har med stor respekt registrert den norske offisielle holdningen som, etter vår mening, har vært klok og hensynsfull. Vi mener at brevet som Utenriksministeren har sendt til ambassadene i den muslimske verden har spilt en avgjørende rolle i skjerming av Norge og norske nasjonale og internasjonale interesser. Mens den danske regjernings arroganse og respektløse holdning har skapt mye uro og skadet Danmark på flere hold.

Vi har også registrert med stor respekt de uttalelsene som har kommet fra Mellom Kirkelig Råd, kirkelige ledere, aviser, TV-kanaler og andre akademikere og talspersoner i det norske samfunn som har vist forståelse for muslimenes følelser og som har fordømt Magazinet for den uansvarlige provokasjonen den kom med.

Vi ber Magazinet om å heller satse på å bygge broer og skape dialogmuligheter i stedet for å satse på konflikter og konfrontasjoner. Dette vil være med å legge føringer for en positivt pluralistisk samfunn med gjensidig respekt.
For dem som insisterer på å kalle dette for ytringsfrihet:
Hvis slike provokasjoner faller under ytringsfrihet og må derfor beskyttes og støttes må det huskes på at andres reaksjoner som falggbrenning, boikott av varer, demonstrasjoner og inkallelse av ambasadører også faller under ytringsfrihet.

De som mener at de har rett til å hånde andres hellige verdier, må akseptere at andre har minst like mye rett til å arrangere tusen demonstrasjoner foran deres bolig og til å sende dem tusenvis av protestmail. De må også være like fornøyde med at andre bruker sin ytringsfrihetsrett ved å brenne flagg og boikotte varer.

Er det slik vi ønsker at livet skal være?

Personlig er blitt dypt såret da jeg så det norske (og danske) flagget bli brent i noen steder i Midt-Østen. Det norske flagget er et symbol også for 100 tusen muslimer som bor i Norge. Å håne flagget på denne måten er ingen morsom opplevelse.

Men hva skal man si til de rasende demonstrantene som også brukte sin rett til å ytre seg?