Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

KRL en stor selvmotsigelse

KRL en stor selvmotsigelse

KRL en stor selvmotsigelse

  • 05.01.2010
  • Karima Solberg, Koordinator KRL-gruppa, IRN

Regjeringen har kommet med sine uttalelser for å imøtekomme kritikken mot KRL fra FNs menneskerettighetskomité. Forsknings og Utdannings Departementet har i disse dager lagt sine forslag og tiltak ut på høring.

Regjeringen har kommet med sine uttalelser for å imøtekomme kritikken mot KRL fra FNs menneskerettighetskomité. Forsknings og Utdannings Departementet har i disse dager lagt sine forslag og tiltak ut på høring.
Det er nesten beundringsverdig hvor blind man kan bli og hvor lite lydhør man er ovenfor kritikken faget har fått. FNs menneskerettighetskomité har uttalt at det er et spennings forhold mellom formålsparagrafen og at læreren skal ta utgangspunkt i den. Istedenfor å rette opp i kilden til spenningsforholdet - nemlig formålsparagrafen, tar man bare vekk paragrafen i opplæringsloven som sier at læreren skal ta utgangspunkt i formålsparagrafen.

Hvilke praktiske betydninger dette får kan en jo undres på når formålsparagrafen gjelder for skolen som helhet. Dessuten skal filosofi og etikk delen som utgjør 20 % av KRL faget fortsatt formidle skolens formål og verdigrunnlag.

Det neste punktet er at FNs menneskerettighetskomité har funnet mange aktiviteter i KRL faget som religionsutøvelse. Departementet navngir de samme aktivitetene som pedagogiske metoder og vil ikke oppgi disse, men presiserer at alle pedagogiske metoder kan brukes i undervisningen. Departementet skal likevel komme med en aktsomhetsregel og tydeliggjøre via læreplanverket hva som kan oppfattes som religionsutøvelse. Man kan ikke innrømme at det dreier seg faktisk om religionsutøvelse. Hvorfor kan man ikke innrømme det? Jo fordi i opplæringsloven står det at faget ikke skal være forkynnende. Man ser seg blind på egne formuleringer uten å ta innover seg alle protestene og fritakene som fagets aktiviteter har utløst.

Man argumenterer med at å lære bønner og salmesanger utenat er å gi innblikk i den enkelte religions egenart. Statelig indoktrinering kan pakkes inn i ulike begreper, men virkningen er den samme på formbare barnesinn. At man har mulighet til å søke fritak fra disse aktivitetene er ikke holdbar argumentasjon når læreren bare kan sette på en kassett og la salmesangen fylle klasserommet en mnd i strekk og kalle det koselige juleforberedelser.

Ved å forkaste kontroversielle undervisningsmetoder vil man redusere behovet for fritak og oppfylle det som burde være et overordnet mål å ha en samlet undervisningssituasjon. Faget skal fremme dialog mellom elevene, det er vanskelig å få til i praksis når elever som ikke bekjenner seg til utenatlæring og bønner i andres religioner sitter på bakrommet og driver med sitt.