Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Historien om de første flyverne

Historien om de første flyverne

Historien om de første flyverne

  • 05.01.2010
  • Ali Riza Karagoz

Hvem har vel ikke hørt om Leonardo da Vinci, den store vitenskapsmannen som blant annet er kjent for Mona Lisa og sine tanker om å fly i lufta? Så å si alle har vel hørt om det, og mange tror nok at han var den første som hadde seriøse tanker om fly, ja, noen tror nok også at han var den første som fløy, men der tar de nok feil. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på alt det som står i skolebøkene, men sannheten er noe helt annet.

Hvem har vel ikke hørt om Leonardo da Vinci, den store vitenskapsmannen som blant annet er kjent for Mona Lisa og sine tanker om å fly i lufta? Så å si alle har vel hørt om det, og mange tror nok at han var den første som hadde seriøse tanker om fly, ja, noen tror nok også at han var den første som fløy, men der tar de nok feil. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på alt det som står i skolebøkene, men sannheten er noe helt annet. Det var mange som ville fly, men bare en del greide det virkelig. Her vil jeg nevne noen som virkelig har greid det som ble ansett som umulig for en del tid siden.
Tiden fram til leonardo Da Vinci
(Bildet på høyre side viser Abbas Ibn Firnas: 875 e.chr.)

I 852 e.Kr. hoppet muslimen Armen Firman, med sine selvkonstruerte vinger, fra et tårn i Cordoba i Spania. Han overlevde hoppet, selv om flyingen ikke var helt vellykket.
En del år etter, i 875, konstruerte muslimen Abbas Ibn Firnas en flymaskin i Spania. Han inviterte borgerne i Cordoba for at de skulle være vitner på hans flytur, og mye tyder faktisk på at hans flytur foregikk suksessfull, men landingen ble visst ganske hard. Ibn Firnas døde i 888, og hans flyhistorie er kjent overalt i verden.

Andre personer som klarte å fly, var for eksempel munken Eilmer, som i 1010 hoppet fra Malmesbury Abbey tårnet og fløy rundt 200 meter. Hans flytur står for eks. bl.a. nevnt i munk Williams bok Gesta Regum Anglorum. William selv hadde ikke vært vitne til denne fantastiske flyturen, men han fikk høre det av eldre munker som hadde vært vitner til det hele.

Også tyrkerne, som var muslimer de og, klarte å markere seg på dette feltet. En gang i år 1002 ville den tyrkiske vitenskapsmannen Imam Ismail Cevheri konstruere vinger og dermed fly i lufta. Cevheri ble født i byen Farab (Otrar) i Gazneliler-riket (Turkestan) og var en klok vitenskapsmann som hadde studert fuglene lenge. En dag stod han oppe i taket i moskeen i Nisabur, samlet innbyggerne rundt seg og sa at han hadde endelig oppfunnet noe fantastisk og at han ville demonstrere det. Dessverre så traff han bakken og døde etter at han hadde hoppet og hele flyprosjektet ble mislykket. I år 1159 prøvde også en annen tyrker ved navnet Siraceddin å fly, men også han ble mislykket

På 1400-tallet kom Leonardo da Vinci. Han er, hvert fall i vår del av verden, den mest kjente vitenskapsmannen som var opptatt av å fly. Han var levende opptatt av å konstruere en maskin som kunne gjøre menneskene i stand til å fly. Derfor studerte han fuglene med stor nøyaktighet, og tegnet skisser av fugler i flukt. På bakgrunn av sine studier av fuglenes flukt og vingenes bygning, konstruerte han både fly, helikoptre og fallskjermer - men bare på papiret. Han fikk aldri testet sine konstruksjoner, og fløy altså ikke.
Tiden etter Leonardo Da Vinci
Bildet her viser Hezarfen Celebi hoppende fra Galata-tårnet



Den aller første suksessfulle flyingen med gode dokumenter ble utført av tyrkeren Hezarfen Ahmet Celebi (1623-1640) som levde i det Ottomanske-riket (dagens Tyrkia). Ordet Hezarfen (=”ekspert på tusen ting”) er et kallenavn som Ahmet Celbei fikk fordi han var en veldig kolk vitenskapsmann. Hezarfen Celebi hadde blitt inspirert delvis av Ismail Cevheri og delvis av Leonardo da Vincis planer om en flymaskin og studerte fuglenes bevegelser og vingenes bygning veldig nøye. En dag stod han oppe i Galata-tårnet og samlet folket rundt seg. Datidens Sultan Murad var også blant dem som observerte dette fenomenet som skulle skje. Hezarfen Celebi hoppet fra Galata-tårnet og fløy ca. 6 km med en hastighet på ca. 51 km/t og ble værende i lufta i omtrent fem minutter. Til slutt landet Celebi på den andre siden av Bosporus. Sultan Murad belønnet da denne modige mannen med 1000 gullmynter, men sendte han senere til Cezayir av en eller annen ukjent grunn.

I 1633 fikk Sultan Murad en datter og dette ble feiret med fester i Sarayburnu. Lagari/Lagri Hasan Celebi ville benytte denne sjansen til å demonstrere sin nye oppfinnelse, en rakett. Raketten var 30 m høy, og Lagari Celebi plasserte seg i midten. Raketten, som var fylt med krutt og hadde 7 armer, ble fyrt ved hjelp av Celebis assistenter og Celebi fløy rett til værs. Da det ble slutt på kruttet, hoppet Celebi av raketten og landet forsiktig ned på vannet ved hjelp av sine selvkonstruerte vinger. Også Hasan Celebi ble belønnet av sultanen. Forskerne i dag mener at Hasan Celebi hadde kommet opp i 250-350 m høyt opp i lufta og at hele prosessen hadde vart i 16-20 sekunder. Forskerne vil nå prøve å finne rester av hans Rakett i Marmara-sjøen.

Begge disse hendelsene har Sultan Murad vært vitne til, og de er nøye omtalt i boka ”Seyahatname,” skrevet av den berømte forfatteren og historikeren Evliya Celebi. Begge disse hendelsene er offentlig godkjente av staten Tyrkia samt en del andre land, og de er godkjente av mange seriøse professorer og NASA. I dag er det mulig å se utstillingene av begge disse hendelsene i en del luftfartsmuseer i Tyrkia.
Denne spesielle hendelsen fikk den oppmerksomheten den fortjente først etter at New York-magasinet ”Weekly World News” skrev en artikkel om det. Denne ”nyheten” ble straks godkjent av mange professorer, forskere og NASA.
Hva nå?
Når så mange, og sikkert enda flere, personer har prøvd å fly og til og med greidd det (nå vet vi også hvem som oppfant rakett-systemet), er det utrolig rart at det bare står om Leonardo da Vinci i de norske lærebøkene, særlig med tanke på at han bare hadde gjort konstruksjoner på papiret. Historiebøkene må slutte å komme med halvsannheter. Det er forståelig nok at de nordiske lærebøkene vil konsentrere seg mest om Norden og Europa, de arabiske lærebøkene om Midt-Østen osv., men, nettopp dette gir et inntrykk til dagens ungdom om at det er ”den hvite mann” som har funnet på alt. Dette gir inntrykk av Europa er verdens midtpunk, og ”den hvite mannen” er den aller viktigste brikken i dette spillet. Dette gir inntrykk av at den hvite mann er og har alltid vært bedre enn andre, men egentlig så er jo det nettopp det skolen skal unngå. Dette er kanskje ingen bevisst handling fra lærernes eller forfatternes side, men, vi må ikke glemme at det er mer, masse mer, ut i andre deler av verden. Dessverre så får ikke de ikke-vestlige, deriblant muslimer og tyrkere, den omtalen og respekten de egentlig fortjener. Derfor må den enkelte selv søke kunnskap. Den som ikke søker kunnskap er dømt til å mislykkes…

Spørsmål eller kommentar kan sendes til Black-Eye@spray.no

Noen engelsk-språklige kilder:
www.tayyareci.com
www.rcooper.0catch.com/epolando.htm
www.turkmucit.com/bilgin/Lagari.htm (tyrkisk)

Det finnes dessuten massevis av Internettadresser på tyrkisk der disse emnene omtales.