Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Hva sier kristne og muslimer om hverandre?

Hva sier kristne og muslimer om hverandre?

Hva sier kristne og muslimer om hverandre?

  • 05.01.2010
  • Oddbjørn Leirvik

Dette er den første artikkel som er skrevet av en prest og som publiseres i islam.no.

Dette er den første artikkel som er skrevet av en prest og som publiseres i islam.no. Vi håper at flere ikke-muslimer, enten de er prester, ateister eller jøder tar utfordringen og skriver til oss. Islam.no lover å være åpen for alle seriøse innlegg så lenge de tjener brobygging, dialog og øking av forståelse mellom mennesker.
Islam.no understreker igjen at artiklenes innhold er den enkelte forfatters ansvar og representerer ikke nødvendigvis redaksjonens syn
Hva sier kristne og muslimer om hverandre?

Skrevet av Oddbjørn Leirvik (leder for Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd Norge, 1993-2003).


Synet på Jesus og Muhammad er kanskje det aller mest følsomme temaet i samtalen mellom muslimer og kristne. Her må vi trå varsomt, i respekt for hverandre.

I sitt innlegg ”Hva sier Jesus om Muhammad” viser Shakir al-Irshad ingen slik varsomhet, men tramper skikkelig i klaveret slik fundamentalister på begge sider har for vane.

Gjennom femten års kristen-muslimsk dialog i Norge har jeg og mange andre i Den norske kirke, sammen med gode muslimske partnere, prøvd å skape et klima av gjensidig respekt mellom kristne og muslimer her til lands. Gjennom lyttende samtaler har vi, som kristne og muslimer, knyttet tillitsbånd til hverandre. Vi ser eksempel på tilsvarende dialoger over hele verden. Men vi vet også mange muslimer og kristne fortsatt er mer opptatt av å tilbakevise det den andre tror på, enn å lytte seg fram til gjensidig forståelse.

Å skape gjensidig tillit tar ofte lang tid. Som kristne og muslimer har vi nok flere fordommer mot hverandre enn vi ofte er villig til å innrømme, og vi har en tung historie av åndelige og politiske konfrontasjoner bak oss som det tar tid å få et forsonet forhold til.

Som muslimer med dialogerfaring er klar over, har det skjedd store holdningsendringer når det gjelder synet på islam i de store kirkesamfunnene (for eksempel i de lutherske, anglikanske og katolske kirkene). Som kristne har vi måttet ta et oppgjør med inngrodde fordommer mot islam, fordommer som i kirkehistorien har kommet til uttrykk i krenkende omtale av Koranen og Muhammad.

Gjennom dialogen har også mange muslimer fått et mer nyansert syn på kristendommen. Mange har sluttet å snakke om islam som en religion som er kristendommen overlegen (slik vi ofte har hørt det framstilt på en ganske så nedlatende måte når jødedommen omtales som ”barneskolen”, kristendommen som ”ungdomsskolen” og islam som ”videregående skole” …).

Jeg håper at dialogen mellom muslimer og kristne etter hvert vil ”vaksinere” oss mot å omtale den andres tro som mangelfull eller feilaktig. Derfor må jeg tilstå at jeg ble ganske skuffet ble jeg da jeg oppdaget at et av hovedoppslagene på nettstedet islam.no i høst er Shakir al-Irshads innlegg ”Hva sier Jesus om profeten Muhammed?” (innlegget står først på listen over ”Mest leste artikler”).

Shakir al-Irshads innlegg reproduserer et gammelt argument fra muslimers side mot kristendommen, nemlig at de kristne har feiltolket Jesu ord om Talsmannen i Johannesevangeliet og tatt disse som en profeti om Den Hellige Ånd istedenfor å se dem som en profeti om Muhammad. Den første gangen vi vet at dette argumentet ble brukt mot de kristne, var i Bagdad i år 781 i en dialog mellom kalif al-Mahdi og patriarken Timoteus I. Muslimer har en lang tradisjon for å hevde at de kristne systematisk har feiltolket Bibelen. Mange muslimer har også hevdet (og hevder fortsatt) at jødene og de kristne har tuklet med Bibelen slik at den ikke lenger er pålitelig som Guds Ord.

Det er slike nedlatende holdninger overfor kristendommen som Shakir al-Irshad målbærer.

Det står selvfølgelig muslimer fritt å nytolke jødenes og de kristnes hellige skrifter slik at de passer med det Koranen sier. Kristne har tilsvarende nytolket den jødiske Bibelen slik at den framstår som en profeti om Kristus. Men i nyere tids jødisk-kristen dialog har kristne blitt utfordret til å respektere jødenes syn på Bibelen som forskjellig fra det kristne synet. Derfor sier vi ikke lenger at jødene ”tar feil” men at kristne og jøder tolker den jødiske Bibelen (som de kristne kaller ”Det gamle testamentet”) på forskjellig måte.

En tilsvarende respekt for kristnes tolkning av Det nye testamente forventer jeg av muslimer. Det er greit at muslimer sier at de forstår Bibelen annerledes enn kristne, men det er ikke greit når muslimer hevder at kristne fullstendig har misforstått Guds ord. I respekt for hverandre får vi nøye oss med å si at vi på en del punkter tolker helligskriftene forskjellig.

Mitt hovedproblem med Shakir al-Irshads innlegg er at han freidig proklamerer at han kan ”dokumentere … at Jesus selv profeterte om den siste profet Muhammed”. Hadde han presentert sine argumenter som en vanlig muslimsk tolkning av Bibelen, hadde innlegget vært lettere å akseptere. Men underteksten i hele innlegget er at muslimene har rett og de kristne feil. Som en typisk fundamentalist gir han leseren inntrykk av at det er han alene som sitter med sannheten. Argumentasjonsmåten likner den som kristne fundamentalister bruker når de prøver å påvise at alt muslimer tror er feil, eller at Koranen ikke er pålitelig.
Når det gjelder Shakir al-Irshads forskjellige argumenter, vil i all beskjedenhet få nevne at jeg kjenner det muslimske synet på Bibelen og Jesus ganske godt (jf. min bok ”Images of Jesus Christ in Islam. Introduction, Survey of Research, Issues of Dialogue” som leserne kan finne mer informasjon om her . Jeg kunne gjerne gått inn på enkeltheter i Shakir al-Irshads spekulative og ukritiske argumentasjon, men lar det ligge i denne omgang. La meg bare nevne hvor forstemmende det er å finne en henvisning til ”Barnabas’ italienske evangelium” på en respektabel nettside som islam.no. Jeg deler det vanlige synet hos historisk-kritiske forskere at det såkalte Barnabasevangeliet slett ikke er noe urkristent dokument men et skrift som ble produsert av en kristen konvertitt til islam på 1500- eller 1600-tallet (jf. min artikkel ”History as a Literary Weapon. The Gospel of Barnabas in Muslim-Christian Polemics” – artikkelen kan lastes ned her . (At skriftet skulle være ”låst inne i Peterskirken i Roma”, er en fantastisk påstand som ganske enkelt ikke stemmer. Det italienske manuskriptet er tilgjengelig for alle i det østerrikske nasjonalbibliotek.)

Jeg er kjent med at Shakir al-Irshad er en dansk konvertitt som på eget initiativ har sendt dette innlegget til islam.no. Jeg synes likevel at det er betenkelig at innlegget blir gitt en så framtredende plass på den mest representative nettsiden for norske muslimer. Jeg vil tro at muslimer (med rette) hadde blitt ganske forarget om norske kirkeledere hadde skrevet innlegg om hvor grunnleggende feil muslimer tar i sitt syn på Koranen – og for eksempel lagt det ut på nettsiden kirken.no.

Det finnes ufølsomme fundamentalister på begge sider. Men i stedet for å gi fundamentalistene oppmerksomhet, burde kristne og muslimer jobbe sammen for å styrke den gjensidige respekten.

Selv vi som kristne og muslimer er nært beslektet og kan stå sammen om mye, har vi ulike syn på profetene og de hellige skriftene. Poenget er da heller ikke å bli enige, men å vise gjensidig respekt for det Gud har vist oss. Som Koranen sier: ”Måtte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har åpenbart … Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om” (sure 5:47-48).