Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Trosfrihet er en grunnverdi i islam

Trosfrihet er en grunnverdi i islam

Trosfrihet er en grunnverdi i islam

  • 05.01.2010
  • Basim Ghozlan

En forkortet versjon av denne artikkelen ble publisert i Vårt Land onsdag 29.01.

En forkortet versjon av denne artikkelen ble publisert i Vårt Land onsdag 29.01.2003 side 20.

Mulla Krekar er åpen for å drepe frafalne, kunne vi lese i Vårt Land 20.01.2003. Han refererer til Sharia og sier at loven på dette området er klar. Påbyr virkelig islam (eller Sharia) den islamske staten å henrette dem som velger å gå bort fra islam? Hva sier islam om trosfrihet i det hele tatt? Hvorfor tror enkelte muslimer at Sharia gir dødsstraff for frafall?
Det religiøse aspekt
For det første: Koranen forbyr enhver tvang i religionen. Gang på gang understreker Koranen prinsippet om trosfrihet, se 2:256, 10:99, 18:29, 6:104. For det andre: Frafall blir nevnt på ca. ti forskjellige steder i Koranen. Intet sted blir det imidlertid nevnt at staten må eller bør straffe dem som faller fra islam. Det eneste man finner i disse koranversene er en straff som Gud lover i Dommens dag. Hvorfor nevner Koranen ikke noe straff i dette liv, mens den nevner straff for f. eks. tyveri og mord?

Leter man i hadith (vitneutsagn om profeten) finner man tre hadith som omhandler dette temaet. Teksten i disse hadithene er ikke entydig i at frafall i seg selv fortjener noe straff. Dødsstraffen som disse hadithene nevner ser ut til å være straff for forræderi som også er nevnt i to av dem (i hadith-språket: de som går bort fra sin religion og som forlater fellesskapet). Eller med andre ord dem som går over til fiendenes rekker.

Når man ser på hvordan profeten selv har behandlet slik frafall finner man at profeten ikke har straffet noen for sin tro. Selv om det er rapportert om tilfeller der enkelte personer gikk bort fra islam i all offentlighet. Et av de tilfellene er rapportert i både Bukhari og Muslim (de to viktigste hadith-samlinger) og forteller om en mann som ble muslim. Litt senere kom han til profeten og sa til ham: ”Jeg vil si opp pakten min”. Profeten nektet å gå med på dette, men ga ingen ordre om å arrestere mannen. Mannen forlot så Medina uten å bli forfulgt.

Slike frafallhistorier finner man også i Koranen 3:72 der folk i gruppevis og bevisst planla å konvertere til islam for så å gå bort fra den igjen og på denne måten spre tvil over troen. Slike episoder er rapportert i Koranen. Selv om profeten denne tiden hadde full kontroll over situasjonen straffet han ingen av dem.

Går man tilbake til historien finner man at frafall ofte ble koblet til forræderi. Som eks. kan man nevne at hanafi-skolen (en av de fire kjente lovskoler i islam) sier at kvinner som faller fra islam ikke kan henrettes og begrunner dette med at kvinner ikke kriger. (Al-mabsout av As-sarkhasi). At frafall fra islam er blitt knyttet til forræderi forklarer hvorfor det, opp gjennom historien har vært enighet blant de fleste muslimske lærde om en hard straff for dem som går bort fra islam. Et enkelt eksempel: Hvis den israelske statsministeren Sharon ville finne på å bli muslim, ville dette bli sett på av de fleste (hvis ikke alle) israelere som forræderi og pro-palestinsk handling. Konversjonen i dette tilfellet ville høyst sannsynlig bli sett på som en handling som ikke kan forsvares ut fra prinsippet om trosfrihet.
Det praktiske aspekt
Naturen er entydig når det gjelder tro og overbevisning. Det er ingen makt på jorden som kan bestemme hva en skal tro på. Det eneste makt og trusler kan gjøre er å begrense muligheten til å uttrykke tro og overbevisning i det offentlige rom. Troen vil til og med bli sterkere dersom man opplever press fra omverden for å avstå fra sin overbevisning.

La oss anta nå at en muslimsk person begynner å tvile på den islamske troen og at myndighetene bruker makt for å tvinge ham tilbake til islam, hvilke scenarioer ville vi kunne ane? Vi vet at hjertet vil forbli uberørt av truslene og at troen ikke ville bli påvirket av myndighetens makt. Det blir derfor bare to scenarioer å tenke seg: enten vil vedkommende insistere på sitt eller vil han/hun skjule sin tro og late som om han/hun er blitt muslim igjen. Det siste tilfellet kalles i islam ”hykleri” og er ingen ønskelig situasjon.

Dette vil si at dødsstraff eller straff i det hele tatt for frafall er meningsløs, siden straffen bare vil føre til hykleri i samfunnet. Når vi vet at straff i islam ikke er ment for seg selv (se K. 4:147), kan man lett trekke konklusjon at islam garanterer trosfrihet for alle og at muslimene bør stå opp og beskytte denne retten.

Koranen gir trosfrihet til alle mennesker. Denne retten er naturlig (mennesket er gitt en fri vilje), og prinsipiell (gjelder alle mennesker). I Koranen kan vi til og med lese at denne verden er ment til å være et fritt konkurransested mellom forskjellige livsstiler og trosretninger. Man leser i Koranen at Gud skapte Satan og ga han fri adgang til å forsøke ”å lure” mennesker og friste dem bort fra Guds vei. Menneskene selv må bekjempe disse fristelsene og fritt velge Guds side. Profeten selv blir påminnet i Koranen om at han ikke har med folkets valg å gjøre annet enn å være ”påminner” K. 3:128 og K. 88:22. Handlinger som ikke skjer av ren frivilje blir ikke akseptert av Gud.

En annen side som mange muslimer ignorerer når de diskuterer temaet frafall fra islam er at gjensidig respekt og fredelig samkvem mellom muslimer og ikke-muslimer er et av islams hovedperspektiver. Når muslimene på den ene siden krever respekt og beskyttelse for dem som konverterer til islam i et land som Norge, må de også garantere samme rettigheter for folk som velger å konvertere fra islam til kristendom eller en annen religion. I den kjente avtalen som profeten inngikk med Mekka-folket, kjent som ”Sulh Al-hudaybiyah” garanterte han at de av muslimene som ønsker å gå over til Mekkanerne (les motstanderne) skulle få lov til det. Hvorfor skal da enkelte muslimer i dag se på konversjon fra islam som problematisk?

Islam representerer en debattkultur, og det ser ut som om muslimer stort sett er enige i at religionsdebatt er sunt. Forutsetningen for at en debatt skal være sunn og ha noen verdi, er at man fritt kan velge hva man vil tro på, og å kunne delta i debatten med sine oppriktige meninger. Hvis ikke denne forutsetningen er oppfylt vil debatten bare være bortkastet tid.
Konklusjon
Trosfrihet er en grunnleggende verdi i islam. Muslimer som fortsatt tror på dødsstraff for de frafalne, må justere sine kunnskaper på nytt. Eller de må, hvis de ikke vil, svare for seg når de krever respekt av ikke-muslimer for sine ytringer og overbevisninger. Det går ikke an å kreve noe for seg selv hvis en nekter å garantere det samme til de andre når en sitter med makten. Jeg som muslim, skammer meg virkelig over muslimer som praktiserer dobbeltmoralen på dette feltet, mens vi samtidig klager over at vi er ofre for den dobbeltmoralen USA og supermaktene utøver mot oss.

Koranvers som omhandler frafall:
2:217, 47:25-27, 16:106-109, 2:108, 3:86-90, 3:177, 4:137, 9:66, 9:74, 5:54