Torsdag, 17.10.2019 - 18. Safar 1441 h.

Hva sier islam om demokrati?

Hva sier islam om demokrati?

Hva sier islam om demokrati?

  • 05.01.2010
  • Basim Ghozlan

Før man svarer på dette spørsmålet må man først definere ordet demokrati og bestemme seg til hvilke egenskaper en stat må ha for å være demokratisk. Hva er demokrati? Ordet demokrati er definert i Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok slik: "styreform hvor ved folkeflertallet gjennom valg av nasjonalforsamling har den avgjørende politiske innflytelse, og mindretallet har fri adgang til å arbeide for sitt syn" Ordet demokrati er i sin opprinnelse et gresk ord og består av demos og kratos og som kan oversettes til "folkestyre".

Før man svarer på dette spørsmålet må man først definere ordet demokrati og bestemme seg til hvilke egenskaper en stat må ha for å være demokratisk.
Hva er demokrati?
Ordet demokrati er definert i Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok slik: "styreform hvor ved folkeflertallet gjennom valg av nasjonalforsamling har den avgjørende politiske innflytelse, og mindretallet har fri adgang til å arbeide for sitt syn"

Ordet demokrati er i sin opprinnelse et gresk ord og består av demos og kratos og som kan oversettes til "folkestyre". Dette er den motsatte styreformen til diktatur som gjennom historien har vært den mest utbredte styreformen over hele verden.

Det som ofte blir bundet til demokratiet er følgende kriterier:
  1. Ledelsen blir utvalgt av folket i frie og ærlige valg. Ledelsen får myndigheten til å styre av folket. Denne myndigheten er begrenset til en bestemt periode.
  2. Det er lover og regler som hersker og ikke enkeltpersoner.
  3. Alle borgere står like overfor loven.
  4. Alle borgere er beskyttet mot diskriminering og undertrykkelse. Flertallet har ingen rett til å diskriminere eller undertrykke minoritetene.
  5. Samfunnet har borgerlige institusjoner som har til hensikt å hindre at noen misbruker makten og plutselig blir til en diktator.
Vi må imidlertid være klare over en del sentrale elementer som hører hjemme i den demokratiske tradisjonen, men som allikevel er lett å glemme. De er også en forutsetning for at demokratiet skal fungere som det skal. Her er noen av dem:
  1. Friheten demokratiet tilbyr er relativ. Samfunnet setter en del grenser og rammer som begrenser den enkeltes frihet til både individets og samfunnets fordel. Typiske eksempler er å forby narkotika, prostitusjon, aktiv dødshjelp osv. Dette til tross for at slike forbrytelser ikke nødvendigvis går ut over andre mennesker enn vedkommende selv.
  2. Demokratiet har som regel en del rammer som representerer røde linjer hvor nasjonalforsamlingen tradisjonelt ikke har rett til å blande seg i. Ekssempler på dette er internasjonale avtaler og minoritetenes grunnleggende rettigheter. Flertallet kan f. eks. ikke avgjøre å likvidere minoritetene; enten de er sigøynere eller jøder (slik Hitler gjorde). Nasjonalforsamlingen har heller ikke rett til å vedta rasediskriminerende regler eller kvelde selve demokratiet, selv om det er flertallets ønske.
  3. Enkelte områder i regelverket kan ikke endres med mindre det er stor enighet blant nasjonalforsamlingens medlemmer. Støtte fra bare halvparten er i noen tilfeller ikke nok. Et eksempel på dette er å skille mellom kirke og stat i Norge. Dette krever blant annet to runder i Stortinget.
Hva sier islam om demokratiet?
Først er islam klar når det gjelder hvem som skal lede i samfunnet. Lederen skal være utvalgt av folket (på den måten folket selv velger). Her er noen tekster fra profetens sedvane (hadith) som viser dette:
  1. Profeten har sagt: "Hvis det er tre av dere i en reise, må de velge en leder" (Sunan Abu Daoud). Her kan man lese både at det å velge en leder er en prioritert sak (selv på en liten reise) og at det er de som velger ut lederen.
  2. Profeten sier at Gud ikke godtar bønnen fra tre typer mennesker. En av dem er: "en som leder en gruppe mens de i gruppen misliker ham" (Ibn majah). Selv om dette primært handlet om imamen som leder bønnen, vil det selvsagt også omfatte lederskap i samfunnet.

Når så lederen er på plass, hva slags styreform vil stemme mest med islams lære? Islam slår fast at folket skal være med i styring av landet. Dette kommer klart fram både i Koranen og i profetens sunnah. Islam sier imidlertid ikke i hvilken form dette skal skje, men overlater det til samfunnet selv å finne metoder som til en hver tid passer best. Koranen bruker ordet "shura" som betyr å diskutere nøye en sak, samle alle ideer og meninger rundt det, og til slutt velge det best egnede forslaget. I Koranen er det et helt kapittel som heter Ash-shura (rådslagning). Her er noen vers hvor Koranen behandler dette temaet:
  1. Koranen beskriver dem som fortjener Paradiset slik: "For de som unngår de alvorligste synder og skjendigheter, som tilgir når de gripes av sinne, som hører på Herren, forretter bønnen, som løser sine anliggende ved rådslagning, som gir av det vi har gitt dem ..." (K. 42:36,37 [35,36] Surat Ash-shura).
    Forklaring: Dette koransitatet kommenterer det som skjedde etter at muslimene delvis tapte i et slag (ghazwat uhud). Profeten i dette slaget følgte flertallets ønske om å treffe fienden utenfor Medina, til tross for at dette ikke stemte med hva profeten selv mente. Dette verset advarer mot å bruke anledningen til å argumentere mot å følge flertallets ønske.
  2. Koranen gir Profeten instruksjoner på hvordan han skal oppføre seg som leder og sier: "Hadde du vært streng og hårdhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. (K. 3:159 [153] Surat al imran)
  3. Selv i mindre saker som ved en skilsmisse eller familiekonflikter oppfordrer Koranen muslimene til å rådslå seg "Hvis paret ønsker å avvenne barnet etter overenskomst og rådslagning seg imellom, så pådrar de seg ingen skyld." (K 2:233 Surat Al baqarah)
  4. Koranen beskriver den diktatoriske metoden å styre landet på og kritiserer den når den forteller oss Faraos historie. "Men Farao sa, 'Jeg viser dere bare til det jeg selv mener. (K 40:29 [30]). Denne kritikken tilsier at islam støtter den andre typen styreform som er demokrati.

Profetens sedvane (Hadith) har også forklart dette i flere anledninger. Her er noen av dem:
  1. Profeten praktiserte shura på alle anledninger. I enkelte anledninger samlet han ekspertene på et tema, i andre situasjoner rådslo han seg med en større gruppe. I mer alvorlige situasjoner, spurte han alle som kunne være med på rådslagning.
  2. Profeten veiledet muslimene i flere anledninger til å selv velge ut sine ledere. (eks. i ghazwat mu'tah).
  3. Etter at profeten døde samlet muslimenes representanter seg i det såkalte saqifat bani sa'idah og valgte etter en lang diskusjon Abu Bakr til å være den første Kalif. Muslimene gjorde dette på grunnlag av det de hadde oppfattet som profetens lære og tradisjon.
Hvordan vil en demokratisk islamsk stat se ut?
  • Samfunnet velger ut en leder, enten ved direkte valg eller via nasjonalforsamling.
  • Samfunnet velger medlemmer for nasjonalforsamlingen. (mange vil like å kalle den for majlis ash-shura, men navnet har ikke mye å si når inneholdet er det samme).
  • Alle borgere, så lenge de tilfredsstiller visse kriterier, har like rett til å stemme. Av disse kriteriene er å være voksen og moden. Både kvinner og menn kan stemme og kan bli utvalgt.
  • Nasjonalforsamlingen har det første ansvaret og må sette regler og rammer som kommer til samfunnets nytte.
  • Nasjonalforsamlingen har allikevel noen røde linjer som er hellige og som ikke skal brytes. Disse røde linjer utgjør alle islams faste regler. (alkohol, narkotika, rente og prostitusjon er eksempler på forbudte ting i islam).

    Bestemmer flertallet seg allikevel for frivillig å bryte disse, er staten ikke islamsk lenger. Dette er den største forskjellen mellom en islamsk demokrati og en ikke-islamsk. Men alle demokratier har, som sagt tidligere, sine "hellige grenser".

Til slutt er det nyttig å bemerke at det dessverre ikke finnes en eneste islamsk stat som praktiserer de islamske verdiene. Det som pr. i dag hersker i den islamske verden er enten diktatur som stammer fra den tidligere vestlige kolonien, eller tradisjoner som makthavere misbruker for å bevokte sine interesser. Demokrati og frihet i samfunnet er derfor islamistenes første prioritet. Det skaper ofte frykt hos de diktatoriske myndighetene i de forskjellige muslimske landene, og forklarer en del av det anspente forholdet de islamske bevegelsene har til regimene i den muslimske verden.