Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

La det handle om terrorisme ikke om religion

La det handle om terrorisme ikke om religion

Angrepet på World Trade Center i New York den 11.september er en forferdelig barbarisk terroraksjon.

Angrepet på World Trade Center i New York den 11.september er en forferdelig barbarisk terroraksjon. Når så mange som 6000 uskyldige mennesker mister livet er det all grunn til å bli både trist, rasende og skremt.
Muslimske organisasjoner og muslimske ledere verden over fordømte umiddelbart aksjonen og tok sterk avstand fra den på lik linje med ikke-muslimer. Shaykh Qaradawi (en av de fremste lærde i den muslimske verden) oppfordret muslimene blant annet å gi blod til de sårede.

Konsekvensene av disse angrepene kan bli en enda større internasjonal tragedie enn angrepene selv. Faren ligger i at mange personer, grupper og til og med stater vil benytte denne anledningen til å spre fiendtlige holdninger om islam og muslimer. Mange har tidligere presentert islam som en alvorlig trussel og fremstilt muslimer som terrorister og selvmordkandidater. Rasistiske holdninger og falske påstander blir også denne gangen spredd uten at man tenker på konsekvensene av dette. Et eksempel er Jarle Synnevåg som påstår at Koranen ikke har vers som fordømmer terroren. Han uttrykte det slik i Aftenposten 23.09: "Kan de komme med et sted i Koranen som fordømmer terrorisme, så skal jeg imidlertid trekke det." og refererte til en påstand om at muslimer er terrorister fordi forbildet deres er en terrorist!

Hva er terrorisme? Hva sier Koranen om terrorisme? Hva sier islam om ekstremisme og hvordan skal alt dette bekjempes?

Hva er terrorisme?
Terrorisme kan, som alle andre begrep, misbrukes. En definisjon av begrepet er derfor nødvendig. I denne artikkelen går vi utefra at terrorisme er organisert vold rettet mot uskyldige med eller uten hensikt om å oppnå politiske mål.
Hva sier Koranen om terrorisme?
Koranen sier mye om krigføring og om hvilke regler som gjelder i krig. Den sier også noe om når det er lov å krige og når det ikke er lov. Koranen sier at det ikke er lov å krige mot dem som ikke kriger. Her er noen eksempler:

NB. Referansen refererer til den originale teksten mens referansen i [ ] refererer til nummerering i Einar Bergs oversettelse dersom det er forskjell mellom de to.

K. 2:190 [2:186] (Surat Al-baqarah): Kjemp for Guds sak [i Guds vei] mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke aggressive.
Forklaring: (tatt fra Ibn Kathir som døde ca. 1380 og som er godt kjent lærd) Å ikke gjøre seg skyldig i aggresjon betyr å ikke begå noe som Gud har forbudt som f. eks. å drepe kvinner, barn, gamle mennesker, munker og dyr og å brenne trær.

K. 60:8 (Surat Al-mumtahinah): Gud forbyr dere ikke å vise respekt [godhet] og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religions sak, og som ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet.
Kommentar: Koranen bruker her ordet ”birr” som betyr mye mer enn bare respekt og godhet. Ordet birr blir for eksempel anvendt når man snakker om godhet mot foreldrene eller "birr alwalidein".
K. 5:32 [5:35] (Surat Al ma’idah) Den som dreper et menneske, - uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten.
NB. Denne oversettelsen skurrer litt! Blodhevn er forbudt i islam. En riktig oversettelse vil kanskje være: [uten at man selv har begått drap].

K. 53:38 [53:39] (Surat an-najm) Ingen kan bære en annens byrde, at intet tilkommer et menneske, uten det han selv har strevet for. (Se også K. 6:164, 17:15 [17:16], 35:18 [35:19], 39:7 [39:9])

K. 41:34 (Surat fussilat) En god og en ond gjerning er ikke like. Vis (det onde) tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med blir som en varm venn!
Så det er helt klart at det i Koranen er gitt et budskap som forbyr alle former for krigføring mot dem som ikke kriger.

Misbruk av Koransitater.
Før vi går videre med dette temaet må vi advare mot en alvorlig feil som ofte blir begått: Koransitater må alltid forstås i den sammenhengen de er kommet i. Det må videre også tas hensyn til omstendighetene for åpenbaringene av dem. Feilen påpekt ovenfor består i å tro at et vers/sitat gjelder over alt mens det egentlig bare gjelder under helt bestemte sammenhenger. Et typisk eksempel er å sitere dette: "og drep avgudsdyrkere der dere finner dem". Skremmende! Selv en muslim som ikke kan lese forstår at dette verset henspeiler seg mot dem som kriget mot profeten og muslimene på hans tid og som prøvde å utrydde islam fullstendig. Her kan vi også nevne at profeten selv hadde en onkel som han var meget glad i, men som samtidig var avgudsdyrker. Moren til en av profetens hustruer hadde en mor som var avgudsdyrker. Da moren kom for å besøke sin datter, spurte profetens kone om hva han syns om dette og om det var tillat for . Til svar fikk hun: ”Selvfølgelig er det tillat. Du skal ta i mot [kontakte]
Hva sier profetens tradisjon (Sunnah) om terrorisme?
I tillegg til disse Koransitatene kan man også henvise til profetens tradisjon. Det er ikke vanskelig å skrive side opp og side ned om hva han har sagt om terrorisme. Men jeg skal nøye meg med ett eneste eksempel som i grunn forteller alt.
Da muslimene igjen erobret Mekka hadde profeten alle muligheter til å hevne seg med dem som standhaftig kriget mot ham i over 20 år. Han kunne ta et endelig oppgjør og gjøre seg av med alle dem som hadde skadet og såret ham og resten av det muslimske fellesskapet i denne lange perioden. I stedet for å hevne seg gav han en streng ordre til alle sine soldater og ledere om ikke å drepe noen. Da Profeten fant en død kvinne som tilsynelatende var drept av muslimene, ble han meget forarget og spurte hvem som stod bak denne udåden: ”Hvem var det som drepte denne damen? Gud! Jeg tar streng avstand fra det Khalid har gjort. Denne damen kan ikke ha kriget. Hvorfor har de drept henne?”
Hva sier islam om ekstremisme?
Ekstremisme er et fenomen som har eksistert i alle samfunn. Både religiøs, politisk og sosial ekstremisme har eksistert til alle tider. Både Koranen og Sunnah advarer kraftig mot ekstremisme. Her er enkelte eksempler:

(Se K. 4:171 [4:169]): Si, dere som har fått skriften, ikke overdriv i religionen!

Sahih Muslim (hadith nr. 4823): Tap [undergang] er for dem som overdriver [både i deres utsagn og deres handlinger]. Han sa det tre ganger.

Sunan addarimi (nr. 138). Arrawi sa: Jeg har aldri sett strengere enn profeten ovenfor de ekstreme. Så var det Abu Bakr som var strengest mot dem etter han.

Sunan Abu Daoud (nr 3007): Pass dere for religiøs ekstremisme. Det var det som fikk dem som var før dere til å gå i undergang at de ble ekstreme i religionen! ( det samme også i Misnad Ahmad nr. 1754 og 3078)

I en annen hadith kan vi lese: Tre menn kom til profetens hjem og spurte ham om hans religiøse aktiviteter. De fikk vite hvordan de var og det syntes som om de undervurderte hans tilbedelse! Den ene sa: ”Jeg gifter meg aldri. Den andre sa: "Jeg faster hele året. ”Jeg våker hele natten for å be”, sa den tredje. Profeten hørte på hva de sa og kom dem raskt i møte:”Jeg våker og sover, faster og spiser og jeg lever som gift. En som ikke følger min vei er ikke fra mitt folk!” Profeten aksepterte altså ikke deres overdrivelser i religiøse handlinger som faste og bønn.

Hvordan bekjempe slike sosiale sykdommer?
Tidlig i den islamske historien etter at den tredje kalifen Uthman ble drept, ble det etablert flere ekstreme sekter. Disse sektene truet resten av samfunnet med sine strenge tolkninger og mangel på toleranse. Ibn Abbas som var en av de fremste blant profetens følgesvennerbestemte seg for å utfordre disse sektene i en åpen dialog. Til tross for faren for at han kunne bli tatt av dage, gikk han til dette åpne møtet allikevel. Der diskuterte han med sektenes ledere. Etter bare noen timer hadde han greid å vende mange av dem tilbake til de moderates leir igjen.

I kampen mot ekstremisme nytter det ikke ikke slå i blinde. Vi må være bevisste på at det bare er én vei som vil vinne frem dersom vi skal vinne kampen mot ekstremisme, nemlig å gå inn i en dialog med åpnet sinn. Vi må høre på motpartens argumenter og imøtegå dem gjennom samtale og dialog.
Måten de fleste arabiske land behandler sine borgere, og særlig opposisjonelle borgere som kritiserer det sittende styresettet, har nok dessverre bidratt til å øke ekstremismen i disse landene, både i omfang og intensitet. De fleste medlemmer av ekstreme og ytterliggående grupper har vært utsatt for uberettiget tortur og mishandling. Land med demokratiske styresett derimot, viser seg å ha mindre ekstreme innslag i sine respektive samfunn.