Torsdag, 17.10.2019 - 18. Safar 1441 h.

Kvinnelig omskjæring: tradisjon eller religion?

Kvinnelig omskjæring: tradisjon eller religion?

Anne Sofie Roald, Dosent i Religionshistorie, Lunds Universitet skriver om kvinnelig omskjæring: Kvinnelig omskjæring har ofte blitt sett på i termer av islamsk sedvane eller en skikk som foreskrives av islam. Den siste tidens hendelser har satt relasjonen mellom islam og kvinnelig omskjæring ennå sterkere i fokus.

Anne Sofie Roald, Dosent i Religionshistorie, Lunds Universitet skriver om kvinnelig omskjæring:
Kvinnelig omskjæring har ofte blitt sett på i termer av islamsk sedvane eller en skikk som foreskrives av islam. Den siste tidens hendelser har satt relasjonen mellom islam og kvinnelig omskjæring ennå sterkere i fokus. Men er kvinnelig omskjæring et islamsk fenomen? Om så er tilfelle, hvorfor omskjæres også kristne, for eksempel koptiske kristne jenter i Egypt, og jøder, for eksempel falasha-jenter i Etiopia, i samme områdene som kvinnelig omskjæring av muslimske jenter skjer?
Kultur og religion?
Vi har en tendens til å snakke om kultur og religion som separate enheter som ikke har noen som helst påvirkning på hverandre. Den empiriske virkeligheten viser noe annet. Den spesielle utformingen av luthersk protestantisme i Skandinavia skiller seg mye fra protestantismen i andre deler av verden. Hvorfor er det nettopp i Nord-Europa kvinnelige presteskap har fått så sterkt gjennomslag, mens det i Sør-Europa, i de katolske land, fremdeles er helt uhørt å snakke om kvinnelige prester. Svaret på dette tror jeg vi kan finne i våre kulturelle erfaringer fra århundrer tilbake, i den forholdsmessige sterke stillingen som nord-europeiske kvinner historisk sett har hatt i samfunnet. I den nordiske litteraturen finner vi i den Eldre Edda framtredende kvinneskikkelser, ikke bare som noens kone, søster eller datter, men også i kraft av sine egne personer. Gudrun i de to Gudrunskvadene, og Brynhild som figurerer i forskjellige kvad kan framstå som eksempel på kvinneskikkelser i den norrøne litteraturen.

På samme sett som i kristendommen, der de religiøse uttrykkene er annerledes i ulike deler av verden så ser forståelsen av de islamske kildene forskjellige ut i ulike muslimske land. Videre, likedan som i Norge, der det finnes mange kristne menigheter med forskjellige livsinnstillinger og forståelse av Bibelen, kan det i ett muslimsk land også finnes ulike forståelser av de islamske kildene utfra klassetilhørighet, utdannelsesbakgrunn og personlige erfaringer.

I tidlig islams historie vokste det frem fire lovskoler i Sunni islam og en i Shi'a islam. De fire lovskolene i Sunni islam aksepterer hverandre som en del av ortodoksiet, mens den femte lovskolen, den Ja'farittiske lovskolen i Shi'a islam har kommet å bli akseptert også av Sunni muslimer fra og med 1950-tallet i og med at det denne skolen da kom å bli undervist om på like linje med de fire andre lovskolene på al-Azhar universitetet i Egypt. Utviklingen av de ulike skolene er et eksempel på hvordan den kulturelle konteksten påvirket utformingen av det religiøse budskapet av islam. Det fortelles om hvordan en av grunnleggerne av lovskolene, Muhammad Sha'fi'i, tolket kildene på en annen måte i Egypt enn han hadde gjort i Irak utfra att forholdene så annerledes ut i de to områdene.

Sharia, den islamske loven, er derfor ikke så fast og uforanderlig som det ofte hevdes. Når man snakker om Sharia, mener man da en av lovskolene eller mener man en tolkning av de islamske kildene? Ser man det i disse termene så er Sharia en fleksibel lov som tar hensyn til ulike kulturelle kontekster såvel som ulike sosio-politiske forhold. I oppløsningen av det tradisjonelle samfunnet i hele den muslimske verden har synet på islam såvel som på den islamske loven forandret seg og det finnes en utvikling mot å gå direkte til de islamske kildene, Koranen og profetens eksempel (Sunna eller hadither), i stedet for å følge de tradisjonelle lovskolene
Kvinnelig omskjæring
Kvinnelig omskjæring forekommer først og fremst i det som kalles nomadebeltet i Vest- Central og Øst-afrika. I dette området omskjæres jenter som tilhører kristendommen, jødedommen, islam og det som kalles animismen. Sedvanen sies å ha forekommet i 3000 år. Årsakene som gis til denne skikken er mange, men en er kontroll av kvinnens seksualitet og en annen er forestillingen i mange afrikanske religioner om att alle fødes med to sjeler, en mannlig og en kvinnelig. Ved at mannen omskjæres tar man bort mannens kvinnelige sjel og ved att kvinnen omskjæres tar man bort kvinnens mannlige sjel.

Det finnes mange teorier om hvordan spredningen av kvinnelig omskjæring har funnet sted, men det mest vanlige er å gå ut fra att sedvanen har spredt seg gjennom blant annet slavehandel og handelsforbindelser. Det er viktig å merke seg att selv om skikken til en viss grad finns på den sydlige delen av den Arabiske Halvøya, for eksempel i Yemen som geografisk ligger rett over stredet fra Afrika, så er ikke kvinnelig omskjæring utbrett hverken i islams vugge, i det nåværende Saudi-Arabia, eller i store deler av Midt-Ésten.
Islam og kvinnelig omskjæring
I Koranen står det ingen ting om hverken kvinnelig eller mannlig omskjæring. I profetens eksempel finns det forskjellige uttalelser, men alle unntatt en av disse uttalelsene er ansett som lite troverdige. Den uttalelsen som anses som autentisk er når profeten en gang snakket om hvordan man skulle utføre rituell renselse etter samleie. Samleie i denne sammenhengen kaller han for "når de to omskjærte [kjønnsdelene] møtes". Denne uttalelsen kan derfor tas til inntekt for at kvinnelig omskjæring eksisterte på profetens tid, men på andre siden så finns det ingen autentiske direktiv om at kvinnen skal omskjæres i motsetning til mannens omskjæring, der det finnes klare retningslinjer for hvordan og når dette skal gjøres. Det at et fenomen eksisterte på profetens tid betyr derfor ikke at det nødvendigvis er en islamsk skikk.

I kontrast til mangelen på direktiv i kildene så finnes det i lovskolenes lovstiftning, som er en kulturell forståelse av de islamske kildene, positive innstillinger til kvinnelig omskjæring. Innen den shi'ittiske lovskolen derimot finns det en hadith om at kvinnelig omskjæring ikke er Sunna. Det er viktig å merke seg at det som menes med kvinnelig omskjæring innen skolene er enten klitoridektomi eller fjerning av klitoris forhud og ikke infibulasjon som er det som er vanligst i mange afrikanske land. Ved en gjennomgang av de legale bevis som lovskolene har for å være positive til kvinnelig omskjæring så finner man att de er alle bygd på ikke-autentisk materiale. Shafi'i-skolen for eksempel har utformet deler av sin lovstiftning i Egypt, der skikken eksisterte lenge før Islam kom, og dette viser på hvordan den kulturelle konteksten aktivt har farget det islamske budskapet. I tidlig islams historie, så har man derfor, til tross for att dette ikke er akseptert, brukt svake hadither for å tolke fram en betydning som passet inn i den kulturelle konteksten.

For å sette denne kulturelle tolkningen i relieff så må man spørre seg hvorfor mange av de land som følger lovskolene ikke praktiserer kvinnelig omskjæring. Ett eksempel er Midtøsten; Jordan, Libanon, Irak og Syria, der de aller fleste ikke engang visste om at kvinnelig omskjæring eksisterte fÊr emnet begynte å få fotfeste i den offentlige debatten på 70- og 80-tallet. Videre er det viktig å være oppmerksom på att det er kun en liten del av muslimske kvinner som er omskjært, og at det store flertallet faktisk ikke er omskjært.
Utdannelse og kunnskap
Den tradisjonelle tolkningen av islam er bygd på holdninger og ideer som var gjengse på 800-1100-tallet i det området som i dag kalles Midtøsten. På samme sett som kristendommens teologi har utviklet seg så er også den islamske teologien i utvikling. Før 1950 fantes det ikke kvinnelige kristne prester i Norge. Tolkningen av Paulus uttalelse om at kvinner skal tie i menighetssamlinger (1. Kor. 14:34-35) førte til at kun menn kunne være prester i den Norske Kirke. Ved hjelp av en nytolkning utfra tid og sted så har den Norske Kirke i dag godtatt kvinnelig presteskap. I islam ser vi samme utvikling. Ved at man går til kildene isteden for å se på lovstiftningen fra tidlig islamsk historie så kan en nytolkning fÊre til att tolkningen passer til tid og sted. Det er også så at det er i nytolkningen av de islamske kildene som muslimske kvinner kan få sine rettigheter oppfylt.

Men det er bare med utdannelse og kunnskap som dette kan skje. En av årsakene til at kristne kvinner begynte å kunne være med i tolkningsprosessen fra midten av det tjuende århundre var jo nettopp att kvinner hadde fått tilgang til universitet og høyskole og det tilsvarende er i ferd med å skje i den muslimske verden. Et eksempel fra det afrikanske kontinentet er Senegal der man har drevet en intens informasjonskampanje om hvilken helseproblem den kvinnelige omskjæringen medfører. Man har også fått de lokale religiøse lærde med seg som offentlig går ut og sier at omskjæring ikke er en islamsk skikk. På denne måten har man engasjert lokale krefter og resultatet er at landsby etter landsby har besluttet å slutte med kvinnelig omskjæring. I Sverige finns det lignende erfaringer. Antropologen, Sara Johnsdotter, som forsker blant somaliske kvinner har sett at det er gjennom islam man kan få slutt på sedvanen. De muslimske lærde i Sverige er nå drivende i opplysningskampanjen mot kvinnelig omskjæring av somaliske jenter.

Et grunnleggende prinsipp i islams lovstiftning er at man skal ikke gjøre noe som fører til sykdom og skade helsen. Så er det derfor til og med tillatt å spise svinekjøtt om man sulter. Tidligere har man ikke vært klar over de problem som kvinnelig omskjæring fører med seg. I og med at man nu vet dette ved hjelp av utviklingen av legevitenskapen og helseopplysning så har det i prinsipp blitt forbudt i islam å omskjære jenter utfra de helseproblem som denne skikken fører med seg da det er en ren kjønnslemlestelse. Videre er kvinnens rett til seksuell tilfredstillelse fremhevet i islam. En klar skilsmissegrunn for kvinnen er mannens impotens og kvinnelig omskjæring strider derfor mot denne retten. Ved hjelp av nytolkning utfra en økning av kunnskap blir kvinnelig omskjæring, som tidligere har vært akseptert innen rammen for tradisjonell islam, uakseptabelt innen rammen for den moderne forståelsen av islam. Muslimer i Norge har ikke behov av å sette seg over den norske loven fordi Sharia i bunn og grunn er fleksibel og ser situasjonen utfra tid, sted og omstendigheter. At mange muslimer følger den tradisjonelle tolkningen av islam som kan, men i dagens moderne verden ikke alltid er, i samsvar med det samfunn som de opprinnelig kommer fra er uunngåelig derfor at tradisjonelle sedvaner ofte er sterkere enn religiøse forskrifter. Men med økt kunnskap om vad som egentlig står i Koranen og i profetens eksempel kan skadelige tradisjonelle praksiser og tradisjonell kvinneundertrykkelse bli utryddet.