Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.
Kvinnedagen

Kvinnedagen

  • 03.01.2010
  • Astrid Amina Tobi

Muslimske kvinner blir ofte redusert til offer og objekt i den offentlige debatten. Mange snakker om oss, mange har meninger om hva som er bra for oss.

Muslimske kvinner blir ofte redusert til offer og objekt i den offentlige debatten. Mange snakker om oss, mange har meninger om hva som er bra for oss. Det dessverre få som snakker med oss og lytter til hva vi har å si. Det er på tide at vi får tale vår egen sak. Derfor oppfordrer vi muslimske kvinner og menn til å demonstrere for kvinners rettigheter 8. mars.
Søndag 5. mars fra kl. 15 samles vi i “Det Islamske Forbundet” i Calmeyersgate 8 for å lage plakater.

Onsdag 8. mars samles kvinnene samme sted fra klokka 16.30. Det vil bli appeller, og enkel servering. Litt før kl. 18 går kvinner og menn til Youngstorget for å være med på 8.- marsarrangementet sammen med de andre.

Vi oppfordrer alle muslimer i Oslo til å være med på arrangementet. Vi oppfordrer spesielt de unge til å bli med. Spørsmål kan rettes til astridamina@yahoo.no. Ta også kontakt hvis du har lyst til å være med å lage mat eller plakater.
Her er et leserinnlegg som ble publisert i Klassekampen.

Slipp muslimske kvinner fri“
Du hevder du ønsker å forsvare demokrati og menneskerettigheter. Du er for likestilling, og har valgt ektefellen din sjøl. Jeg hører hva du sier, men jeg vet du ikke mener det.” Dette er holdninger muslimer møtes med i det norske samfunnet, og særlig hvis hun er kvinne. I likestillingens og kvinnefrigjøringens navn, og i påtatt eller innbilt solidaritet, framstiller europeiske forskere og bedrevitere muslimske kvinner som uselvstendige naut som ikke vet sitt eget beste.

Kvinnene skal ”reddes” fra islam. Fra undertrykkelse, voldelige ektemenn og klamme hodeplagg. Og sist men ikke minst skal disse stakkars kvinnene reddes fra seg sjøl. Kvinnene blir objekt og tilskuere når viktige spørsmål i livene deres diskuteres, og hvis de prøver å komme på banen blir de ikke tatt på alvor. De landene i verden hvor islam står sterkest er tradisjonelle samfunn, og mange rettigheter som norske kvinner tar for gitt er kvinnene fra disse landene fremdeles i ferd med å erobre. Å fortelle dem hvordan de skal tenke er å ta fra dem den selvstendigheten og selvrespekten de jobber for. Man vil redde dem fra ett dukkehjem for å plassere dem i et annet.

Kirsten Ketscher, professor i kvinnerett ved Juridisk fakultet i Oslo og professor i sosialrett ved Universitetet i København, sa til Aftenposten en tid tilbake at hun så på forbud mot å bruke skaut som en seier for likestillingen. For henne er altså et forbud mot selv å velge hodeplagg et uttrykk for kvinners rettigheter og likestilling. Dette innebærer at man enten regner med at kvinner som bærer skaut egentlig helst ønsker å gå uten, eller at de ikke vet sitt eget beste.

Hege Storhaug, som av en eller annen merkelig grunn har blitt via betydelig plass i Klassekampen i det siste, tar kaka når det gjelder å begå overtramp mot muslimske kvinner samtidig som hun hevder å kjempe deres sak. Lena Larsen og flere andre norske muslimer blir beskyldt for å ønske å innføre en islamsk stat i Norge. Det hjelper ikke at Larsen sier uttrykkelig at dette ikke stemmer, og at hun både ved sin forskning og ved sitt eksempel viser at hun er en lojal og aktiv medspiller i det norske demokratiet.

I en ”anmeldelse” av Nazneen Østrem Khans bok ”Min hellige krig” i Klassekampen 06.02.06 framstiller Storhaug Østrem Khan som en tilhenger av vold i religionens navn. Hun leser boka med lupe på jakt etter tegn på at hun egentlig skriver om noe helt annet enn det hun påstår hun skriver om. Selv ikke aktive, velutdanna kvinner kan man gi så mye kreditt at man tar det de sier på alvor. De er muslimske kvinner, og dermed vet Storhaug mer om dem enn det de klarer å si selv.

Det er på tide at de muslimske kvinnene får danse tarantella.

Astrid Amina Tobi