Lørdag, 19.10.2019 - 20. Safar 1441 h.

Første seremonihus for muslimske begravelser

Første seremonihus for muslimske begravelser

I en seremoni på Høybråten gravlund, ble i dag Nordens første seremonihus for muslimske begravelse erklært åpnet. Seremonien startet med at Grevferdsetatens direktør Kari Haaland Oseberg ønsket velkommen.

I en seremoni på Høybråten gravlund, ble i dag Nordens første seremonihus for muslimske begravelse erklært åpnet. Seremonien startet med at Grevferdsetatens direktør Kari Haaland Oseberg ønsket velkommen.
Ordfører i Oslo Erling Lae holdt deretter tale og erklærte seremonihuset for åpnet. Lena Larsen var invitert til å holde tale på vegne av Islamsk Råd Norge. Seremonien ble avsluttet ved Muhammad Ashraf, imam i World Islamic Mission, resiterte fra Koranen og ba en bønn for de døde.

Blant de tilstedværende var også representant for al-Khidmat, Norges eneste muslimske begravelsesbyrå. Han kunne fortelle at stedet allerede var benyttet og så langt fungerte i forhold til intensjonene.
Ordfører Erling Laes tale ved åpning av muslimske gravlund, Høybråten, 22. november

Det er blitt sagt at hvis du skal lære noe om et nytt sted du kommer til, skal du besøke gravstedene. De sier noe om familiebånd, holdninger , likhet og forskjeller – og de sier noe om menneskers savn, håp og tro.

Og fordi Oslo også er blitt muslimenes by der muslimer fødes, lever og dør, så har har vi, jeg hadde nær sagt selvsagt, også nå muslimske gravfelt på Gamlebyen gravlund, og her var vi tidlig ute: Allerede på 1970-tallet ble det første gravfeltet på Gamlebyen gravlund stukket ut med riktig retning mot Mekka, og ca 375 muslimer ble gravlagt der i perioden frem til 1998.

Men i 1998 ble det kjent at Jernbaneverket var i ferd med å utarbeide planer om ny trasé for Østfoldbanen, og minst et par av alternativene berørte den muslimske delen av Gamlebyen gravlund. For å unngå konflikt mellom jernbanetrasé og graver av ny dato, ble det besluttet å opprette et nytt, muslimsk gravfelt på Klemetsrud. Klemetsrud er gravplass bl.a. for Søndre Nordstrand, og som vi alle vet, bor det mange muslimer i denne delen av byen. Nå er ca 375 muslimer gravlagt på Klemetsrud, og det er behov for større plass.

For et par år siden ble det derfor besluttet å utvide tilbudet med nok et muslimsk gravområde, og denne gangen falt valget på Høybråten kirkegård, fordi det her var mulig å legge ut et såpass stort område at det antas å dekke behovet for en stund fremover, og også i denne delen av byen bor det mange muslimer. Området vi ser her har plass til ca 800 graver og i tillegg kommer en egen minnelund for dødfødte.

Under planleggingen av området har Gravferdsetaten hatt et godt samarbeid med representanter for Islamsk Råd Norge, og de kom f. eks. frem til at området skulle avskjermes fra resten av kirkegården med en tydelig hekk. Det ble videre drøftet hva som skulle til for å lage en fullverdig muslimsk gravplass og slik kom tanken frem om et sted for begravelsesbønn, og mulighet til å vaske hender og føtter. Seremonistedet er tegnet av Gravferdsetatens landskapsarkitekt Lise-Lotte Bjarnadottir, og er så vidt vi vet det første i sitt slag i Norden. Det et er faktisk grunn til å være stolt av. Men egentlig mener jeg at dette er en selvfølge, fordi det dreier seg om å vise en helt grunnleggende respekt i de forhold i livet der det er aller viktigst å vise dette.

Jeg vil takke Kirkelig fellesråd og særlig Islamsk Råd Norge for godt og lærerikt samarbeid. Lena Larsen har en stor del av æren for at vi er kommet hit vi er. Vi vet at stedet allerede har vært benyttet til noen gravferder, og håper at det skal bli til nytte for Oslos muslimske innbyggere, som i årene fremover vil utgjøre en større del av dem som gravlegges enn det de har gjort hittil.
Lena Larsens tale i seremonien
Kjære Ordfører, kjære direktør for gravferdsetaten, kjære representanter for Oslo kommune og gravferdsetaten, kjære alle medmuslimer

Et menneskes liv er som en dråpe i evighetens hav. Hvert menneske skal smake døden, står det skrevet i Koranen. Når hvert menneske skal dø er imidlertid ikke en tilfeldighet i følge islam. Livslengden blir skrevet av en engel mens det ennå er i mors liv.

Livet blir i islam ansett for å være en reise mellom to punkter: Reisen bør starte med kallet fra Gud, adhan, og avsluttes med menneskets bekjennelse som muslim. Adhan blir hvisket inn i barnets øre når det blir født. Trosbekjennelsen, den første av de fem søyler, skal mennesket selv si gjennom hele livet, og bør være det siste som sies før det dør. Målet for reisen er hos Gud: ”Vi tilhører Gud, og til ham skal vi vende tilbake” kan vi lese i Koranen. Dette er også hilsenen som kondoleres med overfor de etterlatte – som også samtidig er et gledens budskap til dem som er rammet av sorg over tapet av sine kjære.

Bønnen som bes for den døde er en illustrasjon på dette perspektivet. Den består av fire takbir, som betyr at Allahu akbar sies høyt av imamen. Etter den første takbir leses åpningssuren i Koranen; etter den andre leses hilsenen til profeten Muhammad og profeten Ibrahim; etter den tredje bes det for den døde; og etter den fjerde takbir bes det for hele det muslimske fellesskapet. Imamen hilser deretter, først til høyre så til venstre. Begravelsesbønnen er annerledes enn tidebønnene: Ingen bevegelser – den blir bedt stående – og mye kortere. Fire takbir og hilsenen as-salamu ’alaykum, ”fred være med dere”, er det eneste som høres – som en konklusjon på livet her på jorda.

Å følge den avdøde til graven og delta i begravelsesbønnen er en kollektiv plikt pålagt det muslimske fellesskapet. Det er ikke slik at alle må følge. Når noen gjør det oppfylles kravet.

Døden representerer ikke slutten, men overgang fra én tilstand til en annen. Mennesket slutter ikke å være menneske. Å begrave og be for den døde så fort som mulig etter at døden har inntrådt anses da også for å ta vare på og vise omsorg for den dødes menneskelighet.

Disse er rammene for anledningen til at vi er samlet her i dag. En ny gravlund er opparbeidet for muslimene, og vi har fått vårt første seremonihus. Seremonihuset er enkelt, etter islamske prinsipper. Det relativt enkle seremonihuset og gravlunden rundt det rommer imidlertid en lang og god kommunikasjon med gravferdsetaten. En rekke shariarettslige spørsmål skulle avklares i forhold til gravferdetatens virksomhet. Leder for imamkomiteen i islamsk Råd Norge, Mahbub Rahman har kommet med fatwaer på løpende bånd, og løsninger er funnet. Jeg vil også understreke at denne prosessen til fulle viste den islamske rettstenkningens fleksibilitet i møte med nye utfordringer. Jeg vil også løfte frem og berømme Gravferdsetaten for profesjonalitet og velvilje, og kalle samarbeidet forbilledlig.

Islamsk Råd Norge blir oftere og oftere kontaktet for assistanse med opparbeiding av muslimske gravplasser rundt omkring i Norge. Det henvises da til Gravferdsetaten i Oslo: Gravferdsetaten i Oslo som referanse for hvordan utfordringer løses og de faktiske løsninger som nå innehas. Jeg vil hevde at prosess og resultat er et godt eksempel på integrering av muslimer i det norske samfunnet.

Islamsk Råd Norge er takknemlig for arbeidet som er gjort, men vil samtidig peke på et tankekors i dagens opphetede debatt om muslimer og verdier: Er det bare etter at døden er inntrådt at muslimers menneskelighet er uomtvistelig? At det bare da er helt klart hva integrering dreier seg om, nemlig om praktiske løsninger? Dette er et tankekors og en utfordring til alle – muslimer og ikke-muslimer – minoritet og majoritet.